Hodeløse høns eller dum som en sau?

Det er mulig jeg drar dette litt langt… Men jeg får litt rare assosiasjoner av disse mannequin-dukkene som en klesbutikk i et av byens storsentre, har i vinduet sitt. Jeg viste dere lampeskjerm- bildet i et innlegg før jul,og jeg nevnte da at kanskje det var snakk om lyse ideer eller liknende.. Men det det EGENTLIG gir meg assosiasjoner til er damer uten hjerner… Altså; det sitter en lampeskjern der hodet og hjernen skulle sittet.. Vel, deler av hodet er  kanskje der, når man ser litt nøyere etter.. Litt munner og sånn.. Men noe hjerne får man ikke inntrykk av at befinner seg under der… Det er mulig det er litt utilsiktet fra butikkens side, men det gir ikke akkurat noen heldig assosiasjon.. Damer som hodeløs/hjerneløse høns liksom…

 Jeg hadde kanskje ikke vært så streng, hvis det ikke hadde vært for det som møtte meg i dag, da jeg føk forbi på vei til jobb.. I dag sto det altså en haug med sauer inni der..

 Igjen, hodene var mer eller mindre BORTE!! Og de var erstattet med noe som liknet mistenkelig på en sau.. Og ikke argumenter med meg, om at de skulle sikkert bare forestille en parykk, en afro-permanent eller liknende.. for hvor skulle disse jentene ha disse parykkene elle frisyrene? Hodene er jo borte!! Det ser mer ut som at  vi skal tro at de er sauer… eller noe i den duren.. så da er spørsmålet: ” Hva skjedde med VANLIGE mennesker som modeller for klær, VANLIGE mennesker som modeller for mannequin-dukkene? Og er det tilfeldig at disse “rare” hodene sitter på DAME-mannequin-dukkene eller er det meningen vi skal dra en litt uheldig assosiasjon til at alle  jenter og damer er hodeløse høns eller dumme som sauer? Det kan jo ikke være meningen, da ville de jo ikke få solgt så mye.. Folk blir jo fornærmet og får slett ikke lyst til å kjøpe noe… Hvis da ikke disse butikkene har trodd at alle kvinnelige kunder er SÅ hodeløse og dumme, at de ikke forstår hvilken ide som ligger bak… Det er mulig at jeg drar det litt langt som sagt 😉 At dette er noen veldig rare tilfeldigheter, som er lite gjennomtenkt.. men man må jo sette ting litt på spissen for å få fram et poeng- og det gjør jeg 😉

 

Så hva tror dere: er det dårlig skjulte antydninger om noe slemt? Eller er det forsøk på å reklamere for en ANNEN butikk? Nå står jo faktisk den ene dukken og peker mot en butikk litt lenger borte.. 

Som julekvelden på kjerringa…?

Akkurat når deg gjelder JUL, så er det et uttrykk som jeg mener må ryddes av veien: ” Det kom som julekvelden på kjerringa…”. Det skal visstnok bety at noe kommer PLUTSELIG på en,  at noe skjedde VELDIG overraskende og helt uten at man var forberedt.. Er det noe som virkelig ikke kommer uforberedt og plutselig på en lenger, så er det jo nettopp jula. Mange av oss var jo rimelig fortvilte her i høst, over at jula faktisk startet i begynnelsen av oktober, og siden holdt koken helt fram til slutten av desember… Og noen kjører jo på fremdeles, med noe “jule-ord”, om salg av “jule-kjoler”, “jule-marsipan” osv. Men det siste er mer forståelig.. At man begynner julen i oktober, er derimot litt mer slitsomt, og absolutt ikke noe PLUTSELIG hvertfall.. Så at man snakker om jula som noe som kommer plutselig på de millionene kjerringer rundt om kring, er bare tull. Det er godt forberedt.. Men .. Nå er jeg “kaster jeg kanskje stein i glasshus”, fordi nå skal jeg nemlig begynne  å mase om noe som dere tror er LENGE TIL skal skje..  Dette vil altså ikke være som julekvelden på kjerringa, for jeg skal nok mase i lang tid…Nå er jeg som de derre butikkene som  maser i vei, i månedsvis, om noe som skal komme… For å lure folk til å kjøpe mer… MEN- jeg skal altså ikke selge noe.. så jeg skiller meg litt fra dem likevel.. Det eneste jeg skal selge i så tilfelle, er litt optimisme… Og jeg skal ikke han noe penger for det en gang… Fordi:

Da jeg kom ut døra i dag tidlig, det var enda mørkt ute, og vannet og snøen lå slapt på bakken.. Men jeg er skråsikker på at jeg hørte flere fugler som plystret, de sang ordentlig… kanskje så lenge som et par minutter tilsammen.. Og det var ikke et dødsskrik fra en fugleunge  eller en som ble plaget av katten, men en virkelig ordentlig liten fugl, som sang så pent.. Sånn som de gjør på våren. Og da tenkte jeg: Nå er det vår snart!! Og kan det være at det virkelig stemmer? At det ER vår snart? At fuglen hadde rett? Det var plussgrader i lufta, og sola har da vitterlig snudd på sin ferd… eller hva det nå heter, det begynner jo å helle mot vår igjen lysmessig.. Kan det være at den fuglen kvitret så høyt og fint, for å minne oss på at nå er det lysere tider i vente ?

Tror du våren er på vei? Eller var det bare en liten fugl i mitt eget hode som sang? Hva tror du?

Ei jente med mål og mening – en blogganbefaling på bursdagen hennes :-)


(tegning fra bloggen hennes-ikke mitt verk..)

 I dag er det ei jente som fortjener en liten hyllest 🙂 Jeg kjenner henne ikke privat, sånn i verden der UTE.. Men her inne i bloggverdenen har jeg blitt litt kjent med henne 🙂 Hun bor ikke i “Min  blokk “( les innlegget: “Min lille blokk- 3. november, hvis du lurer på hva jeg mener..) , men i nabo”blokka” (altså en annen plattform..), men jeg går gjerne inn der flere ganger i uka, for å se om hun er hjemme, og for å høre hva hun har å si 🙂 Det er SIV vi snakker om. Hun skriver så lett og ledig, det er en fryd å lese seg gjennom innleggene hennes. Man leser ALT, og man har alltid noe å si etterpå, for hun skriver godt. Av og til synger hun også, og jammen meg kan hun ikke det også. Hun er engasjert i verden rundt seg, elsker å lære nye ting, ønsket seg bare gaver til jul av den humanitære sorten. Ting som kunne gis til noen mindre heldig- stilte, ved at man donerte penger man egentlig hadde tenkt å bruke på henne. Hun deltar på alt som har mening, og selv har hun massevis av dem, og håper at verden skal ta en retning hvor vi tar bedre varre på hverandre. Hun misliker overflatiske ting, og forventer at vi andre også BRYR OSS. Og denne fine jenta har bursdag i dag, og hun blir bare 18 Jeg har sagt det til henne på en kommentar på bloggen hennes, det er håp for framtida når det finnes ungdom som henne 🙂 Jeg vil her høylydt og med skrik og skrål ønske deg: GRATULERER  MED 18-års dagen, Siv. Og til deg som leser dette: ta deg en tur innom Siv, og gratuler henne, hun er absolutt verdt et kjempebesøk 🙂 (bare klikk på Siv, så skulle du komme fram 🙂 )

 Ha en fantastisk bursdag Siv! 🙂

Lys og skygge…

Hver morgen når jeg går av banen, får jeg alltid lyst til å ta bilde av dette området..Ikke fordit det er så inmari pent liksom, for det er det jo langt fra… men ofte er det så fin himmel over her,og trærne kommer ofte i kontrast til den nydelige himmelen som viser seg bak.. Dett har blitt sånn, at jeg gjerne tar noen bilder de andre dagene også, når himmelen slett ikke er pen, eller på andre tidspunkter, bare for å se forskjellen på hvordan et sted kan fremstå i ulikt lys.. som med oss mennesker kanskje.. Hvis jeg skal være litt dyp.. Mange oppfattes forskjellig utifra hvordan lys de sees i..  Vel, vel- akkurat denne plassen har en litt annen historie også. I fjor, omtrent på denne tiden, når isen lå som et speil, stort sett nesten hele tida, kom det plutselig et snøfall en morgen.. og la seg fint oppå speilet.. For det var fremdeles under der.. Jeg listet meg av banen, og listet meg nedover her for å komme inn på skolen, og da jeg listet som verst fikk jeg se en stakkars dame ligge å kave nederst i veien, omtrent rett der jeg står og tar dette bildet. Damen bare lå der, og jeg fikk det travelt med å komme fram for å “redde” henne. Altså slutt på listinga.. Jeg fyker  som en rakett bortover, tenkte jeg, for å få henne opp.. Men viljen var mer villig enn føttene, for speil-glatta var fremdeles under der, og når det var slutt på listinga, så var det også slutt på meg.. Falt hardt og vondt med smell og skrik, og klarte så vidt komme meg opp igjen. men jeg MÅTTE opp… Jeg skulle jo “redde den dama”.. Kom meg opp, hun lå i snøen og ringte sin mann, og hadde brukket ene armen viste det seg etterpå.. Vel, så dette stedet har derfor en litt spesiell betydning, dessuten er det noe jeg ser HVER DAG, hvis jeg er på jobb hvertfall 😉 så her ser dere:

Min morgen, kl 7.30 på jobb.

 

I dag kl 12 

I går kl 7.30 

I går kl 12 

En vakker morgen i desember

Nesten rart det er samme sted.. Lyssettingen har mye å si ja 🙂 

Askeladdens verste hjelper..

(google)

Ja, det må være meg det.. Jeg MÅ bare fortelle litt hvordan det føles å trene, når man er 46 år, og ikke hadde trent en dag i sitt liv, før man rundet 42 år.. Jo, forresten, jeg gikk gjennom de pinefulle årene på ungdomsskolen og videregående skole jeg også, hvor man MÅTTE. På den tiden deltok jeg også frivillig på noe greier på kvelden.. fotball, turn osv. Men jeg var en elendig tenåring til å trene også… Så det strandet etter et år med fotballtrening, hvor jeg satt mye på benken og ventet på å få komme innpå på kamper.. Jeg så altså ikke ut til å være skapt for trening.. “Noen er sikkert ikke skapt for trening”, har altså vært min filosofi i mange år.. Inntil jeg sluttet å røyke i en alder av 42, og med dette samtidig begynte et sunnere liv.. EN gal tanke kommer sjelden alene, som det heter… Hvertfall heter det det i mitt hode.. Det føltes som galskap å skulle slutte å røyke da, og da kunne man like greit slå til med å spise sunnere og trene litt, så slapp jeg å legge på meg enormt, som jeg hadde hørt andre gjorde når de sluttet å røyke.. Så derfor skulle jeg heller gå inn for å straffe meg selv på alle vis (ha-ha) og bli et sunnere menneske. Og joda jeg har blitt ikke så verst sunn: i perioder spiser jeg ikke så mye sjokolade, jeg trener litt og prøver å satse på litt frukt og grønt innimellom… Så når jeg her om dagen fortalte at jeg skulle ut å trene, og det på selveste dagen: 31. januar, før nyttårsaften, da tenkte kanskje du at: “OI-oi-oi, det var jammen meg en sprek og gal gaselle” Men etter et opphold på 30 år, uten trening er det ikke “bare-bare” å prøve å se ut som en gaselle, skal jeg fortelle deg!…

Jeg tittet rundt meg på treningsstudioet da jeg var på plass i går igjen, selv om jeg ikke liker at man skal titte sånn… Men jeg så meg bare fort rundt, og jeg så at folk løp SÅ uanstrengt. Ei jente som løp på tredemølla ved siden av meg hadde ikke noe LENGER bein enn meg egentlig, sånn rent fysisk, men de så milelange ut… de kunne løpe fort og greit, med skikkelig sprett… Og hun så HELT ut som en gaselle.. Og jeg strevde ALT JEG KUNNE ved siden av henne for å prøve å se ut som noe annet enn et nesehorn.. Ikke en gaselle-fakt å se hos meg.. Jeg så for meg han lange i “Askeladden og de gode hjelperne”.. han som Askeladden møter med skipet sitt, han som  er så lett på foten at han spretter som en fjær til verdens ende for å hente vann, om han ikke får et lodd rundt foten for å holde han nede..Jeg så for meg HAN og tenkte: ” DET kunne vært noe det, og se SÅNN ut…”

 
(google)

Vel, jeg så mer ut som jeg hadde kjempetunge lodd om føttene, HELE TIDA… Ikke noe spretting å skue oppå min tredemølle nei… Jeg liknet, når jeg tenker meg om, kanskje mer på han lille, tjukke som står og “holder seg om truten” for at ikke  syv vintre og syv somre skal slippe ut av kroppen hans..


(google)
Han liknet jeg litt ja,.. bortsett fra at hos meg var det ikke snakk om å holde igjen noe pust nei.. Jeg SPYR ut alt som er av luft i kroppen, og gisper etter ny oksygen som en strandet hval… Ja, du kan vel kanskje se det for deg?? Så- jeg må vel være en av de verste hjelperne til Askeladden.. Jeg hadde ikke gjort særlig nytte for meg er jeg redd… 

Så til deg, hvis du innbilte deg at jeg var så fryktelig sprek og gaselleliknende (ha-ha) : ” Man blir hverken gaselle eller en av Askeladdens spretne hjelpere når man starter å trene i 40-års alderen!” Men det er da heller ikke noe mål egentlig, spør du meg. Det viktigste er: at man føler seg i litt bedre form, enn man var da man begynte.. At man blir i så god form at  man klarer å løpe til bussen, uten å spy i det man er  på vei inn døra… At man blir i så godt humør etterpå at man kan tåle nesten hva som helst 🙂 Det er det viktigste for meg… så får heller gasellene på nabo-tredemølla hjelpe Askeladden om han skulle få bruk for hjelp igjen… 😉

Trener du? Eller har du lyst til å begynne å trene? Eller er du i mot trening? (her er ikke noe fasit -svar 😉 ) 

 

Små forventninger

I dag er det 2. januar, og “so what” liksom? Betyr DET noe også nå da? JA, det gjør det faktisk.. Den er minst like god som i går og kanskje bedre. Fordi i går var man faktisk litt sliten, etter nyttårsaften og litt våking på natten? Så i dag 2. januar er man KLAR, og til hva?

  • Jeg gleder meg til å se elever og kolleger igjen etter ferien.
  • Jeg gleder meg til å bruke tegnspråk igjen, feriene blir ofte for lange uten tegnspråk, hvis jeg ikke møter døve venner i ferien.
  • Jeg gleder meg til å trene etter jobb, selv om musklene er såre etter mandagens økt. Det blir koselig å treffe venninna mi for å trene, og det skal bli deilig å svette litt, faktisk.. Svette ut litt av det gamle året..
  • Jeg gleder meg til Tv i kveld for en ny sesong av Big Bang Theory starter i kveld. Og jeg er FAN. Det er noe deilig med litt sånne anti-helt-typer. Jeg ler høyt og hjertelig over de rare nerdenes innfall..
  • Jeg gleder meg til helga, som faktisk er like om hjørnet, for da skal jeg sove lenge igjen (dvs kl 7 kanskje…) og gå meg en lang tur på veier som sikkert har blitt isfrie innen den tid 🙂
  • Jeg gleder meg til å gå innom frisøren etter trening, kanskje får jeg time på fredag..


Har du noen småting du gleder deg til i dag?

En vakker baby…

Det er vanllig inn i det nye året, på nyhetene å vise fram årets nyttårsbaby.. Hvem ble født først i dette langstrakte landet? I år var visstnok en liten tass i Volda, har allerede glemt om det var en gutt eller en jente.. Men det som er helt klart, og som er uten avhengig av kjønn, er at et helt nytt ÅR også er født. Vi skal skrive 2013 for alt det er verdt, på godt og vondt er 2012 nå ugjenkallelig borte, og 2013 ligger der hvit og fin som nysnødd snø… Og det er noe veldig deilig med det. Man kan bruke det til HVA MAN VIL egentlig.:-) Det er en selv som bestemmer mye av innholdet.. NOE blir nok påvirket av hendelser uten ens egen mulighet til å påvirke, sånn er jo bare livet… Men mange ting kan vi være med å bestemme selv. Man kan sette seg mål (ikke forsetter nødvendigvis, siden det ligger litt forbannelse over ordet?), legge noen planer (ikke forsetter :-D) og bestemme seg for sin retning videre i de kommende dagene, månedene, årene.. Hvis man bestemmer seg for noe på ALVOR, og virkelig MENER det når man bestemmer seg, så er jeg ikke i tvil om at hvem som helst kan gjennomføre det man bestemmer seg for. Det er litt avhengig av hvor mye KRAFT det ligger bak det man bestemmer seg for.. Nyttårsforsetter har noe negativt over seg for mange, og jeg er delvis enig, og man trenger ikke rope høyt om alle forsetter man har, om man EGENTLIG ikke tenker at man skal gjennomføre de. Og forsetter er egentilig ikke noe man trenger å ha på akkurat 31. desember eller 1. januar, for å gjøre noe ut av de endringer man vil gjøre.. Men for en tid tilbiake bestemte jeg meg for noe jeg ville endre på, og det var i nærheten av 1. januar.. Jeg ViLLE virkelig gjøre en endring, og tenkte at det kan da virkelig ikke spille noen rolle OM det er 1. januar heller..? Så endringen ble gjort og gjennomført, uten at jeg sa det til så mange på forhånd. Nå skriver vi igjen 1. januar, og en ny baby er født, og jeg har ikke mange forsetter, men noen få planer… så får vi se om de blir noe av, for denne gang sier jeg de høyt: 

  • Jeg skal bli flinkere til å være sint UT, når jeg virkelig er det inni, skrike og kjefte litt.
  • Jeg vil dra på flere turer både til utlandet og opp i fjellet (Galdhøpiggen)
  • Jeg skal sitte på en hest, og forhåpentligvis skal den gå rundt med meg litt (fordi jeg er redd hester, og trenger en utfordring) 
  • Ellers skal jeg stort sett fortsette som før tror jeg 😉

Har du noen planer for dagen, måneden eller året som du har lyst til å si høyt? Jeg er veldig nysgjerrig hvertfall 🙂