I dag har jeg vært og truffet Etdiktomdagen igjen. Det var et herlig gjensyn så klart. Vi har jo truffet hverandre noen ganger, så det føles som å treffe en god venn du ikke har sett på en stund. Det er så lettvint å være sammen med Mette <3 Vi liker mye av de samme tingene: Skravle, ta bilder, kose oss og le. Det ble kake på meg, sitronterte, og foccacia på Mette.
Vet du hvem dette er? Henne skal jeg treffe i dag. Jeg har jo tegnet noen av bloggvennene mine, når det har passet sånn. Og henne tegnet jeg etter første gang jeg traff henne synes jeg å huske..
Stikkord: Går masse på tur på fjellet, og har en liten og flott hund 🙂
Og for å være litt grei, skal jeg si hvem det er: Etdiktomdagen: Henne har jeg truffet før, faktisk et par ganger. Og sist var i vinter.
Det var i en periode hvor det var ganske RÆVA med en del ting sånn ellers, så det var kjempekoselig og en skikkelig oppfriskning å møte henne igjen da. En flott dame: snill, god, ærlig, lett å prate med, glimt i øyne og en behagelig personlighet.
Gleder meg til enda et nytt møte! Under mer varme forhold 🙂 Dette blir koselig <3 Og hvem vet, kanskje jeg får henne med meg på å knipse skygge-bilder også, til Peter Pan- utstillingen. (trykk på linken hvis du lurer på hva det er 🙂 )
Prøver meg fram med bilder i litt forskjellige vinkler. Jobber skikkelig med saken for å få et FINT bilde av meg selv tatt nedenifra. Det er IKKE en heldig vinkel og ta selfier i, men litt moro å prøve likevel. Og dette er kanskje det jeg har vært mest fornøyd med så langt 🙂
Å gjøre bildene svarthvitt, redigere i etterkant, gir liksom “historien” noe annet. Bildene “snakker” på en annen måte. Disse ble tatt når jeg var på tur med venninnen min langs Akerselva i formiddag 🙂
Liker du best svarthvitt eller farger på foto? Hvilken vinkel liker du på bildene dine?
Hvis du var innom meg i dag tidlig så har du fått med deg at det er Peter Pan-utstilling på gang her hos meg. Det er som mange vet en foto-konkurranse. Man sender meg et skygge-bilde på mail, av en morsom skygge man finner.
Les mer om konkurransen HER, om hva, hvor og hvordan.
Det som er sikkert at det blir “utstilling”/konkurranse i “Galleri Frodith”, som vanlig.
Jeg har som du ser vært ute og lekt meg i dag. For jeg får jo ikke være med i konkurransen jeg arrangerer. Galleridirektører får IKKE være med… Hrmf.. Men jeg leker meg mye i forkant, så kan DU og de andre kose dere dagen Galleri Frodith åpner.
Jeg fikk svingt meg litt ved Akerselva, sammen med Anna- Lena. Hun jeg var i Karlstad med på “utdrikningsreise” som du vet. Vi hadde noen timer koselig skravlestund, gåtur og kafebesøk. Og i tillegg fikk jeg lekt meg litt 🙂
Så nå er det din tur! Kom inn på morgeninnlegget, sjekk konkurranse-invitasjonen og kom deg i sving!!
Dine skygger… Eller dine bilder av skyggene, vel og merke..
Peter Pan og jeg har to ting til felles: Vi er veldig opptatt av å leke med skygger…OG vi er generelt ganske opptatt av å leke… Peter Pan hadde litt trøbbel med voksingen, han ville ikke bli voksen. Jeg derimot har ikke noe problem med å være voksen OGSÅ… Det ene utelukker ikke det andre…
SÅ….derfor er vi i for 6. året på rad i gang med en ny Peter Pan -utstilling i “Galleri Frodith”. Mitt lille virtuelle galleri her i blogg-blokka.
Her skal det lekes med skygger.. Og i år har du virkelig hatt muligheten for å ta noen fine skyggebilder!! Vi har jo hatt så mye sol atte!! Og jeg har vært innom med jevne mellomrom med påminnelser til og med. Vel- NÅ er det dags, uansett, og dere har noen dager på dere nå også til å gjennomføre…
SÅ: Om du er HALVPARTEN så interessert i skygger som meg, så har du nå muligheten til å være med på noe gøy.
Les oppslaget som henger på veggen til “GALLERI FRODITH” under her:
Litt vanskelig å se hva det står på plakaten? Gå litt nærmere da vel 😉
Så får vi i gang en utstilling mandag 13. august!! Med avstemming, champagne og paparazzier på lur…;-)
Under er det bildet som vant etter avstemming og utstillingen i fjor
Og i 2016
Og i 2015:
Og i 2014:
Og i 2013…
…bare sånn for å tipse om hvordan et skyggebilde KAN se ut….
Det er bare din egen fantasi som gir begrensninger på hva man KAN knipse skyggebilder av 😉
SÅ gjør deg klar!! Ser du en solstrime, så.RIV med deg kameraet..og få ET bilde på linsen som du kan sende på mail til meg i kveld eller i morgen ELLER hvertfall innen fristen den 12. august <3 Du kan være med om du ikke har blogg også.
Og du: Det er fullt mulig å bruke lampelys for å lage skygger også, hvis ikke arkivet bugner over av skygge-bilder eller hvis ikke solen dukker opp….Men det gjør den i DAG på østlandet hvert fall, så UT med deg!!
…når alle kollegene i en lunsjpause sitter og mimrer om å vokse opp med “Spice Girls”, samtidig som de sender “snapper” i lynets hastighet.
Mens du selv minnes å vokse opp med Abba og Baccara, som ingen lenger vet hvem er, samtidig som du prøver å henge med på “snappe-språket” som suser muntlig fram og tilbake over lunsjbordet..
Ja, sånn er livet for en sommerfugl når sommeren er på hell…Når vingene trenger hvile , og fargene må pusses litt… Når man har forvillet seg innadørs og ikke finner veien ut igjen…
Ja, sånn er livet for Frodithen når den kraftigste flagringen er over, og jeg igjen trengs litt bak lukkede vinduer… Sånn er livet for Frodithen første arbeidsdag etter sommeren, når hjernen fremdeles har ferie og fargerike sommerkjoler ikke vil gi slipp…
Jeg har surret rundt som en innestengt sommerfugl i hele dag. Skravlet med gamle og nye kolleger. Flagret litt hit…og så litt dit. Lett etter papirer. Lett etter dokumenter på maskinen. Lett etter passord. Lett etter gamle kolleger. Lett etter meg selv på et vis.
Sånn er livet på jobb… når fargerike sommerkjoler ikke er HELT ferdig med flagringen sin. når varmegradene fremdeles danser tango gjennom hjernen din. når sommerfuglen fremdeles ikke er helt komfortabel bak lukkede vinduer, men iherdig prøver å finne en vei ut…
Det skal sies at til sist så fant den veien ut. Sommerfuglen..
Jeg kan jo ikke bare bli på denne lille boblen av sommerlykke til evig tid… Jeg kan jo ikke bare bli stående her å se ut i intet, selv om det er aldri så behagelig…
Jeg kan jo ikke bare surfe videre på svettedråper, saltvann og iskald iste, med sand mellom tærne og solkrem i håret…
Jeg kan jo ikke bare sitte sånn med slappe bein, drømmende blikk og “ta meg ut” resten av livet….
Det er tid for veien videre….For å ta fatt på litt nye oppgaver… Konsentrere meg,…Bruke kreativiteten min….