Når naturen kler av seg
fra hvitt til grønt
sakte stripper foran oss
et og et plagg faller og forsvinner
i en forførende dans
og den grønne kledningen dukker opp
Da klapper vi henrykt i hendene
våryre og viltre
Når naturen stirrer deg skjelmsk i øyet
drar den grønne kledningen lett til side
og viser fram en gyllenbrun smekker kropp
så rynker vi bittelitt på nesen
før vi vi lar oss fange inn i de åpne armene
før vi lar oss overbevise
Ikke fordi hun ikke er vakker
men kanskje fordi hun er litt kjølig i starten
Når naturen rister av seg sine gyllenbrune plagg
og står der vinterblek og slår armene rundt deg
Da drar du deg ut av det kalde favntaket
bøyer nakken
tar en tårevåt avskjed
hutrer
Rett før du slenger døren igjen med et smell
roper du ut til henne der hun står med rim i håret:
-Det er slutt!! Det er over!! Jeg har en annen!
Da blir det stille der ute
Himmelen gråter hvite tårer
som legger seg som et mykt fint teppe over henne
(En liten reprise på dette diktet, fordi en ny årstid er rett rundt hjørnet, og en ny “stripping” står klar.. 😉 )
#dikt #årstider #vår