“A4- hva er det egentlig?”

Noen mennesker ønsker for alt her i verden ikke å skille seg ut. De ønsker å gli inn, blande seg med mengden, få så litt fokus som overhode mulig. De er lykkelige med et A4-liv. Jo vanligere- jo bedre.  De rette kantene, stive rammene, og likheten med de andre gir en trygghet de ikke for noe i verden vil vekk fra..

For andre er A4 et skjellsord nærmest..
De vil for enhver pris bryte ut av disse rammene… Rettheten, likheten, gråheten og tryggheten skal utfordres på alle bauer og kanter, og ønsket om være minst mulig lik noen er ganske tydelig..Verden skal utfordres, grenser skal sprenges..

 

Men så kommer det litt paradoksale i det hele..
For selv om man skulle ønske å være A5 eller A8 eller en helt ny og “vill” A- form, så kan du nesten være sikker på at noen har funnet DEN formen før også.

 


 

De freske, freidige, og rebelske i samfunnet, med meninger på tvers og lilla hår, som lenker seg sammen for å redde regnskogen, de blir i mange sammenhenger samme formen de også.. Mulig de redder noen regnskoger og setter fokus på viktige saker. Men så lenge DE OGSÅ søker innenfor begrensede rammer, SINE begrensede rammer, sitt eget A-format, så blir det ingen nytenkning.  Og kanskje ingen revolusjonerende redninger av hverken det ene eller det andre..

A4- arket har bare fått en litt annen farge…Men likheten med en haug andre er fremdeles der..
Ønsket om å tilhøre en gruppe, finne sin identitet og å kjenne samhold med noen er nok større i mange sammenhenger,  enn å være så himla grensesprengende. 

Kanskje er det rett og slett en del typiske ved det å være menneske – å få kjenne samhørighet og likhet med noen.
Uansett fargen på A4-formatet… 😉

 

 

Dette var et svar på utfordringen fra Kristin.blogg.no– som hun la ut tidligere i kveld på bloggen sin: “A4- hva er det egentlig?”

 

#a4

27 kommentarer
    1. Kristin: Jeg MÅÅÅÅ jo være med, hvis det er noe som trigger noe i meg..Og dette har jeg jo masse meninger om 🙂 Og tegningene klare 😀

    2. For et fantastisk og reflektert innlegg om temaet 😀 😀 😀 Så utrolig glad for at du ville låne meg dine tanker om dette – TUSEN TAKK!!!!

    3. S: Ja, det går jo ikke bare på ytre ting, men det VISER seg ofte i litt ytre ting, som klær, hus og annet.. Men det gjelder like mye indre ting og meninger, og hvem man vil identifisere seg med. Vel, jeg har ikke noe ønske om å skanne rumpa mi, verken i A4 eller A3, ikke i A5 en gang, men ellers kan jeg gå litt på SIDEN av formatet, med andre ting 😀

    4. Mia: Det er akkurat det jeg mener, gruppen går utenom samfunnest normer, men er en egen gruppe med sine rammer, så HELT bare individuell uten NOEN rammer er vanskelig å være 🙂 Ha en fin kveld Mia <3 Klem <3

    5. La også ved en kommentar på Kristins og så så jeg du skrev på din; et fengende tema synes jeg og vi tenker på format – det gjorde jeg også. tenker litt billedlig rundt det; hvordan vi ser ut og mot hva betyr for vår identitet…som feks at ingen zebra har like striper, sånn er vi kansjke. Jeg føler meg a4 fordi jeg igjenkjenner så mye i så mange…men hva jeg føler spiller ei rolle om folk ser på meg o gir sin mening selvom sier jeg er eller ikke a4…det er jo bare ord; men ord ekke bare bare fordi det speiler av seg noe til oss og fra oss. jeg kan feks fotoscanne min rompe på kopimaskina på jobben på a4…eller en diger på a3…er det a4? Nei. da er jeg gal. men kansjke de er gale som ikke gjør det fordi de egentlig vil…ha! Lets copy that ass and prosper

    6. Så sant! Er vell litt av flokkmentaliteten til oss mennesker som gjør at vi gjerne draes imot “en gruppe”. Den gruppen kan gjerne være utenfor samfunnets normer, men forsatt er det dog en gruppe med egne rammer. Ha en kjempefin dag!

    7. Skumle greier å skille seg ut for de fleste, men allikevel så var nok alt mer A4 før i tiden. Jeg synes fler og fler er flinke til å følge sin egen vei, uavhengig av hva andre mener er rett og galt 🙂
      Flott skrevet Frodith <3

    8. Veldig mange spennende tanker her. Vi er vel flokkdyr og vi søker tilhørighet på en eller annen måte. Det er et urinstinkt tror jeg – for den som står alene og er utstøtt av flokken blir jo på mange måter ekstra sårbar. Jeg synes det er godt de gangene jeg klarer å stå opp for noe jeg mener er feil uten å “Måtte” ha noen å støtte meg til. Noen ganger er “alle” enige om at noe bør taes opp (F. eks med “ledelsen”) – men når det blir alvor så er det mange som trekker seg.

    9. Så klokt å reflektere litt av og til, Frodith. Du har en skattekiste av anlegg inni deg. Jeg sender videre skriften som står på kjøleskapet mitt: “Du er verdifull”! Ha en god oktoberdag idag i Bergen!

    10. Vi vil vel alle høre til et sted, enten det er her eller der. Å finne en helt unik stil som ingen andre har tror jeg ikke er lett. Flott skrevet. Ha en fin søndag! 🙂

    11. Jeg har lurt på den betegnelsen selv. Ikke føler jeg meg såkalt A4, og ikke har jeg noe ønske om å skulle være sånn eller sånn for å gli inn. Det som fascinerer meg når jeg for eksempel er i storbyer som London, hvor man kan studere folkelivet, og finne at folk kler seg i nøyaktig hva de vil…enten det er noe formelt, eller noe som man selv aldri ville drømt om å iføre seg.
      Det er ikke ofte man ser det her til lands. Men det blir jo sakte men sikkert mer av det her også.
      Det er et par jeg av og til ser gående sammen. Det er mann og kvinne, samboere. Deres klesstil ligner ikke på noen annen jeg har sett. De vekker oppsikt. Men det er utrolig gjennomført. Jeg hadde aldri fått til noe sånt. Men tøft og stilig er det faktisk. Da snakker vi om å gå utenfor A4 rammene da 😉
      Jeg synes det er kult <3
      Fint tema å ta opp. Det engasjerer mange 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg