Og av og til må man hyre inn vikar, om man kommer litt til kort… Nå er jeg jo rimelig LANG..hehe… Men etter intense dageer med elever, så er det lite igjen av meg etter jeg kommer hjem…. Når kl er 21, så begynner jeg å sovne med åpne øyne… Altså hjernen sovner på et vis…Og det er gangsk guffent..
Så da sender jeg utpå vikaren , med disse meldingene:
Med våren kommer sola…Og med sola kommer lysten til å leke Peter Pan igjen…Ja…du husker vel han, hans barnlige sinn, lysten til ikke å bli HELT voksen? Hans lek med skyggene?
Jeg er ikke stort bedre jeg…. For så fort sola dukker opp, enten det være seg vinter, vår eller sommer…vel…så begynner jakten etter skyggene.
I dag tok jeg en tur på Operataket etter jobb…Og der var det vår på ALLE måter… så da var det bare å slippe skyggene løs… 😉
Tror du ikke postmann-slasken hadde vært innom i går da… Han har virkelig ligget på latsiden i det siste, og jeg var redd han ikke klarte å bære post-vesken sin lenger… For her har snøen ligget TUNG oppå toppen av kassene…, som om ingen har vært innom portrommet for å levere post på ukesvis….
Hun synes jeg hadde skrevet så fint innlegg til bursdagen hennes, så hun ville sende meg et takkekort i posten. Når jeg kom hjem i dag, lå det plutselig noe til meg i kassa. Og jeg blir jo SÅ glad for sånne ting. Pakker, brev og post er som rene julaften, og jeg er som en unge når det er noe annet enn regninger i postkassa..
Det tok ikke lange stunden før jeg REV av papiret, bare noen bilder som måtte knipses først… 😉
Inni pakken VAR det et kort. Et nydelig hjemmelaget et, Joy er kjempeflink med slikt… Men det var nemlig ikke alt…For jeg kjente det lå noe mer inni der…..
Jeg er rask når det gjelder pakker….Svisj-svusj…så var papiret vekk…Og der lå DISSE fine <3
Og det var etter HENNES bursdag!! Så fikk JEG gave! DET var koselig det!!
Tusen tusen takk Joy, du gledet meg stort i går:-)
DE fine grytklutene! Nydelig heklet! Og i fine vårlige farger.
Når månen stråler midt på dagen da er det Månestråle sin dag 🙂
Moonbeamscorner er en av en hel HAUG som har bestemt seg for å bli født i mars… 😉 Det gjør det litt travelt for Frodither over hele verden, men siden Moonbeamscorner har fått innlegg før, både en og to ganger, blir det en kortvariant i år. Jeg er nemlig travelt opptatt denne uken, med søte små på skolen..
Månsestråle har bursdag, og midt i full-fart skal vi feire henne i dag:
Gratulerer med dagen Kjære Månestråle <3
Håper du får en super dag <3 Det er alltid koselig å komme inn på bloggen din.. Du har alltid noe morsomt å fortelle, og jeg føler jeg kjenner deg litt, selv om du ikke er SÅ ofte på blogg. Du virker både modig med dine måter å få jobb på, munter med alle sprell og kos med dine venner i England, og i tillegg en fantastisk mor som faktisk blir bedt om å være forlover til sin egen datter, DET sier ikke lite <3
Har du alltid visst hva du skulle bli når du ble STOR??
Jeg har egentlig ikke det…. Det lå vel kanskje i kortene at jeg skulle jobbe litt med barn og ungdom. Men i starten, mens jeg fremdeles gikk på ungdomsskolen, og en stund etterpå var det jo SKUESPILLER jeg ville bli… Og da den drømmen fremsto helt klart som bare en drøm, etter et år på Romerike Folkehøyskole, så var jeg slett ikke sikker lenger på hva jeg skulle bli….
På Romerike gikk nemlig alle som skulle bli skuespillere, og i løpet av året så vi klart hvem som ville bli det 😉 Og mange av dem er det i dag…Men jeg pakket vel drømmen min ned og tenkte at det var like greit, og at jeg sikkert kunne bruke det eventuelle LILLE talentet jeg hadde i andre sammenhenger…
Så da Lærerhøyskole-planene nærmest dukket opp som troll av eske, så var det egentlig veldig bra. For når jeg ser tilbake på 20 år som lærer nå, så kunne jeg absolutt ikke gjort et lurere valg. Litt flaks skal man kanskje ha her i livet, og det viste seg jo at etter jeg fant veien som lærer for døve, at jeg kunne ikke havnet på riktigere hylle liksom.
Jeg ville vært en HVEM-SOM-HELST i et hvert annet yrke…men jeg er knakende god som lærer, om jeg må få si det selv…Og det mener jeg man må få lov til å si, når det faktisk stemmer 😉
Kombinasjonen “bittelitt” teatertalent, et godt språk”øre” og et brennende engasjement for mennesker, spesielt barn og ungdom, er en perfekt kombinasjon når man skal jobbe med døve og undervise på tegnspråk
Jeg har ikke angret en dag på mitt valg av yrke, selv om det var litt tilfeldig at det ble sånn. Jeg har et yrke som ikke EN dag har vært kjedelig, hvor jeg utvikler meg HVER dag faktisk. Og hvor jeg som oftest gleder meg til å gå på jobb. Og DET er jo ikke alle forunt å ha det sånn, etter 20 år i samme yrke 🙂
Her en helt vanlig arbeidsdag… Neida… Her har vi et lite teater-stunt i forbindelse med ÅPEN DAG en gang..
Frøken Frodith er sjelden å se sånn… 😉
Har du et yrke som du synes er inspirerende og spennende?
Har du hele tiden visst hva du skulle bli?
(Dette er en liten reprise, som forklarer litt hvorfor jeg har den jobben jeg har. Jobben er LITT endret de siste årene. For fast-skoler for døve elever er lagt ned, så nå er de integrert hjemme. De kommer imidlertid på deltidsopphold hos oss, flere uker i året for å lære tegnspråk, så da er jeg lærer like fullt. Resten av året går med til forberedelser, skolebesøk i store deler av Norge, og masse papirarbeid og telefoner. Men nå til uka kommer elever, så da gleder jeg meg 🙂 )
Selv om jeg ikke er så bitteliten akkurat, så kan man føle seg litt liten av og til likevel… Både mentalt…og rent fysisk.. Hvis noe blir mye større enn deg, rent fysisk, får det en ruvende framtoning…om du velger å se det sånn… Men som fotograf kan du få selv de MINSTE ting til å se store ut, hvis du velger å vise det sånn..
Noen mennesker har noe magisk over seg.. Noe ekte, noe rett fram , noe ærlig og snilt…DET er magisk det!!
Andre er litt mer lukkede…litt mer skjulte.. Litt sånn som du må lure på og undre over…til de til slutt “grow on you”..som man sier. Man blir mer og mer kjent, og etter langt om lenge så ser man de blir bare bedre og bedre.
Unni/ Magiskliv.blogg.no er i den første kategorien: Hopper rett inn i hjertekammeret ditt, varm, lun, vill, mystisk, ærlig, rett fram, seg selv, fargerik og magisk. Når folk bare er seg selv, så er de magiske så det holder. Og akkurat dette har Unni skjønt.
Jeg har ikke kjent henne så veldig lenge, en par-tre månedere kanskje…men hun krøp rett under huden på meg umiddelbart. Hun smiler tvers gjennom skjermen og inn i blogg-leilighetene våre. Hun har øyne og et vesen som viser glede, varme og noe sårbart, på en og samme tid. Og det å få fram det… gjennom lag med digitale komponeneter og bokstaver… DET er ikke verst altså 🙂
Og i dag har skjønne, sjarmerende og søte Unni bursdag så klart. Da skal vi selvfølgelig feire henne med både tegning og kake!!
Kjære Unni
Gratulerer så masse med dagen <3 Du har vært en sann glede å bli kjent med her inne. Og jeg var aldri i tvil om at du måtte få en tegning på dagen din 🙂 Håper du skal feire sånn som DU vil, om det er å overse dagen fullstendig eller om det er å TA AV helt!
Her hos meg får du kun kake, tegning og bursdagsklemmer, men det kommer også fra hjertet, så håper det gjør deg glad 🙂