Heisan!
Jeg er tidlig oppe som vanlig. Ute en snartur i 7-tida for å kjøpe noen småting. Smør, kaffe-latte fra 7-eleven og egg. Egg er et must på sommeren. Egg og spekeskinke. Sånne små trivielle ting gjør livet verdt å leve spør du meg.
Nå har du ikke spurt meg, men jeg velger å dele det likevel.
Og nå er mitt spørsmål til deg:
Hva mener du er åpenhet og ærlighet? Og hvor åpen og ærlig skal man egentlig være?
Jeg snakker ikke her om ærlig som i motsatsen til å juge, men ærlighet som i det å være veldig “dele-villig”.
Bør man dele ALT med alle?
Bør man ha NO FILTER for å regnes som åpen og ærlig?
Jeg ser på meg selv som ganske så åpen og ærlig. Både på bloggen og “in real life”.
Hvis vi snakker blogg, så betyr åpen og ærlig for meg at jeg gir noe av MEG selv.
At jeg deler noen tanker og ideer. At jeg viser små rare sider av meg selv. Kanskje ikke sånn i “klartekst”, men med litt andre midler: Et dikt. En underlig historie sett gjennom et par tøydyr sine øyne. Et foto. En video. En tegning. En novelle. En tekst som denne…
For meg betyr ikke å være åpen og ærlig at jeg må stå “på torget” å informere “alle” om ALT om meg selv. Det betyr ikke at jeg må “snakke ut” eller legge ut personlige og intime detaljer om livet mitt. Det betyr ikke at jeg må legge ut bilder av innsiden av huset mitt eller familie og venner.
For noen er akkurat DET å være åpen og ærlig: Å dele ting som nesten går over grensen til det de synes er komfortabelt selv. De deler i STORE BOKSTAVER av livet sitt, til de som vil høre.
For meg er det annerledes. For meg er det å være åpen og ærlig i små bokstaver mer enn nok.
Og jeg mener at hvis man er litt menneskekjenner får man innblikk “så det holder” også i hvem Frodithen er og hva hun mener. Selv om jeg uttrykker meg i “små bokstaver”.
