Har bare lyst å vise noen tidlige David Bowie-videoer. Fra den gang han het David Robert Jones, og ikke gikk under navnet David Bowie.
Tidlige år for musikken hans. Det geniale var allerede på gang. Litt sirkus/tivoli-preg, over noen melodier. Liker det 😀
#musikk #davidbowie #davidjones
Liker du David Bowies musikk?
Har du vært på konsert med Bowie?
Hvis jeg var et dyr…….
…så hadde jeg helt klart vært en rev…
En liten luring med rustrød pels…
En som liker seg i skogen, tuslende omkring i sitt eget tempo…
En som finner plassen der solen skinner mest…Og skyr de høye, morske, skyggefulle trærne..
Hvis jeg var et dyr, hadde jeg HELT klart ikke vært noen sirkus-hest..
Som fikk applaus umiddelbart..
Som elsket oppmerksomheten, så fort den stakk mulen på utsiden av teppet i manesjen..
Nei….Jeg hadde helt klart vært en rev..
Jeg hadde vært en rev med smilet på lur og glimtet i øyet… En som satt og tittet litt bak en trestamme…
Før den listet seg fram…
En som likte å bli klødd bak øret…om den bare ble trygg nok…
Jeg hadde vært en rev…med sansen for en godbit fra hønsegården…
Men som helt klart hadde spist det den fant…der inne i skogen…
Om det var til det beste for alle…
Ja, hvis jeg hadde vært et dyr…hadde jeg helt klart vært en rev…
Hvis du var et dyr, hvilket dyr hadde DU vært? 😉
#dyr #rev #assosiasjoner
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Nå var hun tilbake..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten er skrevet på alle innspillene jeg fikk i går kveld. Se HER. Jeg spurte om du og de andre kunne gi meg noen stikkord, på det du assosierte med ordet VARME. Vel, her ble resultatet av min lille plan… 😉 )
OBS: I dag tidlig la jeg ut novellen UTEN bilder, og spurte om noen kunne hjelpe meg med bider, etter de hadde lest novellen.
Bildet med peisen er fra Annebe.
Og den nydelige tegningen har Natheless tegnet: Det passet supert, og gjorde noe eget med novellen. Snakk om samproduksjon da 😀
Tusen takk til alle som kom med innspill, så jeg fikk skrevet novellen, og takk til Annebe og Natheless som sendte meg bilder <3
Den lille brunmalte hytta lå liksom litt i skjul…I ly for vind og blåst, i skjul for andres innsyn. Ganske langt nede mot sjøen… hvor de varme bølgene hadde slått mot stranden for ikke mange månedene siden. Solen hadde varmet opp sanden, slik at det var nærmest umulig å trå i den. Og DA hadde det vært deilig at hytta lå rett der oppe, nær stranden , men likevel godt skjult bak svaberg og gresstuster. Hun hadde løpt barføtt den gangen…og med den sviende følelsen under føttene, etter brennhet sand…hadde hun nærmest kastet seg over han der han lå i den eneste solsengen som fikk plass på den lille plattingen… Hun hadde vært dryppende våt etter badet i de varme bølgene…Han hadde varm sovepust….De rant små svettedråper fra panne og nese…De fant vei nedover kinnene, og landet i en liten våt dam på solsengen..
På kvelden hadde de sittet på plattingen og drukket deilig, kald vin.. Hun hadde kjølt de brennhete kinnene mot den kalde glassflaten.. En hetebølge hadde brått blitt kastet over henne….som om noen skrudde på en liten ovn bak ryggen hennes… Hun hadde kjent det oftere og oftere nå… Vrengte lett og vant av seg jakken, i lynets fart…..Han lo en lun liten latter…kjente henne så godt… Blikket hennes hadde truffet hans… et blikk fylt av kjærlighet..
Nå var hun tilbake..
Det var høst..Hytten lå stille og fredfull der i det gyldne lyset. Bladene hadde en bronseliknende farge…og noen var nær ved å slippe taket i grenene….Hun tittet inn vinduene før hun låste opp…. Gjenskinnet fra bølgene der nede, traff vindusflaten….før hun fikk vennet øynene til innelyset bak glasset der..
Hun låste seg inn… I hytten var alt som når de forlot det… Varmen fra den gangen lå på en måte i luften… selv om hytten i seg selv var høstkald….og hjertet var tungt…. Varmen fra solen, varmen fra øynene hans, varmen fra tryggheten i at han elsket henne.. Varmen fra den gang..
Nå var det bare henne der…
Hun hadde pakket den lille bagen der hjemme i huset… Fortet seg….som om hun hadde noen etter seg…Måtte komme seg vekk derfra…Fort -fort… Tristheten hadde slått henne…Som en knyttneve i magen.. Igjen… Hun ble liksom aldri ferdig med det… Hun hadde slengt en strikkekofte i bagen, en joggebukse, tannbørsten… spurtet mot bilen og dratt derfra.. På kommoden i huset lå lappen hun hadde skrevet: – Er glad i deg…Trenger litt alenetid..
Så nå satt hun der.. Alene…Veldig alene..
I hytten hadde hun fyrt opp den lille kakkelovnen… Rim på bakken var ventet snart… I det lille soverommet var dynen begynt å få romtemperatur, etter den litt fuktige hytteluften hadde fortrengt opp og ut… Hun hadde laget fyr på peisen i tillegg…ilden knitret og vedkubber brant… Hun satt seg med føttene mot peiskanten, det hjemmestrikkede teppet tullet rundt seg…. Raggsokker på…En kopp kakao i hånden..Varmen hadde bredt seg i rommet.. men ikke nådd HENNE … Brystet var sårt…tårene rant stille nedover kinnene…Tristheten lå fremdeles som en klo om brystet… Hun var alene….
Da plutselig hadde han stått i døren der…
Med øyne fulle av medfølelse og omtanke hadde han tatt skrittene inn i rommet…. Strøket henne over kinnet… Overøst henne med klemmer…Smilt… Ikke sagt noe…Han hadde bare sett på henne med øyne fulle av godhet.. Han hadde tent levende lys…puslet om henne…Da hadde hun kjent varmen …på innsiden…Hun hadde kjent varmen og den deilig behagelig følelsen bre seg ….treffe hjertet… Hun hadde kjent energien komme tilbake…
(Denne lille teksten er skrevet på alle innspillene jeg fikk i går kveld. Se HER. Jeg spurte om du og de andre kunne gi meg noen stikkord, på det du assosierte med ordet VARME. Vel, her ble resultatet av min lille plan… 😉 )
Har du et bilde som kan passe til teksten? 🙂
#novelle #tekst #varme
Hadde bare lyst å vise deg en liten samling av noen av de siste silhuettene jeg har laget… Drar seg litt bakover i tid også. Og de er vist før 😉 Bare ikke samlet sånn..
Sov godt <3
#silhuetter #tegninger
Ja…her står jeg og lurer…
Jeg har en plan…Og lurer på om du kan hjelpe meg litt??
Kan du skrive TO ord over hva det første du tenker er,
når du ser dette ordet:
#assosiasjoner
Lyden av TO klinger godt i øret… TO plask i vannet.. der føtter farer i været..
og to holder pusten under vann…
Synet av TO føles godt for øyet… TO kommer sigende, side om side….
…Kun med varmen i mellom seg….
To hoder mot målet ….der framme…
Følelsen av TO kjennes godt i hjertet…Samhørighet…
TO sett med føtter som farer avgårde i samme takt…
TO sinn- en tanke…. TO kjennes godt i hjertet..
Liker du å skrive dikt?
Ha en feiende flott dag <3
#dikt #to #samhørighet #fellesskap #vennskap #kjærlighet
Jeg liker å sitte å kludre litt i Paint. Og av og til får jeg ideer til nye silhuetter. De er ikke noe avanserte å lage, og de er ikke noe voldsomt imponerende. Men jeg liker stillheten det blir i denne slags bilder. Jeg er nok litt glad i stillheten, sånn innimellom all galskapen og fjaset 😉
Så når stillheten rår, får jeg en deilig ro.. Og det å sitte å lage den slags stillhet på et “papir” er faktisk veldig deilig..
Liker du høsten?
Liker du silhuetter?
Liker du lyden av ingenting?
#silhuetter #høst #ro #stillhet
Dette er dagen for å tulle med “tegnspråk”. Her er “liksom -tolken” , David Armand, i gang igjen, med å tolke en sang. Denne gangen Britnes Spears. Du som var innom meg i dag tidlig fikk med deg David Armand mime-tøyse-tolke til Natalie Imrbruglias sang Torn. Og hun ble jammen med selv litt også på tolkingen.
Disse videoene er mer tøys og mime, enn ekte tegnspråk, men det er gøy å se på 😀
Så NÅ altså: “Baby one more time”
Etter et lite hint fra Geriatriks her i går kveld, viser jeg en liten “tulle-oversettelse” også. Dette er mer tøys og mime enn det er tegnspråk, men MORO er det hvertfall. Så jeg lar deg starte dagen med denne her hos meg 😉 Takk for tips Geriatriks!
