Vi gir oss ikke så lett! Ny topp i dag? Synshorn! Vi gikk den i fjor også, men da uten Bitihorn “i beina”. Er vel ingen pingle heller! 😁
Henda i været!
Hva er greiene med “henda i været”?
Du har kanskje sett noen bilder der jeg stikker henda i været når jeg er ute på tur?
Og spesielt hvis det er lange turer og helst noen høydemeter og noen topper å snakke om…
Men det er ikke bare jeg skjønner du… Hvis du begynner å legge merke til blder på sosiale medier, ja litt sånn ORDENTLIG ser etter…så vil du se at det ikke er bare meg heller. Instagram-kontoer verden rundt “renner over” av folk med henda i været.
Og hvorfor gjør vi det?
Er det for å virke høyere? (“Se hvor stor jeg er!”)
Er det for å virke nærmere Gud (“Lift me up!”)
Jeg har ikke noe “riktig svar” egentlig…
Men det er noe med å “slå motstanderen” tror jeg.
Mange strekker jo henda i været når de har vunnet noe: “I won! Look at me!”
På sett og vis er det jo akkurat det vi har gjort i noen sammenhenger i naturen.
Vi har klatret opp en topp vi ikke trodde vi klarte.
Vi har gått kilomitervis lenger enn vi så for oss i vår villeste fantasi.
Vi har trosset gnagesår og “knirkende sammenføyninger”.
Vi har “slått motstanderen”!
Sånn er det for meg i alle fall.
Hvorfor andre står der med henda i været så fort de får sjansen skulle jeg gjerne vite…
Vet du hvorfor??
Har du forresten lest “Tro det eller ei?”
#henderiværet
Tro det eller ei!
I dag da vi var ferdig med turen til Bitihorn, dro vi innom Bygdin for å gå på do, og kjøpe en Solo.
Og du vil kanskje ikke tro det….men da jeg sto nede i det iskalde vannet, og avkjølte føttene og lesket meg med en Solo… så kom en ung mann ned til vannet og tilbød meg jobb!!
Han mente at bildene ved vannet der ville være YPPERLIG til en reklame for Solo. Og han jobbet TRO DET ELLER EI hos Ringnes, som jo er de som “eier” Solo!
Så jeg er altså blitt den nye “Solo-jenta”, og skal reklamere for Solo, med disse bildene..
Ja…nå er spørsmålet: Tror du jeg juger? Eller tror du det er sant?
Av og til juger jeg så det renner av meg, men av og til er jeg ærligheten selv.
Hva tror du?
Stolt som en høne!
Jeg har klaget over knirkende sammenføyninger de siste dagene..
Jeg har inni meg skyldt litt på at ja…jeg nærmer meg jo 57 (neste år)…må være lov å knirke LITT liksom…
Ikke det at jeg har hatt LYST på knirkende sammenføyninger, med de var liksom bare et faktum… Menisken har vært “grisevond” i flere år..
I dag regnet jeg med at jeg helt garantert skulle klare å komme meg OPP på Bitiohorn…
Var liksom LITT mer i tvil om jeg måtte overnatte der oppe… Under åpen himmel.. For NED trodde jeg ikke jeg klarte. Med de knærne…. Måtte i tilfelle gå baklengs ned fjellet trodde jeg. NED er verst..Jeg hadde litt EKLE sommerfugler i magen på vei opp. Gruet meg litt…
Ha-ha…Var ikke noe å grue seg for. Jeg er tøffere enn toget, og går på ren vilje, når jeg EGENTLIG ikke orker mer..Jeg kom meg både opp og ned!! På samme dag 😀
Med tusen pauser, sneglefart både opp og ned, og med med litt spesiell nedstigningsmetode så har jeg ikke VONDT i knærne en gang!!
Her er bilder fra turen 🙂
Ser ganske imponerende ut at jeg har vært på toppen her liksom??!!
Varmt ble det etter hvert også 🙂
På toppen!! Stolt som en høne!! Mye bedre opplevelse på oppturen i dag enn i oktober for 3 år siden 🙂
Jeg klarte det!! Jeg kan fortsatt gå toppturer!
#fjell #bitihorn #topptur #stolt
Mont Bitihorn
Her ligger Bitihorn i det fjerne..Geitene “rømmer” som dere det, men VI et på vei oppover bakkene 😉
Livet har ingen oppskrift
“Livet har ingen oppskrift, man må bare ta de ingrediensene man får, gjøre det beste ut av det og håpe at det blir smakende godt” (Sitat: Frodith)
Dette er min livsfilosofi. Og innimellom er jeg verdens beste kokk altså, oppskrift eller ei.
Dagen i dag vil smake godt. Det er jeg sikker på. For jeg har FINE planer…
#livet #optimisme
Godt å kjenne at man lever..
Det er faktisk godt…
Å kjenne det knirker litt i beina..
Å føle svetten renne om kapp med regndråpene under vindjakka
Å høre magen rumle vilt og uhemmet under alle klærne
Å smake vinden som trenger seg inn gjennom halvåpen munn som peser i vei oppover bakkene
Det er godt…
Fordi det betyr at jeg lever.. Jeg kjenner at jeg lever. Skikkelig!
Det er godt…
Fordi jeg får kjenne mosen under beina, og det herlige lyset når solen kommer “innom” en snartur..
Det er godt…
Fordi jeg hodet føles lett, omtrent fritt for tanker… Det er bare MEG og NÅET…og søsters… Og LIVET!
Jamme er det godt å kjenne at man lever!!
Litt regn er verken farlig eller skadelig..
Vi tok det med ro i dag.
Siden det var meldt regn var planen å utsette Bitihorn til bedre tider…Det vil si i morgen, eller torsdag. Kommer an på om beina holder..
Startet ut i 10 tida for å kjøpe gul ullgenser…
Så dro vi mot Båtskaret, veien over Valdresflye. Fra Båtskaret skulle det være en ENKEL tur mot Gravolskampen. Det spilte ingen rolle om man var 3 år eller 103 i følge beskrivelsen på nettet… VEL…stakkars både 3-åringen og 103-åringen må jeg si da… VI ble sliten nok. Kanskje ikke så verst andpustne, men det skriker litt i “sammenføyningen” både hos søsters og meg, så den ble tøff nok..
De to “myke” trafikantene haiker jo som regel med meg, så de er ikke å regne med…
Ser ikke så ofte dyr jeg, så litt møte med sau er skikkelig stas…
Når Salt og Pepper har gått noen meter så er de “høye på seg selv” og tror likesom de er Arne Næss med en gang…
“Frodith! Er vi framme? Er DETTE Gravolskampen? Er dette Bitihorn? Frodith!! ER DET??? Er vi OPPE nå? ER VI??!”
Kjatra går….
Og føttene ikke SÅ mye… Og de er jo bare så vidt oppe på en liten varde.
“NEI!! Vi er IKKE oppe! Og dere er IKKE på Bitihorn!! Men toppen bak der….DET er Bitihorn!! Og det er ikke gjort på 5 minutter liksom…opp der…”
Snuten sank på dem begge… ned på brystkassa omtrent…
Og når de mister motet, så begynner kranglingen…
“Salt!! Kad du slutte å tråkke på sduten bid?!!! Jeg fåd ikke pudte!!”
Vi trasket i vei, og i det fjerne der ser du Gravolskampen. En god tur for en 103-åring…
Det ble 12 km til sammen, og det er ikke så verst når planen egentlig bare ta en “lett” og “lettgått” tur i dag.. Kjenner det rimelig godt i beina jeg må jeg si… Det regnet mesteparten av dagen. Men som kjent er regn verken farlig eller skadelig, så det gikk så fint så 🙂
Les også gjerne: På vei til Gravolskampen eller God morgen (NOT…med Salt og Pepper)
#tur #gravolskampen #regnværsdag
På vei til Gravolskampen
God morgen!
Eller..god og god.. Ikke alltid like god med to spinnville rotter på soverommet.. En ting er at JEG er våken tidlig, men når disse to står klare til tur kl 02.30, påkledd og med sekker ved døra, så må selv jeg “kaste inn håndkleet”. Det går grensen liksom.
“Frodith! Frodith! Skal vi gå snart?”
Hmf! Vi skulle IKKE gå snart.. Jeg fikk KASTET dem i seng igjen. JO, jeg kastet dem!! Rimelig irritert, og vet at de ikke har et bein som kan knekke..(Smilet på bildet? Spill for galleriet…)
Nå derimot, noen timer senere er jeg våken, og klar for verden. Blir ikke topptur i dag, pga regnet. Ikke noe hyggelig med krevende tur i regnvær..
Men tur blir det! 😊
Litt shopping siste dagene:
Gul fleecejakke
Rett-under-kneet-bukse
Turbukse
DA er jeg klar for tur 😂
#saltogpepper #tur #shopping