Ja…da var det nemlig kommet en sånn oppgave igjen på jobb…som Frodither slett ikke liker… Noen type arbeidsoppgaver skaper ofte ekle, grå, hissige og IKKE snille sommerfugler. De har lett for å yngle, de bukter og vrir på seg nede i mageregionene, og i noen tilfeller tar de over livet mitt for en dag eller to.. MEN…Dette er man absolutt ikke trenger å finne seg i…Man må få bukt med dem som plager en…
Så nå har jeg skaffet meg “sommerfugl-smekker”, en diger en… Så nå kan de bare prøve seg! Meg får de ikke grepet på DENNE gangen!!
Dette er en gjentakende tema her på bloggen. At vinteren må “gripes” og “ristes litt” for få en form som man kan glede seg over. Så her kommer en liten reprise over tanker fra i fjor, som har gjentatt seg litt i år:
Jeg kjenner jeg hadde gått meg bort litt i vinter… Det er lett å glemme hvilken vei man skal…og man blir liksom bare gående å surre på samme plassen som mange ganger før… Man liker ikke akkurat den ihjeltråkkede flekken man står og stamper på; grå, slitt og helt ute av stand til å gi noen glede som den er….Men man blir allikevel stående der å traske….
Hva snakker jeg om?
LIVET så klart! Og om hvor lett det er å bare bli gående å vente på noe ANNET… Når vinteren kommer går mange av oss inn i en form for dvale… Vi lever ikke… Vi bare VENTER… Vinteren har en lei tendens , som jeg har skrevet om før her, til å ble en årstid som kun er en slags overgang til noe annet… En overgang mellom høst og vår….og ikke en årstid som står på egne bein liksom… Den eneste gruppen som virkelig EIER vinteren, og helt klart har den som favorittårstid, er de med istappene i munnen og stivnet snørr under nesa… jepp: småttingene…
Jeg har de siste tre-fire årene satt i gang prosjekt: “ta -vinteren- tilbake”! Det er på tide også for oss over snørr-alderen å få tilbake de 3 månedene som faktisk har “forsvunnet” for oss i mange år.. Jeg har faktisk blitt flinkere og flinkere jeg, til å ta vinteren tilbake. I årene som gikk har jeg flydd villmann ute i snøskavlene og knipset bilder og kost meg. Og prøvd å la vinteren få fotfeste på INNSIDEN av kroppen også, som en hyggelig tid.
Men før jul her, i desember, gikk jeg meg bort…Surret meg vekk igjen…i gamle trege tanker om at ALT var vanskelig, ting var krøkkete, slitsomt, vinterlig drepende…. Jeg bare svevde litt sånn halvsur der i ingenmannsland,tvinnet tomler og VENTET… på våren og bedre tider..
Men nå er det slutt!!! Smilet er på plass. Jeg skal smile meg vei, helt fram til mars-april….Jeg skal bruke vinteren til å få fram smilet , HVIS det skulle bli litt slitsomt i hverdagen…
Det er ikke kun de tre andre årstidene forunt å være de som får fram smilet hos meg!!! Ikke nå mer 😉
Liker du vinteren?
Er du flink til å ta grep om eget liv, hvis du surrer deg bort litt?
Litt inspirert av is og glatte omgivelser, dukket det opp en liten silhuette her i dag igjen…
Jeg liker å sitte å pusle med disse silhuettene, det er noe stille og rolig over dem..pga det stilistiske uttrykket kanskje..Uansett, moro er det. Og under her er noen av de jeg har tegnet tidligere 🙂
Liker du å tegne? Hadde du blitt med om det hadde blitt en liten tegnekonkurranse en gang? 😉
Vel…nå er jo denne hemmeligheten ikke spesielt hemmelig lenger. Mange har lagt ut bilder…Men for deg som ikke vet hva dette gjelder….her er forklaringen:
Jeg hadde for omtrent et år siden en foto-shoot med ballonger.. Og nå ville jeg at leserne mine skulle kose seg med det samme…. MEN….
….Jeg inviterte til en slags “blind-date-utfordring” he-he.. Jeg spurte på bloggen min her, på 1. nyttårsdag, om det var noen som ble med på en utfordring UTEN å vite hva det gjaldt..?? Og det var 20 stykker som meldte seg, tøffinger som tok utfordringen på strak arm uten å ane NOE som helst… Det var jo bare JEG som visste dette med ballongene… 😉
20 poser med ballonger ble sendt hit og dit, til mine bloggvenner, med en liten “ramme” for hvordan utfordringen skulle være. Det som var et kriterie var at de skulle blåses opp, tas med ut og det skulle bli en foto-shoot. Innlegget skulle legges på egen blogg.
De som ikke har egen blogg ble vist her på min blogg 🙂
Under her er de som har bidratt så langt. Og dagens bidrag er Abelone, fra Kaostroll.woordpress.com. Hun har ikke mindre enn TO innlegg med ballonger. Et laget i går, for å pirre nysgjerrigheten vår, HER. Og et som viser ballongene i full fart i dag HER ;-)
Vel…nå er jo denne hemmeligheten ikke spesielt hemmelig lenger. Mange har lagt ut bilder…Men for deg som ikke vet hva dette gjelder….her er forklaringen:
Jeg hadde for omtrent et år siden en foto-shoot med ballonger.. Og nå ville jeg at leserne mine skulle kose seg med det samme…. MEN….
….Jeg inviterte til en slags “blind-date-utfordring” he-he.. Jeg spurte på bloggen min her, på 1. nyttårsdag, om det var noen som ble med på en utfordring UTEN å vite hva det gjaldt..?? Og det var 20 stykker som meldte seg, tøffinger som tok utfordringen på strak arm uten å ane NOE som helst… Det var jo bare JEG som visste dette med ballongene… 😉
20 poser med ballonger ble sendt hit og dit, til mine bloggvenner, med en liten “ramme” for hvordan utfordringen skulle være. Det som var et kriterie var at de skulle blåses opp, tas med ut og det skulle bli en foto-shoot. Innlegget skulle legges på egen blogg.
De som ikke har egen blogg ble vist her på min blogg 🙂
Under her er de som har bidratt så langt. Og Margarites.blogg.no er dagens bidrag, “Ballongferd i Hardanger” 😉
Hvem er egentlig det? Er det ikke oss alle , i visse tilfeller…? Eller er det oppe og avgjort hvem som er disse såkalte heltene? Jeg tror at vi alle kan være noens helt jeg…i visse sammenhenger. Og det forplikter det…å være noens helt. At noen ser opp til en, og mener man gjør noe til etterfølgelse.. Så vi gjør best i å være den beste utgaven av oss selv alle sammen 🙂
Her følger noen tegnpsråk-tolkninger av “Hero”. Ganske gøy å se hvor ulikt uttrykk de kan ha. Dette er American Signs
