NÅR er man kommet i den alderen…..? ;-)

I noen innlegg tidligere her har jeg snakket om at alder ikke bør være en hindring for noe som helst… Man bør kunne ha venner i alle aldre, og det har jeg. Alt fra niesen min på 19 som jeg liker å omgås, til venner på jobb som er godt over 60, så jeg kan trygt si at jeg ser på menneskene bak alle disse kroppene og ansiktene. Og jeg trives med å være sammen med dem fordi de er fine folk, ikke fordi de har en spesiell fysisk alder… Jeg ser på min egen alder på samme måte.. Enhver alder har hatt og vil ha sin sjarm 😉

Jeg har også her på bloggen hatt noen betraktninger på dette med å være bevisst på sin alder, uten å sett for mange begrensninger  for hvordan man bør TE seg eller KLE seg.. Men jeg har måttet smile noen ganger litt slemt i skjegget, når jeg ser menn over 50 år, som går med bukser som sagger så kraftig at HELE rumpa eller trusa synes, og beina ser ut som de er ca 15 cm lange opp til der skritet begynner.

Eller når jeg ser damer som meg selv, som har så korte skjørt at rumpa, som faktisk har begynt å sagge litt i seg selv, går NEDENFOR skjørtekanten… Og jeg kan godt nesten gå i den fella selv noen ganger… Og jeg har stilt spørsmålet om man blir for gammel for å te seg eller kle seg på den ene eller andre måten. Og mange gjør som meg, og smiler litt av seg selv, i skjegget… Men samtidig er det viktig å ikke la alt sånt styre seg for mye, ikke la andre folk eller ytre “synsinger” styre seg for mye,  men heller gå kledd og te seg sånn som man trives. Man må like seg selv, og det er det viktigste.. Så egentlig er alder ingen hindring for noe som helst, selv om vi kan smile litt for oss selv.. 

 

Men det siste spørsmålet jeg har stilt meg når det gjelder alder, var noe jeg begynte å tenke på på banen i går morges… NÅR er folk blitt så gamle at man skal reise seg for de på banen?…Slik at de kan få sitte? Jeg ville blitt dødelig fornærmet hvis noen reiste seg for meg på trikken, for å la meg få sitte… fordi jeg var gammel liksom….  Så 47 skal man altså IKKE være… Man må være eldre…Jeg tror ikke jeg synes det er veldig greit om 5-10 år heller.. Så NÅR er man altså blitt gammel nok? Og vil jeg SE lett om DE er gamle nok til ikke å bli fornærmet? Hva om de bare er litt grå i håret, men slett ikke er så gamle, eller dårlig til bens…? I dag så jeg en som kanskje var litt grå i håret…  men når jeg tittet nærmere etter var vedkommende ikke mer enn 60-65… Skal man reise seg da, slik at de får sitte? Blir han sur HVIS jeg reiser meg, eller blir han sur hvis jeg IKKE reiser meg… Jeg er jo knapt bittelitt eldre selv på en måte…kanskje…. i hans ønye…Hm… Nei, det er nesten sånn at jeg ikke reiser meg før jeg er sikker på at de er eldgamle, for ikke å få et stygt blikk i retur… Og SÅ eldgamle folk tar sjelden banen… så veldig ofte får jeg sitte hele veien..he-he..

 

 

Når synes du det er riktig å reise seg? Når tror du at du vil like at noen begynner å gi deg plassen sin?  😉

“Jeg er en liten undulat”….. ;-)

Nei, det er vel egentllig bare tull… Jeg er vel ikke så spesielt undulataktig hvis jeg tenker meg om.. Ikke er jeg så særlig liten.. Ikke har jeg så kort hals.. Og ikke liker jeg å sitte innestengt  i et bur, på en pinne, og svinge fram og tilbake mens jeg skvaldrer heller… Nei… Det er ikke helt meg… Det jeg egentlig prøver å si er at jeg er en fugl…. Altså, hvis jeg var et dyr… så hadde jeg sikkert vært en fugl… Jada,…, jeg vet jeg mange ganger har sammenliknet meg med en sommerfugl… og det er jeg kanskje aller mest… En sommerfugl… som flyr lett avgårde over blomstene, på lette vinger og med farger på vingene..

 Men det er jo på en måte en “fugl” det også… selv om det er et insekt… Det er vel hvertfall hele tanken på å være et dyr med vinger, som jeg liker… Som er rimelig fri… Som kan ta vingene fatt… Jeg er altså ingen fugl som de snakker om i diverse sammenhenger med negativ valør… Nei,jeg er verken en “skvaldre-kjerring”, “hønse-hjerne” eller en “chick”..  Men jeg er altså en fugl… eller egentlig mange forskjellige fugler om du vil..

Som du vet er jeg en morgenfugl.. Jeg våkner tidlig om morgenen, før klokka ringer og før hanen galer… og jeg er blid som en lerke nesten før jeg får øya opp.. Fjærene har fått farge, nesten før jeg har satt klørne på gulvet…Og jeg kan kvitre muntert ganske tidlig om jeg får mulighet..

 

 

 På gode dager, og de er det flest av, er jeg en svane…. Jeg skrider avgårde med halsen svingende så flott, hvit og fin i fjærene som jeg bruser med når jeg går og på høye hæler på en heldig dag. Av og til tar jeg de lange vingene fatt, flyr høyt oppe i luften, og skuer utover byen og menneskene… lander høyt der oppe på et fjell, slår vingene sammen, setter meg på en knaus og synger en vakker sang… inni meg… For inni meg synger jeg veldig pent… Svaner kan ikke i virkeligheten synge spesielt vakkert, de skriker ut noen sure toner, og det gjør også jeg… Men inni meg synger jeg vakkert, og det er det viktigste…

 

 Av og til… veldig sjelden… men av og til… er jeg en fugl som er “blek om nebbet”… Det er et veldig godt uttrykk, spør du meg… Som her om dagen når jeg grudde meg så veldig til noe, som jeg var litt engstelig for.. Hvor passende er ikke da uttrykket :”blek om nebbet”.. for det er akkurat slik man føler seg..  Ansiktet blekt litt dratt, med et rart drag rundt munnen.. ikke sur, ikke sint og ikke en gang lei seg.. Bare BLEK på en måte, rundt munn-området.. Når jeg er blek om nebbet er jeg en liten spurv…. Kort hals eller ikke, jeg er spurvete som bare rakkern… trippende ute på vinduskarmen utenfor blokk-vinduet, på tynne bein, med svake klør og et blekt nebb…


Ytterst sjelden er jeg en kråke… En sint og hissig kråke.. Du ler kanskje, for du som har kjent meg en stund her inne, vet jo at jeg er fryktelig dårlig på å være sint… Det være seg på løve-vis eller kråke-vis.. Jeg klarer simpelthen ikke å være sint UT. Jeg kan tenke mye sinte ting inni meg ,og hyle ganske så høyt og sint som en hes kråke.. Inni meg.. Men jeg er dårlig på å plassere “skvikene” og “hylene” der de hører hjemme… Og få det UT, og ut av systemet… så det øver jeg litt på… Og av og til får jeg det til, og da er jeg svart og skummel, og veldig høylydt, som en kråke… Og da kan jeg  HAKKE litt også… Så pass på hvis du kommer ut for meg da… 😉
 
Jeg husker jeg hadde tidligere i vår et spørsmål til deg: Hvis du var en blomst, hvilken blomst var du da? Nå er spørsmålet:

 

-Hvis du var et dyr, hvilket dyr var du da?

 

 

Jada MASA!!!

Ha-ha, du trodde kanskje at jeg skulle mase på deg nå, heh? Med det innlegget om bursdagen din og sånn… vel,det må i så tilfelle bare være de som jeg IKKE har fått vite fra før da… Og det er jo noen faktisk.. 😉 Men det er frivillig og bare for de som har lyst… og mange har jo svart før, så de kan bare glemme DEL 2, men DEL 1 kan du kanskje svare på? Det er bare for å få vite litt mer om de som sitter rundt i de forskjellige “leilighetene” i denne blokka 😉 

Jeg er vokst opp i et gult hus, på et lite tettsted utenfor Oslo.  Jeg har to søsken, en bror og en søster. Jeg har ingen dyr, men ønsker at vi kan ha katt når vi flytter ut av byen 🙂 Jeg liker absolutt ikke ostekake eller majones, ha-ha. 


Så er det din tur 🙂

 Del 1

1) Er du oppvokst i en by, på et tettsted eller på en gård?

2) Har du søsken?

3) Har du dyr?

4) LIker du ostekake? Og majones? (hver for seg altså 😉 ) 

OG

for de som ikke har svart før, kan jo svare på  

 

Del 2  😉 

5: Når har du bursdag?

6. Hva gjør du? Yrke? Skole? Hjemmeværende? Arbeidssøker? eller noe annet kanskje?

7. Hvor liker du å reise?

8. Hvilken type filmer liker du?

9.. Hvilken er din favorittfarge?

610 Hva er hobbyen din? 

 

I dag er det Muumimammas dag!!!.. :-)

Ja, nå ser du vel for deg den liille, søte, finske saken, aktiv dame med mange barn, som løper rundt med en veske om armen..

(google)

 

Og det er jammen ikke langt i fra, hun jeg skal fortelle om, men MIN Muumimamma er norsk, født i Harstad!! Ellers så stemmer det andre.Hun er søt, hun er aktiv,hun er glad i ungene sine,  hun elsker vesker, og heldigvis for meg får jeg nesten si, for hun kom inn på bloggen min rundt juletider, og vant kjapt en av veskene mine i julekalenderen min. En turkis-grønn en 🙂 Og det var jammen også bra,for hun elsker turkis nemlig. Hennes favorittfarge 🙂 Muumimamma elsker å reise på kryss og tvers i Norge, og hun liker også å utforske Europa. Et sted hun har vært som både hun og jeg liker er Edinburgh, Skottland. Innenfor film liker hun sjangrene eventyr og animation.  Hun er veldig glad i å male.. Og hun er ikke bare GLAD I DET,men hun er veldig GOD til det også. Bare gå inn å se på bildene hennes. Jeg elsker bildene hennes, de er tøffe, litt rå, og lidenskaplige. som dette:

Som dere skjønner er Muumimamma ikke bare en snill, hvit liten skapning som passer unger, og flyr rundt med forkle og vanner blomster. Neida, Muumi er lidenskaplig, hun er morsom, hun er tøff og veldig sterk. Her snakker vi om sterk som i mentalt sterk. Hun har vært gjennom noen tøffe tak, men er smilende og blid på bloggen sin, og har alltid noen morsomme visdomsord, både på sin egen blogg og når hun kommer og kommenterer 🙂 Hun virker å ha sterke meninger, som hun ikke er redd for å ytre, og slik står det respekt av 🙂 Hun virker sosial og setter i gang sosiale aktiviteter for seg og andre på dagtid i nærområdet. I tillegg har hun en herlig humor og mye selvironi, og jeg elsker folk med mye selvironi <3

Men hva er dette da, er det bare en helt vanlig blogganbefaling? Å neida… Muumimamma har jo BURSDAG idag!!!Gratulerer med dagen fineste  Muumimamma!! Håper du får en stålende dag 🙂 Jeg har bakt igjen,men som du vet, jeg er ingen Baker Harepus, så det blir som det pleier her i blokka/blogga, det blir cyberkake. For DE er jeg blitt rimelig god på etterhvert 😀 Og her hos meg, i Frodiths Bakeri,  kan kakene bli så store vi vil, og så turkise vi måtte ønske 😀


Muumimamma, ha en strålende dag 🙂 Og til deg som leser dette, ta deg en tur inn og hils på Muumimamma og gratulere henne med dagen 🙂

 

Ha en fin dag du også, håper du skal gjøre noe hyggelig i dag ;.-)

Den rare dagen…..

I dag er for meg en litt ekkel og litt rar dag… uten at jeg gidder  å gå noe nærmere inn på det egentlig.. Men humøret er merkelig og jeg har ting å grue meg til.. Og derfor vil jeg lage en litt GAL dag av det 😛 Jeg har snakket om at jeg er med i et Sirkus av og til… he-he… det er Sirkus Frodith jeg da snakker om.. Og det er når man føler seg helt på trynet, uten egentlig helt har MENT det… Men her kommer et virkelig Sirkus.. Og her har jeg vel forsåvidt gått inn for det, med liv og lyst.. Men resultatet er litt det samme, en helsikes mye rart 😉 Her kommer det en del bilder av den litt rare og gale Frodith, som ikke alle er lke “flatterende”.. 

;-
Masse bilder av “frogging i Bergen” i høst… Du har kanskje ikke hørt om FROGGING? Hva med PLANKING da? Å ligge som en planke rundt omkring på bildene sine… Vel, vi innførte “frogging”, altså sitte som en frosk rundt omkring.. 😉


Jeg og søsteren min frogger på en benk…


Frogging i butikken… 😉

 Og så litt annet rart….


Fiiine speilet…


Strekk og tøy på vond rygg i Gøteborg 😉

 


Prinsessemateriale….?  I Skottland…

 


Jeg har jo sagt jeg har lang hals 😀 ha-ha…

 


Flerhodet troll…

 

og til sist: søtnosen 😉 Dette bildet sendte jeg til grimase-konkurranse hos Cassandraen.. Men det ser ikke ut til at det ble noe av, så jeg tillater meg å publisere det HER 😀 Søta liksom..

For at dere skal sove litt bedre til natta, avslutter jeg med et litt VANLIG et 😉

 

Ha en GAL dag! 😉

Bader i sjokolade…

Som en liten oppvarming til Spa-oppholdet jeg skal på i helgen, og som litt tull med fru Stussli, ble vi enige om at et bad i sjokolade, mørk sjokolade selvfølgelig, at DET hadde vært noe. OG jeg lovet henne at på bloggen kunne vi alltids få det til, hi-hi… Man kan gjøre ALT på blogg.

Og jeg ba henne passe seg for paparazzier i buskene… Men de er hun ikke redd, og har med snorkel og dykkermaske, og hopper gjerne uti til ære for fotografene… Ha-ha, så her kommer det bildet paparazziene knipset av oss her i sjokoladebadet i dalen, nå i kveld 😉 

 Sånn, Bente, det var vel kjapt ordnet 😉 ?

Folk i “blokka “

Ja,  nå er det kommet “nye” naboer i blokka mi… Jeg snakker ikke her om det fysiske stedet, den fysiske blokka der jeg bor i virkeligheten.. neida… Her er det de samme gamle ansiktene jeg møter i oppgangen.. Nei, jeg snakker om at det er kommet nye naboer i ” Min lille blokk”.. Det er altså HER jeg snakker om.. Her inne i bloggverdenen.. Jeg skrev et innlegg   3. november 2012, hvor jeg beskriver blogg-livet litt som jeg ser det visuelt inni hodet mitt. Alt her inne, er som livet i en blokk. Jeg har naboer som bor i “leilighetene” ved siden av meg, noen bor i etasjen under og noen bor i etasjen over meg.. Enkelte av bloggvennene jeg har bor også i blokka ved siden av.. Man må ut av blokka, og over i en annen for å besøke dem.. og det gjør man jo gjerne, så sant man har gode venner der… I noen av “leilighetene” kan det være mørkt i lange tider…… Det er stille derfra, man hører ingen lyder.. Og man lurer litt på hvordan det er med dem… Om de har det bra.. om de er hjemme egentlig… Eller om de har tatt snipp-sekken og flyttet for godt… Men plutselig så lyser det der igjen, og de banker plutselig på døren din igjen.. Og det er veldig koselig.. I noen av disse “leilighetene” bor det folk jeg har kjent lenge, hvertfall opp mot et år..  og noen av de kjenner dere nok, så jeg skal ikke prate LENGE om dem, for det har jeg gjort før, men nevnes må de for det er knakendes kjekke folk som du bør bli kjent med… 

En av de “naboene” jeg har hatt lengst er:


Kjerstisandnes.blogg.no

Vi kjenner hverandre ganske godt etterhvert 🙂 Vi er våkne om morgenen sammen. Drikker kaffe, titter på blogger og sludrer litt før vi fyker avgårde til jobb begge to. Kjersti er blid og lys og fager. Og da snakker jeg ikke bare om utenpå. Hun er alle de tre tingene på innsiden også, er jeg ganske sikker på, selv om vi ikke har truffet hverandre utenfor DENNE blokka ennå. Men det skal vi! I sommer kanskje 🙂 Kjersti har  en herlig humor, og jeg hun skriver morgeninnlegg som jeg ler meg fillete av,mang en gang. Vi er ganske like på mange måter Kjersti og jeg, det har jeg merket over alle de milene som er mellom der vi bor, utafor denne blokka. Vi har et ganske likt syn på livet. Kjersti  tar det meste med humor og et smil om munnen.  Men hun har også dybde og ettertanke i innleggene sine, også de hysterisk morsomme 🙂  Ta deg en tur til leiligheten hennes, så får du treffe henne selv  🙂

Som du sikkert har skjønt har jeg også en annen her inne jeg har kjent lenge.

Ladyaugust.blogg.no


Hun har jeg også truffet to ganger, på utsiden av blokka. Og hun har bodd i oppgangen i ” blokka mi” her hvertfall siden i september-oktober. Hun er “søsteren” min, fordi det kjentes sånn da vi traff hverandre. Hun er hysterisk morsom på bloggen 🙂 Har jeg hatt en dårlig dag, eller bare en middels treg en, så er tegningene til Ladyen, samt de herlige beskrivelsene av livet sitt, nok til å få meg til  å hyle av latter. Og nå tuller jeg ikke engang! Hun treffer RETT PÅ. Men det er ikke bare fjas og tull med henne heller, selv om hun velger å se livet med rosa briller,som meg. Hun er også varm og lun, med dybde og innsikt i livets mange rare sider. Det viser hun på bloggen sin, og det bildet hun gir på bloggen sin, er ganske likt den man treffer ute 🙂

Det har vært mange flere “leiligheter”  i blokka mi,som har vært fylt opp. Noen har bodd en stund, men flyttet til andre blokker (andre plattformer), og jeg ser de kanskje ikke så ofte lenger. Men sånn er det jo her i livet… Og plutselig kommer det jo noen nye folk, og fyller opp de tomme leilighetene HER i blokka. Og mange kunne sikkert vært nevnt, og mange kommer sikkert til å BLI nevnt, i en eller annen sammenheng her hos meg.. Her sitter linking og ros ikke så langt inne 😉

I dag vil jeg presentere av de  litt nyere naboene som har flyttet inn ved siden av meg er:

Stussli.blogg.no


(Jeg må innrømme at jeg prøvde å tegne disse bildene, men de ble verken morsomme eller fine ;-D så jeg lot heller bildene tale for seg 🙂 )

Bente sto plutselig i døra en gang rett etter jul.. Og banket så forsiktig på.  Jeg vil si det var forsiktig, for vi rant ikke ned dørene sånn umiddelbart hos hverandre 😀 Det var mer sånn sakte men sikkert bli litt kjent med hverandre. Jeg tittet inn, og så at  hun var hjemme, vinket litt og forsvant igjen. Hun gjorde det samme. Kom en liten tur, en liten kaffekopp, og så forsvant hun igjen. Og sånn er det jo med folk ute også,noen kryper mer inn under huden på en etterhvert.. 🙂  Og det har Bente gjort. Etterhvert har Bente og Stussliveien/Stusslibloggen nemlig  blitt en av de “leilighetene” jeg bare MÅ innom i løpet av dagen. Hvertfall EN gang om dagen.. Bente er kreativ og leken, hun lager nydelige ting til datteren, og til huset. Hun syr, hekler og steller i hagen. Bente er varm og morsom. Det oser KOS utav bloggen hennes.. Hun stikker daglig innom meg med lange og koselige kommentarer som gjør at man blir l kjent med henne. Hun er også en herlig mor.Det bare vet jeg! Jeg tror det var da jeg VIRKELIG skjønte hvor herlig menneske hun måtte være, da hun pyntet hele hagen med strikka-høner og kyllinger, sånn i tiden rett før påske 😉  Det er nemlig kriterie på gode foreldre, spør du meg 😉 Jeg har også iløpet av de siste månedene blitt bittelitt kjent med datteren henens, via deltakelse i konkurrasner, blogginnlegg osv. Herlig familie rett og slett i Stussliveien 😉



Ta deg en tur innom hvis du ikke har vært der før <3 Jeg lover,du blir værende i sofaen hennes 🙂

Dette var to av mine gamle og EN av mine LITT nyere naboer. Det er hyggelig om folk får treffe hverandre, så det kommer nok en ny sammenkomst snart, hvor jeg vil presentere noen flere av  naboene JEG har  også.. Om det er gamle eller nye naboer spiller ingen rolle egenltig, det viktige er at folk for treffe hverandre i et festlig lag 😉

Ha en strålende dag du 🙂 

Hekle-tøy

Ja, altså ikke bare heklegreiene jeg har i henda… men heklede klær… Jeg ser litt pjusk ut om dagen, men ville bare vise den nye lua som matcher toppen jeg laget 🙂 Så dette bildet får duge… bedre blir det ikke,nå om dagen 😀


Hekling er moro hvertfall 🙂

 

Fra Galdhøpiggen….. til Norefjell…. ;-)

Det hørtes nok ut som en strabasiøs tur gjorde det ikke? Vel jeg skal verken ta beina fatt for å gå denne veien, eller prøve andre framkomstmidler for å ta turen mellom de to stedene… Nei, planen var jo egentlig å gå Galdhøpiggen til helga, da søsteren min har bursdag.. Og som du vet har jeg små-grudd meg litt fordi formen var litt slakk, og jeg var redd jeg måtte bæres til toppen… 


Vel, den bæringen opp der, for uansett skje en ANNEN gang.. Det blir nemlig ingen tur.. Og det er ikke fordi jeg er redd den dårlige formen.. Nei, det er fordi jeg har noen teite rygg-greier som dukker opp på våren, og tar jeg ikke hensyn til det, blir det bare dumt..  Så en tur til Galdhøpiggen blir heller senere i sommer.. Men det betyr jo ikke at man ikke skal kose seg litt, så vi setter heller turen mot noe jeg drømte om i hele vinter… Et utendørs basseng og avslapping i varmt vann, i fine omgivelser..

I vinter kunne jeg tenkt meg at det dukket opp et fra under snøen, og befant seg midt  i byen her… 

 

Men her i byen er det ingenting, og hva er vel bedre da enn å ta seg et SPA-opphold PÅ fjellet, selv om vi ikke skal bestige noe fjell? Altså, vi reiser på Quality Resort Spa-hotel på Norefjell. For en natt. Bare for å kose oss, ligge i basseng å blaute oss… kanskje en massasje… ta litt solarium.. Ta maske på rommet.. Lese ukeblader, spise snop,og god mat i restauranten, og gå tur i området der, ikke noe strabasiøst, men noe som passer ryggen nå 🙂 Åååå, som jeg gleder meg 🙂 Dette fortjener både jeg og søsteren min, og det noe så VELDIG også 🙂

Har du noen gode planer for helgen som kommer?

Har du noe kjennskap til det hotellet på Norefjell?

Livet blir hva jeg gjør det til…. :-)

Som du kanskje har forstått er jeg en dame med mye optimistiske og  poistitve gener. For jeg tror at mye av denne positive innstillingen faktisk er noe jeg genetisk disponert for. For det har liksom ligget i familien i hele mitt liv, og jeg velger derfor å tro det ligger litt i genene også. Og jeg er selvfølgelig veldig glad for at det ER sånn, hvis dette er tilfelle. At jeg ble født med litt av denne optimismen.. Men det er ikke sånn at jeg heller har gått gjennom livet så langt, uten å oppleve negative ting. Det har vært litt dritt her også… Det er mer hvordan jeg har valgt å gå løvs på utordringene, eller hvordan jeg har valgt å gå videre som er cluet for meg.. For jeg mener at livet blir det jeg gjør det til. Hva gjør jeg med de humpene eller SPERRINGENE som kommer underveis? Jeg vet også at det ikke er like enkelt for alle å se det på denne måten, og jeg prøver ikke å påstå at min måte er BEST, jeg bare sier den er best for MEG 🙂 Det gjør at EN dritt dag, stort sett forblir EN dritt dag…. og ikke noe jeg drar med meg i lange tider framover. Er jeg oppe i en periode med litt slit, så tar jeg en dag av gangen og koser meg med småting dag for dag… Blir ting ikke helt som jeg hadde trodd, setter jeg meg ned og sier ja-ja, da får jeg gjøre denne nye situasjonen så god som mulig, for jeg NEKTER å la dette gjøre livet for surt for meg.. Kanskje er jeg en heldig sommerfugl, som ikke har opplevd SÅ mye dårlig som andre? I så tilfelle er jeg veldig glad jeg er født som akkurat DET, på en blomst med ikke FOR mange humper og støv som forstyrrer.. 

 

Men jeg vet at det ikke er BARE det… Det er nok av småting faktisk nå om dagen som tilsammen kunne blåst sommerfuglen, langt vekk, ut på motoerveien, hvor bilene kjører fort og ikke tar hensyn til en fargerik sommerfugl… Men jeg velger å HOLDE MEG fast, i den fine blomsten jeg har her.

 

 Og tar heller på meg et annet par med briller, om det blir litt støvete og tåkete  her jeg sitter.. 🙂

 

Håper du får en fin dag 🙂 Det har jeg tenkt å ha <3