Har du alltid visst hva du skulle bli når du ble STOR??
Jeg har egentlig ikke det…. Det lå vel kanskje i kortene at jeg skulle jobbe litt med barn og ungdom. Men i starten, mens jeg fremdeles gikk på ungdomsskolen, og en stund etterpå var det jo SKUESPILLER jeg ville bli… Og da den drømmen fremsto helt klart som bare en drøm, etter et år på Romerike Folkehøyskole, så var jeg slett ikke sikker lenger på hva jeg skulle bli….
På Romerike gikk nemlig alle som skulle bli skuespillere, og i løpet av året så vi klart hvem som ville bli det 😉 Og mange av dem er det i dag…Men jeg pakket vel drømmen min ned og tenkte at det var like greit, og at jeg sikkert kunne bruke det eventuelle LILLE talentet jeg hadde i andre sammenhenger…
Så da Lærerhøyskole-planene nærmest dukket opp som troll av eske, så var det egentlig veldig bra. For når jeg ser tilbake på over noen og 20 år som lærer nå, så kunne jeg absolutt ikke gjort et lurere valg. Litt flaks skal man kanskje ha her i livet, og det viste seg jo at etter jeg fant veien som lærer for døve, at jeg kunne ikke havnet på riktigere hylle liksom.
Jeg ville vært en HVEM-SOM-HELST i et hvert annet yrke…men jeg er knakende god som lærer, om jeg må få si det selv…Og det mener jeg man må få lov til å si, når det faktisk stemmer 😉
Kombinasjonen “bittelitt” teatertalent, et godt språk”øre” og et brennende engasjement for mennesker, spesielt barn og ungdom, er en perfekt kombinasjon når man skal jobbe med døve og undervise på tegnspråk
Jeg har ikke angret en dag på mitt valg av yrke, selv om det var litt tilfeldig at det ble sånn. Jeg har et yrke som ikke EN dag har vært kjedelig, hvor jeg utvikler meg HVER dag faktisk. Og hvor jeg som oftest gleder meg til å gå på jobb. Og DET er jo ikke alle forunt å ha det sånn, etter over 20 år i samme yrke 🙂
Her en helt vanlig arbeidsdag… Neida… Her har vi et lite teater-stunt i forbindelse med ÅPEN DAG en gang..
Frøken Frodith er sjelden å se sånn… 😉
Har du et yrke som du synes er inspirerende og spennende?
Har du hele tiden visst hva du skulle bli?
(Dette er en liten reprise, som forklarer litt hvorfor jeg har den jobben jeg har. Jobben er LITT endret de siste årene. For fast-skoler for døve elever er lagt ned, så nå er de integrert hjemme. De kommer imidlertid på deltidsopphold hos oss, flere uker i året for å lære tegnspråk, så da er jeg lærer like fullt. Resten av året går med til forberedelser, skolebesøk i store deler av Norge, og masse papirarbeid og telefoner. Men nå til uka kommer elever, så da gleder jeg meg 🙂 )
#frøken #lærer #utdanningsvalg #jobb
Jeg har nok ikke det yrket jeg drømte om som liten eller ung. Først var det barnepleier eller jordmor som fristet. Så kom konditor eller baker, eller blomsterdekoratør. Men så ble det noe med barn til slutt etter mange år hjemme med egne barn. prøvde meg litt på kontor også, men det var ikke helt meg. Nå elsker jeg jobben min, og har en fantastisk avd leder som gir meg oppgaver å vokse med, som utfordrer uten å presse. Jeg har lært utrolig mye av henne de siste årene, og jeg elsker jobben min og gleder meg over hver ny dag <3
Heldig du som har en jobb, og et yrke du trives i. 🙂 Jeg hadde jo også det, til jeg forsvant i tredje nedskjæring på vei mot et papirløst samfunn. Men føler jeg var veldig heldig med jobben og valg av yrket så lenge det varte da!
Da jeg var liten var drømmen å jobbe med barn, og drømmen har absolutt gått i oppfyllelse 🙂 Det beste må jo være å jobbe med det man virkelig liker/brenner for 🙂
Vil si at jeg beundrer de som i ung alder bestemmer seg for et yrke og utdanner seg til deg. Det vitner om pågangsmot, vilje og bevisste valg i ung alder. I min familie er det mange lærere begge mine foreldre var det og flere av fars søsken er det. Det ene barnebarnet til mor og far jobber som lærer. Så som du veit må man som lærer ha snakketøyet i orden, være en organisator og man blir en god menneskekjenner. Ha en fin kveld.
Du passer så fint til å være lærer, noe jeg ikke gjør. Generelt liker jeg ikke å jobbe med mennesker, av en eller annen grunn.
Jeg var melkebonde i 20 år, og nå er jeg regnskapsfører med litt korn. Trives både med å jobbe ute og inne, – en fin blanding av praktisk og teoretisk.
Så fint at du valgte riktig den gangen. Det er ikke lett. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle bli, husker jeg.
Lurer fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir stor 😉
Som lita ville jeg bli lærerinne, men jeg hadde nok passet bedre til å jobbe med eldre. Nå har jeg jobbet med så mye forskjellig, og har nok havnet på at jeg trives med administrativt arbeid, og sentralbord, resepsjon e.l. Altså kontor. 🙂
Du passer nok perfekt i jobben din du tenker jeg. <3
Jeg skulle helst vært kunstner. Men det var ikke noe lurt sa faren min. Så ble jeg jo ikke det. Hehe.. Kunne godt se for meg deg som skuespiller 💜
Du passer nok som lærer. Ikke lett å velge yrke, men læreryrket er bra 🙂 Tegnspråk kan jeg ikke.
Så kjempebra at du trives i jobben din, og spesielt i et sånt yrke hvor en jobber tett på mennesker er det viktig for alle parter at læreren trives og brenner for jobben sin, for det både merkes og synes 😀 <3
Jeg vil tro du passer godt som den læreren du er ja 🙂
Det er godt å ha en arbeidsplass man trives på.
Jeg selv har vært i den butikken jeg er i ca 20 år. Og har alltid trives godt der. Men ettersom man blir eldre og tempoet stadig høyere, blir man helt skurefille etter endt arbeidsdag.
Jeg har vært radiograf i snart 30 år, i samme stilling som jeg begynte med uka etter at jeg avslutta studiet. Selvsagt har jeg trivdes. For meg er dette riktigyrke.
Blomstre gjorde jeg når jeg fikk tillitsvalgtsoppgavene i tillegg. Der har jeg virkelig et talent. Stortrives med den rollen og. 20 år i vervet sier vel sitt.
Om det var planlagt? Nei, i grunn nokså tilfeldig. Men trives ja det har jeg
Det er utrolig viktig å trives i jobben sin 🙂 Og det høres det virkelig ut som du gjør. Jeg har ikke tvilt på det heller. etter å ha fulgt bloggen din noen år 😀 Jeg vantrivdes ikke en eneste dag på de godt over 30 årene der jeg jobbet. Men så var jeg jo innom en mengde forskjellige jobber ”i jobben” 🙂 Ha en flott torsdag på jobb 😀
ja du passer helt klart som lærer :=)
vel som uføretrygdet er det ikke mye spennende,det var slettes ikke en ønskesituasjon nei.Men jeg jobbet i mange år med barn og gamle og trivdes veldig godt med det,så ble jeg melkebonde og trivdes godt med det også jeg så lenge mannen også var bonde,da han sluttet og jeg ble hjemme alene med ansvaret likte jegdet plutselig ikke like godt lengre :=) men jeg har no et godt liv nå tross omstendighetene