Du vet nok at sommerfulgene liker seg best om sommeren, men det spiller egentlig ikke så stor rolle.. Jeg klarer meg godt både vår, høst og vinter også jeg… For det er noe av poenget mitt med å sammenlikne meg med en sommerfugl.. Jeg har en lett psyke, noe jeg er veldig glad for. Dette gjør at jeg lett reiser meg igjen, hvis NOE eller NOEN “spenner bein på meg” . Det gjør også at jeg er flink til å holde meg fatt,selv om det blir litt humper og litt blåst på den blomsten jeg sitter på..
Jeg fåt alltid tak,jeg holder hardt fast,og jeg setter meg allitd smilende på plass igjen 🙂
For livet blir jo litt hva man gjør det til, er min filosofi… eller sånn kan hvertfall JEG ha det..
Jeg har lett for å glede meg over små ting, få gode sommerfugler i magen, som kiler og gjør at ikke bare HER og NÅ er ganske så flott, men også det jeg tenker at kanskje skal komme.. Jeg gleder meg over HER og NÅ, og gleder meg TIL gode ting som ligger foran meg…Som jeg setter fokuset på selv…
Men i et liv som sommerfugl, kjenner du også de litt “ekle sommerfuglene” dundre forbi innimellom, selvfølgelig… de som likner mer på nattsvermere… litt mørke og stygge.. Det er ikke noe veldig alvorlig… det er bare de som kommer flyvende når jeg gruer meg til ting… De som setter seg som små hårballer i magen, som ikke likner små søte kilinger,men som er mer av sorten: “de med horn”.som har bestemt seg for å gjøre livet litt surt for en… for en liten stund… hvis det er noe man er litt spent på….. De bumper i vei litt ekkelt nedi der…
Ok- denne gangen skal de få lov å være der… sammen med de andre sommerfuglene… for jeg lar dem ikke jage ut DEM… men akkurat nå har de rett til å kreve litt plass der nedi.. .. jeg får bare stå i det en bitteliten stund 🙂
Blir du fysisk preget, sommerfugler eller annet, når du gleder eller gruer deg til noe?