Den lille gåsungen hadde stukket hodet ut
Og kvitret forsiktig på sin gren
Litt for fort så det ut til
I morgenlyset lå et tynt hvitt teppe
Etter nattens vinter-party

Den skalv lett
Små kuldegys og et nys
Truet med å riste den ned av grenen

Forvirret trakk den knoppene inn igjen
For å vente på bedre dager..