Verdensmester i unnskyldninger for å fortjene noe…det er meg!! Når ting går litt på tverke, så er det HELT klart at både sjokolade og litt shopping hjelper. INGEN skal få meg til å tro at ikke litt KJØPT LYKKE hjelper…for en stakket stund i det minste…
SÅ etter å ha blitt litt motarbeidet i går, av både det ene og det andre TULLET… så skal jeg love deg at en turkis snuppe-kjole hjalp på humøret… Nydelig farge…
Og jeg har jo INGEN turkise kjoler fra før… så en sånn MÅTTE jeg jo ha 😀 Eller ser du noe jeg ikke ser?? Er det et “mønster” i fargevalg her muligens likevel??
Etter en dag som startet sånn MIDT på treet, gikk det bare nedover… Ting gikk ikke som jeg ønsket overhode, og gjeipen kom bare lenger og lenger fram… Jeg var som en muggen ost før jeg forlot jobben… MEN…ting snur ganske fort innimellom…
For da jeg tittet innom bloggen i 16-tida så hadde jeg jammen meg vunnet GIVEAWAY hos Charlotte79!! Juhuuuu!! Det var opptur det! Jeg ble blid igjen på et øyeblikk, og alt det dumme var glemt 🙂 Åååå!!! Jeg gleder meg til å se i postkassen etterhvert!! 🙂
Ja, det er vel det man kan kalle “oppvisningen” som var her i Oslo i går hvertfall.En vår med temperament!! En vår som ikke ligger på latsiden….Den har jobbet seg gjennom den vanlige snøsmeltingen…i snegletempo…Vartet opp med en og annen hestehov på de “rette” plassene..Og oppført seg rimelig normalt en periode…
Så PLUTSELIG dukket temperamentet opp, og det var “sinna-oppførsel” uten like noen timer: Vind som slengte beina unna Frodithen så fort hun våget seg utpå… Regn som fløy NESTEN sidelengs… Og noen heftige knall og smell, før hagleværet satte inn…
15 minutter etterpå skinte sola…Og skyggene lå langflate på bakken…
Så….med denne futten hos værgudene, kunne ikke jeg dårligere…Kameraet var klart. Når sola spratt fram, spratt Frodithen fram også 😉 På en av “yndlings-skygge-plassene”..
Var det haglevær hos deg i går?
Har du ladet kameraet til alle skygge-bildene som står på trappene?
Man kan tenke seg i litt overført betydning: Hvilke “sider” man velger å vise av seg selv til folk. Altså: man oppfører seg kanskje litt forskjellige utifra ulike sammenhenger…..Man viser et “ansikt” som passer med situasjonen… Man oppfører seg som det forventes utifra sted, tid og sammenheng…
Men vi har også mange ansikter sånn rent bokstavelig ;-D
Nå i disse “selfie -tider” er det jo mye fokus på dette ANSIKTET da… Hvordan man ser ut DEN dagen i forhold til DEN dagen osv… Akkurat som DET skulle være så himla forskjellig…. Spesielt når vi nå har lært at ALLE selfier, eller ansiktsbilder blir best..om man tar de litt ovenifra… Så vi har jo alle fått et noenlunde LIKT utseende etterhvert… Store øyne, glatt hud (hvertfall litt) og smale ansikter….For det får man når ansiktet vendes oppover, tyngderkraften spiller inn, og drar huden ned så den sletter rynkene… (nesten….)
Og ingen vil vel vise seg fra sin verste side, eller hva…? Men nå er jeg ikke så redd for det, så her er den grusomme sannheten… For faktisk er DETTE også meg:
Dette er når man er snart 50 år og tyngdekraften har begynt å virke alle veier….. og da må man faktisk begynne å passe seg for hvor huden blir av ;-D (bildet tatt med ansiktet nedover mot bakken…)
Blir man avfotografert fra de rette vinkler…kan man ta seg riktig så godt ut i sosiale medier…
Men er man uoppmerksom et sekund, kan man lett bli et offer for noen med onde foto-fingre…Og det kan man komme til angre bittert på senere…
Det beste er nok å bare være seg selv, ikke være så nøye på det, for tross alt har jeg mange forskjellige ansikter…og alle er meg ..
Har du mange forskjellige ansikter? 😉
(etter en litt hektisk dag i går, med MAAANGE blogginnlegg, fant jeg ut at det var best med en reprise. Og siden dette med selfier, grimaser, og YTRE har vært snakket om en del på bloggen min siste ukene… så passer dette innlegget godt 🙂 )
