Hvor selvkritisk skal man være liksom?

 

Når man er “modell” i litt moden alder er det lett å bli litt kritisk til seg selv.
Noen dager er det derfor ikke godt å være verken “modell” eller “fotograf”..

 

 

Noen dager stemmer nemlig INGENTING:

Armene er for store.
Armhulefettet for framtredende. 
Hamsterkinnene henger for mye. 
Magen synes mer enn til vanlig. 
Jeg er for blek, har for mange føflekker, for mange “gammelmannsflekker”. 
Øyenbrynene burde jeg kanskje begynne å “trimme” selv om jeg aldri har gjort det før..
Jeg har for mye rynker, og egentlig har håret begynt å bli tørt og flurete selv om frisøren nettopp har sett på det..

 

Sånne dager burde man egentlig bare låses inn…..

For for det første:
Hvor mye betyr egentlig dette i den store sammenhengen? Skamme seg som gidder å bruke tid på sånne bagateller!!

Og for det andre:
Man skal bare ta seg en “dose” Gry, så går det hele over.
Hun setter nemlig fokus på det at man er fin! Alle sammen.  Fin i seg selv,  og at ungdommelighetshysteriet av og til tar litt overhånd. Gry sier nemlig: “Det er TULL å si at man er “fin til å være i 50-årene”. Man er fin! Punktum!!” Det sier Gry, sånn ca…
ALLE trenger ikke være unge!!

 

 

 

Sånn… dosen tatt!
Ikke noe mer kritiske øyne i dag. Jeg er FIN! Punktum!

 

Husk det på dårlige dager: Du er fin! Punktum!

 

 

 

#ungdommelighetsjaget

12 kommentarer

Siste innlegg