Nyttårshelvete…;-)

 Dampen har akkurat lagt seg etter de svette hordene med folk, som fosset gjennom kjøpesentrene for å sikre julen. De som slo om seg med bæreposer, og armer og ben (du husker kanskje jeg fikk en på tygga..?). Og en stakkar måtte stålsette seg for å komme helskinnet hjem igjen. De gale blikkene til med-“pasienter”, unnskyld: andre kunder, ofret deg så vidt et blikk, i det de tråkket seg fram til de ulike varene.. De tok for seg i hyllene, som om det skulle være dommedag snart (og noen trodde vel kanskje på Maya-spådommen men..). De rev og slet i ting på stativene,litt liknende tilstandene på et loppemarked, hvor man må være tidilig ute for å SiKRE SEG de varene man vil ha.. Og de tråkket nærmest på deg i kassakøen i matbutikkene, ribba måtte i hus, fortest mulig..  Det var flakkende blikk, folk våte av svette, og 24. desember var det bare å sikre seg det siste man trengte, putte i posene og så løpe hjem. Vel hjemme var det bare å låse døra, skalke lukene og satse på at verden ikke ville gå helt av hengslene i de nærmeste timene.. 

 25. desember var mye av hysteriet allerede lagt seg.. Det var igjen tørre folk på trikken til byen.. Svetten hadde trukket inn i huden igjen, og du kunne igjen møte et og annet fast blikk, som hadde funnet igjen noe av seg selv i løpet av natta.. Så gikk dagene, og når man endelig trodde at verden var blitt noenlunde i vater igjen, at byen hadde funnet igjen rytmen sin, at folka hadde blitt sitt vante, gjenkjennelige JEG igjen, så braker det jammen meg et nytt helvete løs…

Nå er det nyttårs-helvete på gang.. I alle butikker er det nå “MUST HAVE”-servietter, stearinlys til halv pris, kjoler som glitrer- som bare MÅ kjøpes inn til denne ene kvelden: koste-hva-det koste-vil!! Det er billig-salg på kalkuner og waldorf-salat, og fyrverkeri må både selges, forbys og menes noe om.. Så ikke før har ETT helvete lagt seg, så starter et annet.. Man skal skåle, ønske godt nyttår og ha nyttårsforsetter klare i tilfelle noen spør om dem.. Nei, takke meg til brødskiva med leverpostei, i matpapir og pose, en vakker januardag i 2013, på en benk i solskinnet..

 
Har du tenkt deg på noe kjøpesenter i morgen? 😉 Har du nyttårsforsettene klare?..

“Singel-dating”- æææssjj

 

Nå har de jammen meg begynt å ta i bruk den forferdelig grusomme reklamen igjen… eller dvs jeg kan ikke skjønne at det er noe reklame en gang.. Et nettsted for en side som heter SINGEL-DATING? Ja.. Teit navn også forresten.. Det er vel gjerne når man er singel at man dater eller? Llitt smør på flesk liksom.. Situasjonen viser et par som våkner opp i sengen sammen,og hun spør med et litt “fårete” utseende (ja HELE hun ser faktisk fårete ut, det er ikke et fårete UTTRYKK…). Så spør hun , i det han er på vei til å kle å seg: “må du gå allerede, Geir”,  eller Fred eller hva pokker (unnskyld) det er hun sier… Og så svarer han: “det er Jens… Jeg heter JENS! “. Og hun ser om mulig enda mer fårete ut… Hun er altså ute så ofte og” lufter seg”, at hun har ikke noe kontroll på navn og slikt.. Den er tydeligvis dubbet fra et eller annet udda språk, til norsk.. Og den dubbinga kan de heller ikke være veldig stolte av de som har blitt tvunget til å gjennomføre det replikkene.. Si meg, hadde de en pistol rettet mot hodet? 😉 Og den reklamen,  den går IGJEN og IGJEN nå i jula, og skal tydeligvis være reklame for nett-stedet.. Slik at folk skal begynne å date på deres sted, få like mange NN opp i senga si og bli glade eiere av verdens teiteste uttrykk en lykkelig søndag morgen i juni… Eller har jeg helt tatt feil? Er det en teaser for en komi-film som kommer, eller hva i all verden er dette for noe?.. Jeg er ikke spesielt puritansk av meg, men denne blir liksom bare ekkel…

Har du sett denne reklamen? Hva synes du? 

 

Til stjernene og tilbake igjen- på en dag

I dag har jeg vært litt “i det blå”… Eller det vil si, jeg har vært litt i det tankefulle hjørnet.. Det startet allerede i dag morges.. Egnentlig kunne jeg vært i det hjørnet i hele høst.. I hele fjor høst også for den saks skyld, det er noe som høsten gjør med en.. Og jeg VET det ikke bare er meg.. Og denne høsten kunne jeg VIRKELIG kunnet befunnet meg i det tankefulle hjørnet, sånn ca døgnet rundt, menl jeg har jobba fletta av meg for IKKE å være der.. Ikke det at å tenke litt over livet og ting er usunt, så absolutt ikke, og DET gjør jeg UANSETT.. Men å være i det hjørnet døgnet rundt, se det har jeg ikke noe tro på er sunt. Og da jeg egentlig har et lett og lyst sinn,  har litt erfaring med tidligere “høster” og vet hvordan jeg kan jobbe i motbakke, så har denne høsten vært til “å leve med” den også.. Men når stillheten senker seg, det blir ro rundt en, og en får seg en tur til barndomshjemmet, settes likevel noen tanker i sving..

Det har nemlig vært barndoms-kaldt i dag.. Der ute på tettstedet jeg har vokst opp, litt utafor Oslo.. Det var kaldt som det bare kunne være en vinterdag når man var 8..Det var istapper fra taket på barndomshjemmet mitt, jeg har virkelig ikke sett sånne istapper siden jeg var liten.. Det var is i nesa, når jeg trakk pusten inn.. Det var rim på gjerdetstolpene, og jeg tuller ikke når jeg husker at jeg satt fast tunga mi på en sånn stolpe.. Det er ikke bare i fiktive historier eller i rare filmer, at sånt skjer.. Det skjedde  i virkeligheten  også.. Man måtte jo bare prøve.. Man var rød av blod på tunga etterpå.. Det var i sånt klart vintervær jeg husker at jeg lå på fronten på pappas bil med ryggen og hodet mot frontvinduet, sammen men en venninne. Vi lå  der side om side, og titet opp i himmelen og så på stjernene, og hadde vår første filosofiske reise… ut der i verdensrommet.. “hva tror du finnes der ute? Der etter alle stjernene.. Og etter det igjen da? Hva kommer etter SLUTTEN? Kan det være en slutt?” Sånn holdt vi på, mens vi lå der oppå motoren, i boblebukse, med stilongs. Rumpa var iskald, og den eneste løsningen for ikke å fryse i hjel på den tida var egentlig å bare “stå helt stille inni klærne, så de ikke rørte borti kroppen”, som min samboer så fint har beskrevet det..

Og så kaldt var det NESTEN i dag der ute, snøskavlene var NESTEN like høye, stjernene var på tur fram, før jeg dro derfra, og jeg hadde nesten vært ute blant stjernene… Igjen..

 Har du hatt en dag ” i det blå” eller har du vært godt festet til sofaen? 😉

 

Banrslig eller barnlig?

 
“snøkuler” fra Bremen, Tromsø og Island

 

Av og til tenker jeg at jeg er i overkant barnslig.. Jeg ser masse på tegnefilm,animasjonsfilmer, leser tegneserier, liker godt å spille spill, storkoser meg på aktivitetssentere ala teknisk museum, liker å kle meg ut (ikke noe “koffert”-greier ;-)),  har julekalender på bloggen min HELE desember og sparer på disse små raringene over her, fra hvert nytt sted jeg reiser til.. Men er det egentlig barnslig å beholde barnet i seg? Trenger det å stå som motsetning til det å være voksen? Av og til tror jeg at dette med at jeg har beholdt tråden til det barnet jeg en gang var, gjør at jeg har blitt en så god lærer som jeg har. Fordi jeg kjenner igjen hvordan det er å være barn.. Jeg husker hvordan det  å ha intriger med venninnene, spilte inn på hva man ytte i klasserommet. Hvordan den første forelskelsen gjorde at klasserommet forsvant.. Jeg HUSKER alle disse tingene godt.. Og det er EN av grunnene som gjør at jeg er flink i jobben min. Ja, for jeg ER flink i jobben min, og det kan jeg si uten blygsel, fordi i tillegg til å være barnslig,så er jeg også moden…  Moden nok til å ikke trenge å ikle meg en falsk beskjedenhet, når det er noe jeg VET jeg er god til. Jeg er voksen, har erfart mye, vært igjennnom mye og er moden nok til å vite hvem jeg er, hva jeg står for, hva som er viktige verdier FOR MEG.. Så kanskje er jeg ikke så BARNSLIG likevel, bare har et lite  snev av barnlighet..

Er du barnslig, eller barnlig? Eller begge deler? Hva er du god til? 

Sommerfugldamen..

Til jul fikk jeg noe jeg har ønsket meg lenge. Det har blitt sånn at alle vi damene i familien har en sånn, dvs mamma, min søster og til slutt altså nå, jeg. Mamma kjøpte sin selv, på en utstilling vi tre hadde vært på sammen. Min søster ønsket seg i lang tid denne sommerfugldamen, eller engelen, og til en bursdag, når hun minst ventet det, kjøpte jeg og mamma den til henne. Med blå nydlelig kjole, og et aldeles vakkert smil. Kunstneren bor i Fredrikstad, jeg bor i Oslo og har verken sertifikat eller bil. Det måtte mye orgaisering til for å få den i hus. Jeg spurte diverse venner, men det var på et tidspunkt hvor det var vanskelig å få ordnet for folk var opptatte når det passet for meg, og motsatt. Til sist fant jeg og min venninne et tidspunkt hvor vi begge kunne dra, og vi laget en dagstur utav det, handlet, gikk på kafe og koste oss på galleriet til Lillian Vedvik.

Natten før vi dro dit, DRØMTE jeg om figuren… Sikkert fordi det var så mye organisering rundt det og fordi det var så viktig for meg at min søster fikk denne gaven akkurat på DENNE bursdagen. Jeg drømte at sommerfugldamen hadde RØD kjole.. Men jeg visste jo at det var blå min søster ønsket seg, presis lik mamma sin. Ellers hadde jeg kun sett brune og hvite som alternativer på utstillingen hennes.Da vi beskte galleriet hennes for å kjøpe denne blå til min søster, måtte jeg fortelle kunstneren om den rare drømmen min..

 Etter vi kjøpte den blå fine sommerfugldamen til min søster, har jeg ønsket meg en tilsvarende, men selvsagt i rød.. Den var så flott i drømmen. Men dette er jo fin kunst, og jeg har ikke tenkt at jeg skulle få noe slikt, hvertfall ikke før en 50 års-dag, kanskje.. Men i år var det altså min tur 🙂 Og også denne gangen fikk kjøpet en liten historie med seg.

Min søster hadde litt før jul prøvd å få noen til å kjøpe med for seg, når de var i Fredrikstad. Problemet var bare at figuren fantes i alle andre farger enn rød, akkurat da. Hun hadde ikke røde igjen. Hun kunne lage en på bestilling, men det var SLETT IKKE sikkert den ble ferdig til julaften. Mest sannsynlig IKKE. Men min søster tenkte, shit au- hun får få den i romjula, – og slo til med bestilling. Julaften på dagen, ringte kunstneren selv, hun hadde gjort den ferdig, “om de kunne komme å hente”.  Rett før de gjorde seg klare til å dra,  mitt i juleforberedelsene (min søster som hadde julemiddagen også), ringte kunstneren igjen, og kunne få den kjørt til et oppgitt sted. Nevøer  og diverse folk i sving, og så et par timer før julemiddagen, var den nydelige sommefugldamen i hus. Hos min søster. Jeg fikk den på julaften av min søster og mamma.  HIT, til meg, kommer den i dag. Jeg turte ikke ta den i sekken på bussen på julaften, redd for å knuse den. Så den kommer tilkjørt hit i dag. I går brukte jeg dagen til å vaske og pusse rundt her, for å ønske den velkommen. Jeg pleier jo ikke eie noe SÅ fint 🙂

Hun har så yndig vesen, så blid og fin, så vever, og så drømmende. Minner om sommerdagene som ligger foran oss, og da mener jeg både de FAKTISKE sommerdagene, men også de sommerdagene i mer overført betydning 🙂 


Julen i bilder… for mange ;-)

Sånn kan en jul kanskje være for mange…

 

 


Så får man bare se hva resten av julen har å by på.. mer mat?? 😀 Ha-ha!! .. Ha en fortsatt fin jule-feiring 🙂 Og for all del, kos deg med maten, den julemagen skal hvertfall jeg vente med å forholde meg til, til utpå nyåret en gang.. Hmff…

 

Her er jeg- men hvem er du- del 2

Dette innlegget hadde jeg inne i romjula, men da tror jeg noen av dere lå i koma etter all ribbe- og marsipan-slafsinga, fordi jeg fikk ikke inn så mye informasjon som jeg hadde håpet 😀 Skjønner hvis noen ikke vil kommentere, men siden jeg er litt nysgjerrig og  kanskje….trenger infoen til en senere anledning, vil jeg gi folk en sjanse til å svare litt nå i kveldstimene. For nå er dere vel kommet dere av ribbe-sjokket og er i gang med hverdagslivet..? Så nå kommer faktisk resten av innlegget slik det så ut den 27. desember, og dere som svarte da (det var faktisk en 8-10 stykker) trenger ikke blunke en gang, men bare legge dere tilbake i sofa-kroken, og finne på noe annet.. Men dere andre… Dere som ikke svarte sist, DERE kan vel kaste dere på hvis dere får lyst 🙂

Her er jeg- men hvem er du:

 

Dette er ikke et eksistensielt innlegg, hvor jeg i det filosofiske hjørnet av sofaen sitter  og funderer på hvem jeg er , og hvem du er- EGENTLIG. Jeg sitter ikke i det hjørnet, hvertfall ikke i dag…   Men av og til, eller ikke egentlig bare av og til, men litt hver gang jeg driver med bloggen, så lurer jeg på hvem folka bak de ulike kalle-navnene er.. Altså jeg lurer ikke på de EKTE navnene deres heller egentlig, det er ikke så nøye, men litt mer kjøtt på beinet enn det jeg vet om dere nå. Det er mange som ikke vil si navnet sitt, og det vil jeg ikke selv heller, PÅ bloggen, og det er grunner til det. Så det er altså ikke det jeg er ute etter. Det er mer noen “ufarlige” spørsmål, som bare sier BITTELITT om hvem man er. .  Vi er alle så uendelig mye, og vi får bare vist en liten brøkdel her inne, uansett hvor mye man utbroderer egentlig. Så dette er mer  en liten kort-kort oppsummering på NOE av det jeg er, og så vil jeg gjerne høre kort-kort på NOE av det  DU er. Så vet man litt mer om hvem som sitter rundt omkring 🙂 Koselig om du blir med på denne lille spørrerunden.

1) Når har du bursdag, dato? 2) Jobb eller student? 3) Hvor liker du å reise til?  4) Hvilken filmsjanger liker du? 5) Favorittfargen din? 6) Hobby?

Mens sofaen skriker etter slapt kjøtt;-)

Når sofaen skriker: “Bli her! Legg deg tilbake, det er ingenting å stresse for nå mer”, da er det bare å gjøre som den sier.. Fylle opp godteskåla, om igjen, og innta horisontalen, IGJEN.. For nå er det late dager og tid for serier på dvd. I fjor til jul kjøpte jeg en serie i julegave til oss selv her hjemme. Den er laget over en bok av Ken Follet og heter “Stormenes tid”. Er ikke det han kiosk-litteratur-fyren da, sier du kanskje. Og joda, han selges i kiosker også, ikke noe galt i det. Han har skrevet mye krim. Men han har også skrevet en del “gammeldags krim”. Dvs “stormenes tid” er en bok fra livet i middelalderen. Om en mann som vil bygge en katedral, og om kirken og “myndighetenens” tak på folk i middelalderen. Masse intriger, drap, kjærlighet og flotte kostymer. Kjempespennende. Anbefales VELDIG. Vi så oss gjennom alle episodene i løpet av en dag eller to i fjor. Det er litt sånn at man ikke får stoppet..


I år var oppfølgeren ute i salg, rett før jul, og jeg bare MÅTTE ha den. Vi har akkurat brukt lille julaften, og dagen i dag, til å se gjennom den. Den er akkurat like oppslukende og fengslende. Rart hvordan ting fra en SÅ anderledes tid, og med så anderledes samfunnsstruktur kan være så interessant. Men likedan som en 700 siders bok om å bygge en katedral, kunne bergta meg fra første til siste side, likedan er disse to seriene så spennende og gripende at jeg glemte å spise opp karamellene og sjokoladen…. men det skal jeg nå 😉


Har du  sett disse seriene? Eller lest bøkene?

 

Dagene derpå


I går var jeg hos søsteren min. Jeg vet ikke om katten skjønte at jeg i år trengte en unnskyldning for å ligge under treet der å grave etter gaver 🙂 Den yngste av nevøene mine er jo snart 17, så jeg kunne ikke bruke han som unnskyldning lenger. Men i år hadde altså Bethoven inntatt julestillingen inni alle gavene, slik at jeg kunne bruke som unnskyldning at jeg bare skulle inn der å klappe han…. Ikke at jeg var så nysgjerrig på gavene liksom…. “Men det var vel egentlig et håpløst forsøk på et tric Bethoven”.. Alle som kjenner meg vet jo at jeg er en gavehund, både å gi og  å få, så de fleste luktet nok lunta, og skjønte at jeg ikke var så FRYKTELIG opptatt av å klappe den katta, allergisk som jeg er og alt.. 

Vel, kveliden ble hvertfall veldig koselig, med god mat, famiien min, jeg fant mandelen i riskremen-stappmett etter middagen, og jeg fikk fine gaver. Så var dagen over, og ute er det stille, hvitt og ingen brøytebiler i sikte. Jeg sitter her med kaffen og varme rundstykker venter på kjøkkenet. I uken som kommer er det Tour de Ski, det er kanskje et juleselskap, det er ferie og jeg har en god serie på dvd, som jeg gleder meg til å se ferdig: , oppfølgeren til “Stormenes tid”, som heter “I all evighet”, en middelalderkrønike. Deilige og rolige dager i vente 🙂

Har du noen hyggelige planer for romjulen? 

Rudolf må frem…

I dag våknet jeg tidlig… Det betyr ca 8.30.. Kroppen er innstilt på kl 6, som er jobb-stå-opp tid, og kroppen ser ut til å ikke ville være med på annet, som regel.. Men i dag klarte jeg altså å drøye helt til 8.30, men da våknet jeg også med et brak. Brøytebilen fløy forbi i Oslogata… Skrapta og herjet. Den må jo det.. Rudolf kommer snart med sleden.. Og vi kan ikke risikere at han står fast i julerushet. Rudolf må frem med gavene til de tusenvis av hus og leiligheter. Når jeg våkner sånn, kan jeg bare glemme å sovne igjen, og i dag var det jo julaften også, så like greit å komme seg opp.. Jeg har ikke noe juletre, så ikke skulle jeg løpe inn i den lille stua vår for å ligge under treet å sprelle.. Neida, jeg skal til min søster å feire i ettermiddag. Men jeg LIKER å stå opp, liker morgenene i sofaen, for meg selv, med kaffen og stillheten som senker seg (etter at brøytebilen har gjort jobben sin). Liker å titte på nyheter på tv, ta meg et nyoppvarmet rundstykke, med noe godt pålegg.. Det liker jeg i helgene og så også i dag. Og i dag skal jeg gjøre som Tove, sette meg ned litt å tenke over hva jeg skal gjøre i 2013, og noen planer har jeg allerede, men det er hyggelig å legge nye. Det er fint å ha noe der fremme å glede seg til. Skottland og byen Oban står på programmet, etter tips fra Siv. Dit er de jeg og samboeren som drar. Vi elsker Skottland. Vil også gå i Kebnekais-fjellet i Sverige, o Galdhøpiggen i Norge med søsteren, vi får se om vi får det til. Og noe av dette VIL jeg få til!! Det må vel la seg gjøre å få til, selv om enkelte ting må man kanskje  ta i bruk brøytebilen for å få til 😉

Ha en flott julaften dere 🙂