Av og til kan det føles litt trangt
Som om man ikke får den plassen man trenger
Som om folk rundt en breier seg
Og tar all plassen som finnes rundt en
Selv om de har all verdens plass fra før
Av og til føles det som om man krymper
Man tar mindre og mindre plass
Og prøver alt man klarer å tilpasse seg
Det bittelille området man har fått utdelt
Av og til føles det som om man blir snakket om
Som om noen bak ryggen på deg himler med øynene
Og har små samtaler
Enda du knapt er synlig
Det gjelder å skaffe seg litt spisse albuer
Og kreve sin plass
Les også gjerne hvordan jeg løste det med den STJÅLNE BLOMSTEN
5 kommentarer
Så fint og vakkert reflektert og skrevet om nydelig Vigelandsskulptur
Jeg leser teksten din og kjenner meg veldig godt igjen.
Du har så rett i det….
Det er viktig å kreve sin plass – men vanskelig………… <3
Viktig å ta den plassen man trenger.