Hvis jeg stiller deg et annet spørsmål: Hva er en BRUKT DAG? Akkurat! En dag du har LEVD faktisk. Så det betyr at en ubrukt dag er den som ligger foran deg…Ingen har tatt fatt på den, ikke en gang du. Og man må da vel si at det er ganske LUKSUS å få lov å leve disse dagene?
Tenk: Det er en haug med folk som verken har blitt FØDT, eller har fått mulighet til å leve disse dagene! Ikke det at det VET det, siden de ikke ble født…Men likevel!
Vi burde sette mer pris på disse ubrukte dagene.. Vi burde sette mer pris på å få våkne hver morgen å ha muligheten til å leve.. Hvordan vi lever bestemmer vi mye selv. Vi burde forstå at ubrukte dager som ligger foran oss egentlig er en luksus.. For nemlig: alle fikk ikke denne luksusen…
Ingen er egentlig annerledes. Det har jo som utgangspunkt at noen er like, og det er jo ingen.. Ingen er den samme. Vi er alle unike. Eller vi er kanskje ALLE annerledes når alt kommer til alt?
Annerledesheten er kun en følelse etter min oppfatning. Jeg kan noen ganger føle meg skikkelig annerledes. En følelse er ikke noe noen andre kan GI deg, selv om mange ser ut til å mene det.. “DU gir meg følelsen av å være….”. “DU gjør meg sint, glad…osv”
En følelse er noe som hjernen og kroppen din “tuller til” på egenhånd spør du meg. Joda, klart omgivelsene spiller en rolle for hvordan man har det. Vi PÅVIRKES jo av det som skjer rundt oss. Vi tar til oss både herfra og derfra…Lever jo ikke i et vakuum heller.. Men selve følelsen er det ingen som “serverer” oss i mine øyne.
Når noen “går i takt” kan jeg føle meg annerledes, fordi JEG ikke går på samme måte.. Når noen snakker samstemt om hva som er viktigst og riktigst og med en så “høy stemme” at folk rundt ser ut til å TRO på dem, da føler jeg meg annerledes… Når mange tilsynelatende ser ut til å opptre LIKT i ulike situasjoner, da føler jeg meg annerledes, fordi jeg ikke opptrer sånn..
Men selve følelsen av annerledeshet det er det Frodithen selv som “står for”…
“Lykken er som en sommerfugl. Jager du etter den, flyr den av sted, men setter du deg rolig ned, kan den lande på skulderen din.” (Sitat: Nathaniel Hawthorne)
Sitte eller stå….Skulder eller hånda…Who cares. Poenget er at om du flyr etter noe du TROR er lykke…så misser du alle de små lykke-øyeblikkene som faktisk ER DER, om du bare stopper opp og kjenner etter. Hvis du tar deg tid til å pusle litt rundt i din egen “hage”, og vanne gresset der du ER….hvis du tar deg tid til å kjenne etter så kan det hende at lykken er der RETT under nesen på deg… Kanskje du ikke trenger å lete på andre siden av gjerdet..
Leter du etter lykken? Eller tar du deg tid til å kjenne etter om den er i “nærområdet”?
Ja, dagen startet i alle fall nesten med alpakka! Litt frokost først….og SÅ alpakka…
Artig at det nå finnes gårder med langhalsede “sauer” der det en gang sto små, krøllete vesen. Disse har jo også vært krøllete, men var nyfrisert for anledningen..
Kjørte forbi Simonstranda, hvor DENNE karen er oppvokst, og nå står i et veikryss og blomstrer…sånn ca… (Ja…Ole Einar Bjørndalen…for den som ikke skjønte det)
Dro innom Blåfarveverket, tittet på området, tok noen stolper, spiste en is…
Og prøvde få kontakt med noen korthalsede “alpakkaer”. He-he…
Området rundt Blåfarveverket er flott!
Du store alpakka for en dag! Du store alpakka for en strålende helg! Kjenner jeg begynner å bli i LITT bedre form. Har vært mye gåing på meg siste månedene i alle fall, selv om det ikke er VERSTE kondistreningen 😀
Fikk NESTEN en litt religiøs følelse da vi nådde toppen med Madonnaen med barnet. Himmelen var dramatisk mørk og det lyste ned med et veldig spesielt lys rett over statuen.
Noen ganger er det ikke målet som er det viktigste… Men selve veien. Det gjelder ikke bare når man går tur og skal til Madonna -statuen.. Jeg mener det gjelder i livet generelt også.. At man er litt oppmerksom på veien man går, og nyter den like mye som selve målet..
