Fanden spiser fluer, men jeg spiser kake… ;-)

Heldigvis har jeg ikke gitt meg selv eller noen andre der ute i verden noe løfte om at jeg skal være flink til å trene. Dvs jeg har vel egentlig kanskje lovet meg selv det, at jeg må begynne igjen, å trene, fordi det er bra for kroppen min, ryggen min og spesielt fordi jeg liker å kunne løpe til trikken uten å måtte kaste opp.. Så jeg har egentlig lovet meg selv å gjøre det.. Men jeg sa aldri da noe om NÅR det skulle skje.. Når alle snakket om nyttårsforsetter, satte jeg ikke opp trening som noe nyttårsforsett… Egentlig så bestemte jeg ikke noen nyttårsforsetter i det hele tatt, men jeg sa at jeg “har en plan”, som Egon Olsen ville sagt det.. Noen små ting jeg har lyst til å gjennomføre i løpet av året, og det eneste som jeg egentlig  kanskje har LOVET litt utad også, er at jeg skal ri på en hest.. Og det er fordi jeg mener jeg må pushe grensene mine litt, hoppe litt ut av komfortsonen, og gjøre noe jeg virkelig ikke tør. For det er så deilig etterpå, å mestre noe man ikke har mestret før.. Så heste-ridingen skal gjennomføres, nærmest som et nyttårsforsett, og det skal jeg nok få til.. før desember 2013…

Trening derimot har jeg som sagt ikke lovet andre enn meg selv, langt inne i der et eller annet sted. Og jeg har begynt også jeg.. Med friskt mot, gikk jeg i gang med tre økter i uke 1.. Null i uke 2…  Ikke fordi jeg er lat.. men fordi det kom så fryktelig mye i veien. Jeg KAN JO IKKE trene alene, selvfølgelig.. Og når treningskompisen bakker ut, så er det jo nærmest sirup både i rumpe og sko.. Det var så mye som måtte gjøres som var mye viktigere… Kjøpe dunkåpe , fordi det var så kaldt ute.. Kjøpe dunkåpe fordi det var så kaldt ute…. Kjøpe dunkåpe fordi det var så kaldt ute… Unnskyld, NEI,  tastene har ikke hengt seg opp her… det var faktisk sant.. Det VAR jo veldig kaldt da, forrige uke… og uten jakke er det jo umulig å komme seg til treningssenteret uansett… Så tre dager gikk SIKKERT med til jakten på varm jakke..

Og så kom uke 3, denne uken, og denne uken skulle alt settes igang igjen, i forhold til treningssenteret.. Jakka var nå i hus, og kunne ikke brukes som unnskyldning lenger.. Treningskompisen var tilbake på banen, så kunne ikke skylde på henne lenger heller.. Så i går var det avtalt trening. Og jeg hadde bare IKKE lyst på morgenen. Men har jeg bestemt meg for noe, er det ikke lov å trekke seg… Inni hodet mitt er det en regel… Ikke lov..  Det er for feigt på en måte.. Trekke seg.. Barnslig.. kall det hva du vil. Men jeg  gjennofører det jeg har bestemt meg for… Så lenge det ikke er noe som gjør at det blir HELT umulig..Arbeidsdagen var unnagjort, og jeg hadde nesten tatt på meg skoene,og den hersens nyanskafne jakka, og var NESTEN på vei ut gjennom dørene på jobben med nesa mot treningssenteret, nesten….. Da fikk jeg plutselig se undervisningsinspektøren som så veldig hemlighetsfull og rar ut med en blomsterbukett i armene… Og DA  kom jeg  på at det var OBLIGATORISK kakespising for rektor akkurat den dagen, hun fylte år og skulle feires etter jobb… Og det hadde jeg HELT glemt.. Så da måtte jeg bare bråavlyse treningsavtalen med min venninne.. Ikke fordi at jeg hadde mer lyst til å spise stor, saftig bløtkake, med herlig krem og gnafsende strøssel på,  enn å trene kondis på tredemølla. Nei, fysj-a-meg.. Det var heller ikke pga min manglende treningslyst på morgenen, at jeg avlyste.. Nei, det hadde ingenting med saken å gjøre.. pøh! Ikke kom med sånne beskyldninger.. Det var kun fordi det var helt forventet at jeg var tilstede på kake-orgien, og jeg var livredd for å få sparken, så måtte bare stille opp… Men i ettermiddag.. DA skal jeg trene da..  😉

 Har du noe god plan for fredagen eller helgen? Trening? Kakespising? 😉

“Du er favoritten min..”

Tenk om noen sa det til deg eller meg.. Bortsett fra kjæresten, familie eller din bestevenn, hvem er det som sier sånn til en? Og ville det være sunt, om vi fikk høre det i tide og utide? Vel, disse  eller dette som jeg nå skal trekke fram, vil verken bli høy på pæra eller trekke det fram i tide og utide, for å hevde seg. De vil aldri få vite det, men jeg vil vite litt mer om DEG kanskje 🙂 hvis du skriver en liten tilsvarende liste i kommentarfeltet. Så her kommer en liten liste over favoritter av ymse slag: 

Favoritt-mann: Kjæresten min

Favoritt- farge: Turkis og blå-grønn

Favoritt-skuespiller:  Robert Carlyle

 Faovritt-skuespiller, dame:  Angelina Jolie, Dakota Fanning (ung men lovende :-))

Favoritt-trening: Svømming 

Favoritt-hobby: Strikking, foto, blogg (klarte ikke velge en..)

 

Favoritt-plagg: Denne sommerkjolen (kan det snart bli sommer nå??!!)

 

Fovoritt- komi-serie: Big-Bang Theory

Favoritt-sjokolade:  Lindts “mørke” sjokolade med hav-salt

 

Favoritt-land: Skottland 

SÅNN! Det var dagens lille liste 😉 Andre favoritter kan nok dukke opp ved en senere anledning..

 

Har du noen favoritter av noe slag? 

 

Stor dame, lite “hus” og store drømmer..

Hvis du har vært inne på siden min før, vil du se at jeg er ingen liten dame. Jeg er nesten 180 cm høy. Helt passe, i mine øyne.  Leste du innlegget mitt i går, så du at jeg var en stor baby også, 5, 5 kg ved fødselen. Kjente meg STOR gjennom hele barneskolen.. da begynte det å flate seg ut.. de andre kom etter.. Mange av de hvertfall. I voksen alder har jeg vært akkurat passe lang, så akkurat passe at jeg kunne tenke meg å begynne med høyhæla sko innimellom, men som jeg har skrevet i innlegg tidligere, så fikk jeg jo aldri øvd på dette i ungdomsårene.. Da jeg var 168 cm  i 7. klasse, og guttene knapt hadde  rundet 150 cm.. Du snører ikke på deg høyhælte støvler da, og stolprer omkring.. Nei, man synker sammen i ryggen, og står og lener seg på hoften for å prøve å se LITEN ut.. Helt fånyttes selvfølgelig..  Så selv om jeg som voksen fikk meg en mann på 190 cm, så var toget gått for høyhælte sko gått… De er kun til sittebruk.. 

Og sitte det gjør jeg jo en del.. men sittingen her i huset skjer ikke i store møbler må du tro.. Vi bor i en liten leilighet. Akkurat passe for oss to. Men den er liten. Små rom og få rom. Altså blir det man møblerer med også smått. Stolene er selvfølgelig ikke som hos den minste bjørnen i “Gullhår og de tre bjørnene”.. Neida, de er store nok til å sitte i, passer til rumpene våre, og vi kan ha besøk av folk over 130 cm. Vi har ingen 11-seter, men en liten treseter, et lite stuebord, tynne, smale dvd-hyller, en STOR tv, og spesielt SMÅ bilder til å pynte de små vegg-flatene rundt i huset. 

Men de små bildene vi har, viser for meg store minner og store drømmer om nye eventyr 😉


Disse bildene av sauene og den lile fuglen, er keramikk fra fantastiske Island som jeg var på i 2011, med søsteren min. Drømmen min er å resie dit snart igjen, og muligens ri på en islandshest.. selv om jeg er livredd hester.. Jeg har jo lovet her på bloggen at jeg skal ri i løpet av året, så det bør være nok spark i rumpa til å ta en Islandstur igjen også 🙂 og ri og bade i den Blå lagune.

 

 Og disse små bildene under her er fra vakre Skottland. De er kjøpt i Edinburgh, hvor jeg var med kjæresten min i 2010. Vi har også vært i Glasgow, og jeg har stor lyst til en liten by kalt Oban, til sommeren.


På jakt etter Loch Ness monsteret…


Frodige elveområder i Edinburgh 🙂

Så man trenger ikke stor leilighet, selv om man er en stor dame med store drømmer om en flott sommer 😉 Man må bare skaffe seg små visuelle påminnelser om de store minnene 🙂

Jeg vil gjerne til både Island,Skottland og langt opp på Galdhøpiggen når det lysner ute…

Har du lagt noen små-planer for sommereren? Hvor? 

Trollet som ville ut på eventyr…

Det var en gang et godt og snilt troll som het Ideatroll. Hun bodde langt inne i trollskogen, der veien deler seg mot alveland i øst, og mot risenes og kjempenes land i vest. Trollet levde godt og var som troll flest fornøyd med livet..Men rett som det var, fikk trollet en mulighet til å reise på eventyr,  til landet” Langt av sted”, hvor dagene var lyse lenge, og ikke minst hvor det var varmere enn i troll-skogen.. Og det kunne være godt for en trollkropp, som trenger solens varme stråler, kanskje mer en troll flest .. I tillegg skulle hun der blogge fletta av seg, og det er jo godt for både troll, folk og fe.. .Men for å få gjennomført denne reisen måtte hun gjennom noen  hindere, slik det ofte er i eventyr.. Hun måtte komme opp på ei liste over finalister, og da det var gjort, var det jammen neste utfordring som sto for døra. Hun måtte øverst på lista. Og for å komme seg dit, var det ikke nok å kappete med Askeladden, eller slå en froskeprins ned i støvlene, og så bare klatre opp der… Nei, hun var avhengig av stemmer i fleng., for å klatre på denne listen.. De måtte komme inn via Facebook.

Siden ikke DENNE prinsessen her er på Facebook selv, er mitt lille bidrag til å skaffe Ideatroll sine stemmer, dette lille eventyret eller innlegget om du vil… Gå inn til Trollet, og se hvordan dere skal stemme 🙂 

 

Ha en fin kveld videre 🙂 

 

For noen flere år siden…

Jeg skrev for en ukes tid siden et lite innlegg om hvordan livet var, og hvordan jeg så ut for 20 år siden.. Vel, i dag befinner jeg meg i barndomshjemmet mitt. Her vokste jeg opp, litt landlig, med humler som suste om sommeren, og med rimfrost i håret, og tunga som satt fast i gjerdet, på utsiden av huset, om vinteren. Her er det beinkaldt, helt inn til margen, også i dag.. Jeg har rotet rundt i mammas skuffer..Ikke at hun er så veldig glad for det, så jeg ga meg fort.. Men dette bildet står fremme, og det får meg til å undres litt på hvor gammel jeg EGENTLIG er. NÅ. Dette er jo sånne bilder vi så av VÅRE foreldre…Svart-hvitt, nærmest hornbriller, og skikkelig frøkenlook, lærerlook, allerede da..og jeg er bare ca 4 år her. Er det mulig? Mamma har strikket kjolen jeg har på, hun ville gjerne at jeg tok det med i innlegget :-), i bomull, ikke ull, som vel også var en hit på den tiden… fæl stikkete ull.og som du ser av bildet under, strikket og stikkete ull måtte til når man skulle ut å måke snø.?. For det var jo snøskavler ut av en verden, jeg husker de var kilometer høye.. eller var det bare fordi JEG var så liten.? At det føltes sånn? Vel, liten har jeg aldri vært.. kom til verden 5, 5 kg! Så på den tiden VAR snøen høy, og krevde en diger unge i ulldress til å ordne opp. En diger unge på 2 år 😉

Jeg blir her ute i kulda i dag. Skal du gjøre noe hyggelig i dag?

“Talenter besøker Frodiths Scene “

 

 
Tenker du hører trommevirvlene nå, det bankes og slås, trompetene har nettopp spilt en fanfare, og nå setter trommene i gang.. Og ut kommer jeg, jeg er konferaniser.. Jeg har litt nerver, det har jeg alltid når jeg står på en scene. Men jeg har svelget alle sommerfuglene, og bestemt meg for at jeg skal gjennomføre dette på best mulig måte, med lyset litt i ansiktet, for snart er det DERES tur 🙂 Jeg var talentspeider i går, og mange kom med sine talenter inn på siden min. Og det synes jeg er strålende!! At folk setter seg ned, og tenker litt gjennom hva man er god til, for faktisk å kunne sette ord på det, rose seg selv litt. Jeg synes det er superflott!! Vi har mange ting vi er flinke til alle sammen, og det bør komme fram i lyset. Av de som kom innom, var nok folk litt beskjedne, jeg er sikker på at alle som en har flere ting de er gode på, at de har flere talenter, men her kommer noe av det de besøkende hos meg er gode på.

Jeg tar på meg konferansierhatten, konferansierfrakken, tar mikrofonen i hånda og rusler med små skritt ut til de som står og venter og ser på…. TA-DA!!


“Kremt-kremt… Ja, hei- jeg er da konferansier her i dag… Og jeg vil gjerne få presentere noen nydelige talenter jeg har funnet 🙂 Alle kan vi forskjellige ting.. Det kan være alt fra å spise med pinner med føttene, til å regne i hodet fort. Noen er flinke til å organisere, og andre er flinke til å ri eller til å klippe hår.. Det som vi alle kanskje kan øve oss litt på er å bli flinkere til å skryte litt av oss selv. Av mine folk her i dag er det mange forskjellige talenter, og det blir ikke kåret noen vinnere. Her er alle vinnere i dag, som en ekte politiker eller lærer ville sagt 😉

Først ut på scenen er:
 

Kjerstisandnes – Hun er flink til å se alle barna i barnehagen der hun jobber, og kanskje spesielt de som er litt usynlige og stille, de som trenger en klem, de som kanskje ikke alltid blir sett.. Og hva skulle vi gjort uten voksne som så disse barna spør jeg? Det er et kjempeviktig talent Kjersti. Og i tillegg, og her har jeg tatt meg den frihet og nevne noe hun glemte å nevne selv: Hun er helt rå på å skrive hysterisk morsomme morgeninnlegg. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Dynene er ikke lenger så attraktive etter at jeg oppdaget “Kjerstis morgenskriblerier”. ….og inn på scenen kommer så:

Lady August: – Hun har   talent for å leve seg inn i en melodi og finne historien melodien forteller henne. Og hun synger i band, så det kommer godt med. Hun synger sårt og tøft og flott i bandet “In August”, så besøker dere henne, vil hun sikkert synge litt for dere. Også her tar jeg meg den frihet og nevne et talent hun ikke har nevnt selv, hun lager skikkelig morsomme tegninger, med fine uttrykk, som får meg til å applaudere høyt alene for meg selv….. Flott, litt applaus for de to var helt på sin plass 🙂  Neste inn på scenen er en fiott dame:

 Inneuteferdig: – Her er først en dame som er flink til å orgaisere og fordele de ressursene hun har tilgjengelig. Hun visste ikke helt selv om det var noe talent, men det må det jo være, for det er ikke alle som har denne egenskapen, men den har hun 🙂  Hun får ting unna på denne måten. Noe hun ikke har nevnt som et talent, men som jeg vil nevne er at hun tar fine bilder, om det er med mobil eller kamera, ser ut til å ha et godt blikk for motiver.  En veldig hyggelig dame å bli kjent med 🙂    

Rett etter inn på scenen med tigerdress og en morsom hund kommer:  

Nemi Rebella _  – Denne damen har klart mange talenter. Men det hun trekker fram selv er sin talenter på den kreative siden, tegning og maling. I tillegg har hun en egen evne til å klare å se det positive i ting, selv i de negative tingene.  Hun er en mester til å tegne, nydelig OG morsomme tegninger/ tegneserier utifra konferansierens øyne. Tar dere en titt inn får dere noen herlige smakebiter lagt ut på mandag.

Vår eneste mannlige deltaker har ingen blogg, men

HELGE, som er neste deltaker på scenen,  er flink med ord og med penger, og det er helt klart et talent., som noen bare har og andre ikke. Han  har et eget talent for sysler som Scrabble og kryssord. Han skriver ofte lange og gode kommentarer til oss bloggere. Og leser tydelig godt igjennom det han leser.Han har ingen egen blogg, så hvis dere vil lese hva han skriver, så må dere følge nøye med i kommentarfeltet 🙂

 og her kommer

Cassandraen : Hun er flink til å lage fine dekorasjoner av blomster! Hun er  ganske flink til å synge og veldig god til å lytte. I tillegg framhever hun sin gode tålmodighet 🙂 Noe hun ikke har nevnt, som jeg vil fremheve i tillegg er at hun er god til å skrive, hun klarer å fågodt  frem hvem hun er gjennom bloggen sin, hvertfall føles det sånn for meg, som ikke kjenner henne DER UTE,bare her inne 🙂  Vi vil antagelig i løpet av våren få se noen fine blomsterdekorasjoner inne hos henne, så det kan være lurt å ta turen inn der 🙂

 En annen som kommer inn på scenen her med raske skritt er :

Casahappy:  Hun er veldig god på dette med farver og sammensetninger av farver. I tillegg er hun god på  Sudoku! Og hun  er kjenpeflink  på dette med å finne flotte ting til en billig penge. Dette er flotte talenter å inneha. Og veldig nyttig i tillegg nå som hun pusser opp. Jeg vil i tillegg som konferansier fremheve hennes herlige humor, og snedige måte å si ting på både i kommentarer og i egne innlegg. Jeg har ledd mye av hennes krumspring 🙂

Støvkorn kommer slentrende inn på scenen fra naboblokka..Hun er  god til å vise omsorg, og har ett godt utviklet  talent for humor og det  å være effektiv. I tillegg er hun en problemløser. Det hun ikke nevner selv, er at hun er skikkelig god til å skrive, og at det er noe hun har lyst til å holde på med MYE 🙂 Dette er et helt tydelig talent hun har i mine øyne, bare se selv. 

 Sist men ikke minst har vi inn på scenen, full av smil og latter:

Trille Hun er  god i språk , både norsk, engelsk, tysk og fransk. Dessuten har hun et stort talent for  å være positiv og å være ett omsorgsmenneske. I tillegg er hun  ganske god til å sy,, og vil gjerne leve litt av dette en dag tror jeg 🙂 I konferaniserens øyne, er hun verdens mest blide og sprudlende og dessuten er hun god til å enspirere folk innen feltet trening .

Dette var dagens talenter som besøkte Frodiths Scene, håper det har vært en hyggelig opplevelse. Nå gir vi de alle en applaus!! Det var tøft og koselig at de stilte opp, da jeg jaktet på talenter, selv om de sikkert ikke visste at de skulle på scenen i dag 😉 ” 

Bukker, neier, legger fra meg mikrofonen og går ut.

Ha en fin dag!! 

 

 

Talentspeider…

I dag er jeg litt talentspeider. Jeg er ute etter å høre hva du er god til. Mange har ting de kanskje kan, som de ikke er så bevisst på. Litt mer skjulte talenter, som trenger hjelp til å komme fram. Trenger noen til å oppdage dem. Og jeg er altså ute etter å kanskje hjelpe til…om jeg kan 🙂 Har du et talent, så skriv de gjerne i kommentarfeltet, og jeg vil gjerne lage litt blest om det. Man trenger sine tilmålte sekunder i rampelyset, gjør man ikke? Og om det så bare er en liten dag hos Frodith, med hennes minimale leserkrets, så er det da vel verdt noe likevel? 😉 Alle har noe de er god til, det gjelder å tørre å ta det fram, skryte litt av det, og bli seg det litt mer bevisst. Det kan være lite eller stort. Noen er råflinke til å synge. Andre er flinke til å tegne. Noen er gode til å ta flotte naturbilder, skrive fengende engasjerende innlegg, som suger deg inn, og noen kan lage blomsteroppsatser eller strikke spennende ting til famile og venner. Kanskje noen kan ta tærne bak ørene, eller plystre nasjonalsangen baklengs. Her er det bare fantasien som setter usynlige og dumme begrensninger. For vi er alle fulle av talent, og her på min scene kan du få lov å snakke om det,vise det fram og skryte av det. Dette er ikke “Norske talenter”, men “Talenter besøker Casa Frodiths” eller noe sånt. Her er altså dagen for ANTI-JANTELOVEN, man kan skryte vilt og uhemmet av uansett talent man har. 

Jeg begynner. Det er ikke så mye som jeg er veldig bevisst på at jeg er VELDIG god på. Strikke kan jeg jo, men er ikke noe spesielt talent på det område tror jeg. Det samme gjelder foto. Liker å holde på med det, og kan få til noen fine bilder innimellom, men det er mest flaks fordi alt går på automatinnstillinger og er ikke min fortjeneste. Men det jeg VET jeg er god på, og som jeg er VELDIG god til også er jobben min. Jeg er GOD i tegnspråk, og jeg er en VELDIG god lærer. Det å finne fram de riktige “nøklene” inn til de ulike barna er mitt talent. Det vet jeg inni meg, jeg har fått tilbakemeldinger fra foreldre og andre lærere, og jeg ser elevens både glede og klare tydelige framgang etter jeg har satt igang med “nøklene” mine. Jeg SER de lærer. Så da kan jeg si at dette er mitt talent. Under følger en liten visning av bokstavene:

L-O-V-E 

på tegnspråk. Tegnsrpåk består for det meste av tegn for hele ord, og engelsk skiller seg fra norsk. Men av og til staver man, navn, forklaringer, eller for å lære bort nye ord f eks. I tillegg var det enkleste å vise dere tegn for bokstaver på foto, for tegnene ellers er i beveglese, og jeg  har ingen talent i forhold til dette  med film ennå her inne ;-)Sorry..


 L

V


E

Så, nå har jeg gitt deg litt L-O-V-E, nå kan du vel fortelle meg: 

Hva er ditt talent? Hva synes du at du er god til?

Svanehals-klubben

Da jeg gikk på folkehøyskole i 1985, 19 år gammel, startet jeg en svanehalsklubb. I min familie er vi velsignet ELLER forbannet ? med rimelig lange halser.. (Du har ennå ikke sett bilder av samlingen svaner frra familien min..) Jeg startet derfor en klubb, hvor jeg var sjefssvanen, og diktatorisk bestemte regler og kriterier.. Vel, det var jo ikke stort vi foretok oss i denne klubben, bortsett fra å ha lange halser. Men det å få VÆRE MED i klubben var selvfølgelig gjevt (ha-ha). Man måtte ha minst 12 cm lang hals, for å komme gjennom nåløyet.. målt fra nederst i halsgropa og opp til undersiden av haka.. Det ble mange rare målemåter foretatt på de ulike rommene, for å få lov å være medlem i Svanehalsklubben.. Men en ting var ubestridt: Jeg var sjefssvanen,med mine 14 cm (tror jeg :-D) 

Stort sett er det helt flint å ha en lang hals. Jeg er jo lang ellers også, 178 cm, så stort sett står det i stil med resten.. Og det kan være greit å strekke hals litt, for å få øye på ting i omgivelsene osv. Men på ET område er det stort sett en forbannelse med lang hals.. I  vasken hos frisørsalongnene.. Jeg har tenkt på det mang en gang,når jeg ligger i de vaske-stolene,med halsen nærmest KNEKT over servanten..:2 “Det er ikke bare fordel å være svane-sjef”  Noen ganger må jeg holde litt i hodet eller halsen, for å holde den oppe litt, den blir så veldig lang og så brukket på en måte… en halsknekt svane.. Og i dag minnet min søster meg på, hvilken forbannelse som ligger over oss. Hun hadde nettopp vært og blitt “vingeklippet”,neida… bare litt stuss på håret faktisk.. Men hun hadde altså ligget der med forstrukket hals, og tivholdt på den, for at den ikke skulle forsvinne ned sluket.. Dett er helt klart noen ulemper å tilhøre Svanehals-klubben også 😉


Søsteren min og meg på vei til frisøren 😉
 

 

UKENS..

Hvordan har din uke vært? Eller din måned? Noen blogger har et månedllig innlegg, hvor de oppsummerer og lager en liten “kåring” av månedens det-eller-det En god ide synes jeg. Støvkorn har en sånn oppsummering, og den likte jeg godt. Allikevel tar jeg en egen liten variant her,” UKENS – det-eller-det-sånn-eller-sånn” er i gang…. Og det er ikke sikkert jeg gjør det mer enn denne ene gangen… Men det er godt å sitte sånn å tenke gjennom litt, hvordan uken har vært..

 Ukens artigste overraskelse på” blokka” (les: bloggen) her::  Mimmimor som kanskje noen av dere kjenner, har jeg vært bloggvenn med en måneds tid, og vi har vært jevnlig på besøk hos hverandre, og blitt litt kjent. Jeg har fått veldig  sansen for den damen 🙂 Etter en liten samtale litt fram og tilbake her om dagen, på hennes blogg, så viser det seg at vi har gått i samme klasse i 3 år, på lærerhøyskolen!!!  og vi kjente ikke hverandre igjen 😀 før vi begynte å prate litt mer her inne.. Det var veldig moro å finne ut 🙂

Ukens “højdare”: Søsteren min har bestilt billetter til oss på musicalen: My Fair Lady i Oslo i februar. Deilig å ha noe å glede seg til 🙂

 Ukens snilleste: Ideatroll, men det er mellom oss hvorfor 😀  Det var en veldig snill tanke Trollet 🙂 Takk.

Ukens innlegg: Tanjaravn hadde et herlig innlegg om spørsmål rundt bloggere, og hvem vi virkelig er. Herlig og engasjerende innlegg, som satte i sving mye tanker hos forskjellige og engasjerte en del folk. Tanja er en herlig blogger, som har mye forskjellig i innleggene sin, både alvor og fjas, og jeg liker og mener  begge deler er viktig. Humorinleggene hennes har ofte en edge de også. Og alvoret kan presenteres på humoristiske måter. Hun er allsidig, og jeg liker henne bedre og bedre jo mer jeg blir kjent med henne 🙂

Ukens kommentator: Cassandraen legger alltid kjempekoselige kommentarer hos meg, og vi har ofte mange lengre samtaler i løpet av en dag. Kjempekoselig 🙂 Jeg har bare kjent henne en måneds tid, her på blokka, men hun virker som en positiv, engasjert og flott jente 🙂

Ukens kjipeste sjokoladeopplevelse: Mørk sjokolade 88 % kakao. Smaker helt tørt, snurper nærmest sammen munnen og er ingen godis-opplevelse.. Men klarte likevel å kjøre i meg en bit etter bit en onsdagkveld, i mangel av noe annet….

Ukens deiligste sjokoladeopplevelse: Lindts “liksom-mørke” sjokolade med havsalt 😀 Det er sjokoen sin det 😉 Lørdags-nytelse. 

Ukens varmende kommentar:  Denne var anonym, men det var utrolig å hyggelig å få uansett hvem som skrev den:”.. Så koselig av deg <3 Du er en varm og omtenksom person. Og det er en egenskap du skal være stolt av !!”

Ukens treningsøyeblikk: Fysj! Kan ikke skryte stort der denne uka, ikke vært og løpt noe, men har gått to ganger hjem fra jobb denne uka, og det er 1,5 time å gå, så LITT har jeg jo trent…

Ukens sinteste: Det var vel meg det, på trikkeholdeplassen, da trikken kjørte fra meg.. GRRR…. ( hvis du er her inne for første gang, les “Sint løve på trikkeholdeplassen”…)

Ukens gledes-beskjed: Min venninne har fått baby, og nå er de klare for å ta i mot litt besøk, så jeg skal se verdens søteste nurk snart 🙂 

 

 Har du hatt noen gode Ukens-øyeblikk, i løpet av uken?

Angrer du?

Angrer du på noe? Jeg er muligens litt rar, men jeg har bestemt meg for at å se for MYE bakover, er ikke noe stort poeng. Så klart i mange sammenhenger er det hyggelig det, sitte og mimre litt og tenke på hyggelige ting man har opplevd, og ta med seg de minnene videre i livet. Det som det har kommet noe godt ut av. Det er fint å kunne ta med seg disse tingene videre og bygge nye minner i tillegg. Samlet vil disse minnene kunne  gi en følelsen av at livet kan være en dans og deilig å leve. Men hva med de negative tingene, det som ikke var så bra? Skal man også ta med seg det videre? Det man angrer ? Da er spørsmålet litt også, er det noe å angre på? Jeg angrer nesten ikke på noe jeg har gjort. Og det er ikke for at jeg aldri har gjort noe “angre-bart” om dere forstår det uttrykket.. Jeg har sikkert gjort ting andre synes jeg virkelig kunne angret litt på.. Men jeg er vel mer sånn at jeg mener at de tingene jeg har gjort her i livet, ofte har vært tenkt gjennom- utifra det ståstedet jeg var på DA. Og om jeg da hadde andre måter å se ting på, så gjorde det muligens at jeg gjorde valgene anderledes DA enn jeg ville gjort NÅ.. Men det betyr ikke at det er noe poeng å se tilbake og fordømme den man var da, eller å skulle sette seg ned å ANGRE noe som helst. Nye år, annen erfaring, nytt ståsted. Jeg ser meg ikke tilbake, og sitter med en bitter-emmen smak over ting jeg har gjort. Hadde jeg gjort  noe som hadde såret eller skadet noen andre, og som var gjort litt overrilt eller noe slikt, kunne jeg kanskje ønske at veien var blitt tråkket litt anderledes.. Men det er altså ikke tilfelle. De anger-bare tingene jeg har gjort, har kun kunnet vært plagsomt for meg selv. Og da ser jeg ikke noe som helst grunn til å se bakover eller angre på ting jeg har gjort. Bruke energi på det liksom. Ergo er det heller ikke som mye slikt å dra med seg framover. Jeg bygge videre på det som har vært bra og poistivt, lever mye i det som er NÅ og gleder meg også til hyggelige ting som kommer 🙂 Noen tror kanskje jeg går med skylapper? Nei,jeg gjør ikke det, jeg bare velger ut hva jeg vil ha med meg videre, og ser foran meg et blankt ark jeg kan fylle med det jeg selv vil. Jeg kaller det bare optimist.. 🙂

 

 

Angrer du på mye du har gjort?