Av og til kan man føle seg bittelitt som en ballong…. som lufta er gått ut av… I det minste er det det vi sier… : “Jeg føler meg som en ballong som lufta har gått ut av..”. Men har du tenkt på, hvis du var en ballong, hvordan type ballong hadde du vært da?
Hadde du værtt en godtt oppblåst, morsom ballong, med ører og øyne?…. som hadde fått folk til å le, og klappe i hendene…?
Eller hadde du vært en løs,slapp og lite fylt ballong… som ikke gikk spesielt høyt til værs… men holdt seg i nærheten av jordskorpa, og bare duvet litt forsiktig opp og ned i vinden…? Redd for å komme ut av kurs, og derfor hold deg trygt ved bakken?……
Hadde du kanskje vært en reisende ballong, en som dro på spennende ferder både hit og dit… og som gjerne tok andre folk med seg…? En som var fylt med ild, og derfor kunne reise langt av sted til spennende steder…?
eller hadde du vært en ballong fylt med helium…? En som kunne flydd til vers, som ingen andre, og aldri hadde landet igjen, om ingen hadde dratt opp for å hente deg…?
Kanskje hadde du vært en liten og snurpete ballong, som det hadde vært vanskelig å fylle, en hvor man nesten blir rød i ansiktet av å prøve å få “liv i”…? Man har mange typer ballonger, og vi kan vel alle være som disse fra tid til annen…
Det som er sikkert er at når man som ballong har latt seg fylle en stund… når man har liksom blåst seg opp, tatt inn alskens luft, og bare vokst og blitt god og velfylt, og man er nesten som en heilums-ballong, på vei til å fly oppover mot skyenen der oppe…. DA… skjer det umiskjennelig fra tid til annen at luften går ut av en… entent bittelit… som i at man får et bittelite hull…. og luften siver liksom umerkelig ut av en.. til man blir den litt slappe….som holder seg der nede ved bakken…
ELLER
…. mann får en litt større rift eller et hull… man kommer kanskje borti noe der på sin ferd mot skyene… og da er det full fart…
Da fyker man først litt opp,… så går det rundt og rundt.. .” pfffffft.”… luften fyker ut, og når det nærmer seg tomt… da går man ikke oppover lenger… da fyker ballongen nedover… Og lander med et lite dump på gresset… Og der ligger man helt i ro, samler krefter,mens man ligger der å ser på den herlige blå himmelen… og tenker at DER er man snart igjen, velfylt og god….. Bare man får hvilt seg litt 🙂
Så hvlken ballong er du i disse høst-dagene, en slapp festet nær bakken?
En reise-ballong? En velfylt på vei mot himmelen?
Eller en som ligger i gresset og ser på himmelen og skyene? 😉