Egentlig skulle jeg vist de en liten rar sak som jeg kjøpte i går…Men det er noe feil med billedopplasteren til blogg.no, så jeg får ikke lastet opp noen nye bilder i dag… SÅ…. da blir det bare denne lille melodien her…Men det er kanskje mye bedre enn det jeg skulle vist deg God Natt med…
Dine skygger… Eller dine bilder av dem, vel og merke..
Selv har vi to ting til felles, Peter Pan og jeg. Vi er veldig opptatt av å leke med skygger…OG vi er generelt ganske opptatt av å leke… Men der han ikke ville bli voksen, har JEG ikke noe problem med å være det OGSÅ… Det ene utelukker ikke det andre…
SÅ….derfor er vi igjen i gang med en ny Peter Pan -utstilling i Galleri Frodith. Her skal det lekes med skygger.. Og det måtte gå en hel sommer før vi kunne sette i gang…For solen og skyggene uteble…og regnet sto for det meste av moroa i sommer… Vel- NÅ er det sol og skygger…OG jeg har varslet og advart deg i hele sommer, at OM det dukket opp noe sol…så fikk du knipse og gjemme på bildene…
SÅ: Om du er HALVPARTEN så interessert i skygger som meg, så har du nå muligheten til å være med på noe gøy. Les oppslaget som henger på veggen til “GALLERI FRODITH” under her:
Litt vanskelig å se hva det står på plakaten? Gå litt nærmere da vel
…så får vi kanskje i gang utstillingen på lørdag eller søndag
Under er det bildet som vant etter avstemming i fjor:
Og her er noen andre som var med i Peter Pan-utstillingen 2014
Og i 2013…
…bare sånn for å tipse om hvordan det KAN se ut….
Det er bare din egen fantasi som gir begrensninger på hva man KAN knipse skyggebilder av
SÅ hiv deg rundt, på kanskje den siste soldagen på en stund….RIV med deg kameraet..og få noe på linsen som du kan sende på mail til meg i kveld <3
Det er nemlig litt sånn…. At når man legger ut på blogg noe man har laget…Noe man har skrevet på en kreativ måte…diktet…laget …fantasert… Så er det liksom litt som å stå med hjertet i hånden… Man gir bort en liten bit av seg selv, på en annen måte…
.
I dag tidlig gjorde jeg akkurat det. Jeg hadde laget en tekst igjen..med hjelp fra deg og de andre..og ved hjelp av mitt eget bilde..Og når man står litt sånn med hjertet på utsiden, så blir man så veldig, veldig glad, når folk liker det de leser… og sier det høyt og tydelig. Da er jeg en glad Frodith da!! <3
Takk til dere <3
Jeg koser meg jo sånn når jeg skriver disse små novelle-tekstene, og det er jo hovedsaken..Jeg kommer liksom i en egen liten boble når jeg skriver, og det kommer bare ut av seg selv… Etter all inspirasjonen fra dere…Men jeg skriver ikke BARE for meg selv nei… Det er jo veldig fint om man kan GI noen noe med det man skriver…At noen stopper opp, tenker litt, blir berørt på en eller annen måte
Tusen takk for at du leser, når jeg står der sånn med hjertet litt på utsiden <3
(og har du ikke lest novellen min, som ble til pga deg og de andre som bidro…så er den HER)
De høye hælene smalt som trommestikker mot den isbelagte asfalten der hun hastet avgårde… Hastet avgårde mot dagens avtale.. Hun dro dunjakken tettere om seg, og angret bittert på at hun ikke hadde tatt lue og votter… Varmen fra natten…. fra sengen…. fra han som lå der… fra den gode myke dyna…hang ennå igjen som en usynlig kappe rundt kroppen hennes…og hadde bare nylig møtt frostrøyken der ute… De bleke kinnene hennes hadde fått røde roser, etter isvinden som hadde rukket noen hastige strøk… på hennes lille tur fra dynen og bortover fortauet mot bussholdeplassen..
Tuppen på de høyhælte støvlettene traff en isklump, som så vidt satt fast i asfalten…. Den løsnet…tok en liten bue i luften, før den spratt bortover mot han som satt der… Hun enset han så vidt…
Frostrøyken sev stille ut av neseborene hans… Kroppen knirket lett i det han vred sakte på seg..Frosten og kulden satt i kroppen etter enda en natt under broen..
NOEN hadde gitt han en brukt saueskinnsjakke dagen før…Han visste ikke hvem…Han hadde sittet der i koften sin, strikket i gamlelandet…og hutret.. Plutselig hadde et manne-menneske sagt noe uforståelig, med høy, klar og medlidende stemme, og lagt fra seg jakken…. HAN hadde takket på sitt språk…sett ned i bakken… kjent skammen brenne i iskalde kinn… fordi han var nødt til å sitte der med koppen sin…Gråheten og tristheten han hadde hatt på innsiden av strikkekoften hadde forsvunnet noe akkurat da…i øyeblikket jakken hadde truffet bakken… og han hadde kjent et snev av håp… Men skammen var for stor til at han hadde møtt blikket til den fremmede…
I dag satt han der igjen…med koppen sin.. Sulten skrek i tarmene… Billig loff mettet ikke slik han hadde håpet… Han tittet i trillebagen sin…Der lå lommeboken… der lå bildet av de der hjemme han hadde forlatt…der lå de andre skitne klærne hans…blandet med poser med stjålet mat.. Han tittet på den lille familien på bildet, bildet som nå var ødelagt av vann og skitt……
“Det var jo ikke sånn det skulle bli!” Han spyttet ordene ned i trillebagen med en svak, maktesløs og trist stemme……….
“Det var ikke sånn det skulle bli…”
Forventningen hadde vært stor da han forlot gamlelandet…..I øynene på den lille familien….Datteren, mannen, og de små barnebarna…som sto i døren der hjemme og vinket.. I et bittelite og falleferdig hus… Øynene hadde lyst som små forventningsfulle flammer, i kontrast til det grå, slitne huset… .HANS flamme hadde brent på innsiden… Håpets flamme….Da han forlot gaten….forlot byen….forlot landet…. sammen med den lille gruppen av likesinnede…
I dag var flammen sluknet noe…. Han så på gruppen som sto litt lenger bort i gaten…hans folk….NOE hadde blitt ugreit mellom dem…da han ikke ville være med på det de foreslo….De hadde gått…latt han alene…. Det var flere dager siden nå…men han så de fremdeles…. flere ganger om dagen…der de sto litt lenger borte i veien…. Han dro blikket til seg igjen, tittet ned i bakken… Hørte noen skritt som nærmet seg….hæler som smalt som harde trommestikker i bakken… En isklump kom sprettende over den isete asfalten…. Den traff han på hånden i det han ristet litt forsiktig i koppen…Han begynte å blø…trakk hånden til seg….
“Faen så kaldt det var i dag!!”
En kvinne FÒR forbi….på vei til viktige gjøremål…
( Denne lille historien er laget på alle innspillene jeg fikk av dere på bildet over her i går Jeg la ut bildet på fredag morgen,spurte hva dere assosierte med dette bildet. Og på inspirasjon fra disse ordene fra dere laget jeg dette. Det er litt deres og litt mitt så klart. For jeg måtte jo lage den røde tråden Tusen takk for MAANGE og flotte innspill!! You made my day!! Jeg tror de fleste vil kjenne igjen SINE ord, eller stemningen de laget)
Altså ikke noe “skadelig” kjør…Ikke så veldig hvertfall
Jeg kjenner bare at det er noe som “trekker” noe voldsomt på Byporten nå…Hanne Beate (bloggløs bloggvenn) har tipset om at det befinner seg mengder med NYTT på Desigual-butikken der…og jeg kan formelig høre de blafrer med ermene og skjørtene sine på kles-hengerene der borte… Jeg merker det river og sliter i både bein og lommebok… Og jeg aner en SØVNLØS natt i natt, i spenning på hva som venter der borte i morgen…