Ofte kan man være litt kritisk på egne vegne..
Sånn innimellom i alle fall. Noen ganger synes jeg at jeg ser helt fin ut til å være 55 år. Fornøyd liksom..
Mens andre ganger er jeg min egne verste kritiker. Ja…for jeg tror ikke andre er så opptatt av dette. Folk bryr seg mindre om OSS og hvordan vi tar oss ut enn vi liker å innbille oss 
Så står man der da….foran speilet..
“Hm…står ikke den magen VELDIG ut?”
“De beina er da VELDIG hvite, og ganske så breie. Hva skjedde med dem liksom? Jeg hadde da ganske slanke legger i ungdommen…Eller hadde jeg aldri det kanskje?…”
“Er det appelsinhud jeg ser der nede? Helt nede på anklene liksom?…Ikke spesielt fint med så kort kjole kanskje…Ser ut som en blek APPELSIN…Hrmf!!”
Sin egen verste kritiker….
MEN….Så er jeg også min egen beste kritiker, som jeg nevnte i starten. Og heldigvis for det, at jeg stort sett er fornøyd.
Det synes jeg alle burde være…Fornøyde med seg selv.
Vi er fine alle sammen, på ulikt vis 
Og når alt kommer til alt så er det jo bare et “skall”, det er inni vi ER!
Vi må kutte ut den derre ‘..til å være *alder*
Folk er akkurat like vakre og fine uavhengig av den tid som er gått siden de ankom planeten!
Vi som tross alt er et foregangsland innen likestilling og likeverd, i tillegg til at det kroppspresset som ungdom opplevde er rett ved å få siste spikeren i kisten, kan bare ikke la hva som i mine øyne faktisk er den giftigste formen for kroppspress; Ungdomsdyrkingen, fortsette å stemple oss som utdatert og ‘ferdig’ når en har 2/3 til 1/2 igjen å leve til oppnådd snittalder!
Ja, ungpikeskjønnhet kan så absolutt være skikkelig søtt og pent, det, for all del! – Men de har det f.eks enda ikke i deg å kunne få den skjønnheten som ligger i et så til de grader levende ansikt som ditt! – Hvilket er noe du forresten deler med dronning Sonja, da hun også har dette ekstremt levende i ansiktet.. I tillegg har vi den som kanskje er enklest å sidestille; Nemlig hvordan gruppen 18-25 kan entre rommet som en yndig prinsesse, mens moren hennes feier inn i rommet som om hun eier det, -altså som ei dronning!! Anne (Annebe) er et stjerneeksempel på den ‘dronningskjønnheten’. Se for deg henne feie inn i en festsal, så skjønner man at det ikke lar seg gjøre for en ungdom å ‘kopiere’ den skjønnheten der, for deres er annerledes, men ikke pokker om den er noe bedre!
– Og det samme gjelder både deg og andre! Du er ikke ‘fin til å være 55’, du er fin!!
Det var utrolig flott skrevet, tusen takk Gry. Ikke bare er jeg fin nok til 55, men rett og slett bare FIN
Jepp!! <3
Hihi – vi må nok bli gladere i oss selv – stort sett alltid noe feil! Jeg trur jeg har kommet i alderen “løft-ditt-hode-og-gå-rett-fram”….. det er deilig det! Klem <3 – og du er super!
Jeg har lært meg å ta min alder i betraktning når jeg skal være kritisk. Og passe på å smile når jeg ser meg i speilet.
Er veldig fornøyd med meg selv.
du er jo stilig:-)
Når jeg tenker over det, så er det mye jeg gjerne skulle fått gjort noe med. Men samtidig har jeg så mye fint også, at jeg liksom ikke behøver å fokusere så mye på det andre der. Men vi vil jo alltid ha noe vi ikke er fornøyd med. Men skjønnheten kommer innenfra. Og den er det vi må fokusere på ♥
Og du er fin uansett, alltid. Du kan tro hvor mange ganger jeg har misunt deg den slanke kjole-kroppen ♥ ♥ ♥
du er nydelig :=) men jeg er enige med deg ,det er det indre i oss som er det viktigste ,det er noe som heter ulv i fåreklær og det vil vi ikke være
Fine bilder altså..og du ER veldig fin <3 Stilig med den grønne veggen bak.. Jeg er som deg stort sett fornøyd..selv om jeg har både den ene og den andre "skavanken"..Har man mest fokus på det man er fornøyd med tror jeg det er det som "stråler"ut til andre..