Når naturen kler av seg

fra hvitt til grønt

sakte stripper foran oss

et og et plagg faller og forsvinner

i en forførende dans

og den grønne kledningen dukker opp

Da klapper vi henrykt i hendene

våryre og viltre

Når naturen stirrer deg skjelmsk i øyet

drar den grønne kledningen lett til side

og viser fram en gyllenbrun smekker kropp

så rynker vi bittelitt på nesen

før vi vi lar oss fange inn i de åpne armene

før vi lar oss overbevise 

Ikke fordi hun ikke er vakker

men kanskje fordi hun er litt kjølig i starten

Når naturen rister av seg sine gyllenbrune plagg

og står der vinterblek og slår armene rundt deg

Da drar du deg ut av det kalde favntaket

bøyer nakken

tar en tårevåt avskjed

hutrer

Rett før du slenger døren igjen med et smell

roper du ut til henne der hun står med rim i håret: 

-Det er slutt!! Det er over!! Jeg har en annen!

Da blir det stille der ute

Himmelen gråter hvite tårer

som legger seg som et mykt fint teppe over henne

(En liten reprise på dette diktet, fordi en ny årstid er rett rundt hjørnet, og en ny “stripping” står klar.. )

#dikt #årstider #vår