Av og til så kan jeg kjenne meg NESTEN som da jeg var liten Frodith..

Like nysgjerrig på mange måter, som hun med den gule kjolen og de lange flettene…
som lurte på hva som befant seg under teppet i kottet….
hun som lurte på om dukker kanskje kunne begynne å snakke ….om man bare var alene med dem…

Like leken nesten som hun med den rosa strømpebuksene og sløyfebånd i håret…
som elsket å leke og late som….
hun  som elsket å kle seg ut og leke at hun var noen andre…

Vel har håret fått en LITT annen farge… jeg har strukket meg litt…
mistet de runde bollekinnene, smilehullene i knærne og noe av spretten i huden…

Men jeg er fremdeles like nysgjerrig. på sett og vis….
Elsker å filosofere, tenke gjennom rare små spørsmål og være litt vrang og tullete med dem her på bloggen…  

Jeg er fremdeles like leken på mange måter…
Dukken er bare byttet ut med et kamera… der jeg hopper fra en sølepytt til den neste….
fra en skog til en annen eller fra en SKYGGE til den neste…
For jeg elsker fremdeles å kle meg ut, spille “teater” for små grupper med folk,
spille som jeg er en annen for å underholde  eller ganske enkelt tulle med skygger,
fordi det er morsomt for meg selv…og forhåpentlig artig også for noen andre å se på.

Her under følger en liten samling av vårens skygger.. 
Og du som kjenner meg litt vet kanskje at nå er det noe på gang….
Det stemmer nok det 🙂

For nå begynner det SNART å bli dags for Peter Pan-utstilling!!

Gjør deg klar, let opp en sol et eller annet sted og knips i vei eller trål gjennom arkivet ditt, for SNART kommer årets invitasjon til Peter Pan-utstilling/skygge-foto-konkurranse..

Dette er bare en aldri så liten oppvarming:

 

 

Har du vært med på Peter Pan-utstilling før?

Er du glad i å ta skyggebilder?

 

#skygger #foto #peterpan #utstilling #forberedelser #leken #nysgjerrig 

Vanligvis er dette ordtaket mitt når det gjelder vasking… fordi jeg synes vasking
er bittelitt kjedelig, og litt bortkastet tid…:

 

Men i dag har jeg hatt en fin-fin dag, som jeg egentlig har flest av..
Og da er selv vasking ikke så verst. Man får god tid til å fundere ut masse lurt, 
når man vasker.. 

Så nå sitter jeg her i sofakroken, ganske så fornøyd med meg selv: 
Jeg har hodet fullt av lure tanker, nesten HELT rent hus, og glede i nesten hver 
minste del av kroppen.

Det viktigste i livet er faktisk at vi er så heldige å VÅKNE hver morgen, og 
kan kjenne at vi lever.  Alt annet er egentlig bagateller 🙂

 

Liker du å vaske?

Har du hatt en bra dag?

 

#vasking #livet #glede #tanker #hverdag 

Jeg er bare en snartur innom for å ønske deg den fineste lørdagen EVER!!
Jeg skal stryke håret, pusse tanna og fyke til byen, der nye eventyr venter.
Hvertall en lunsj med søsters, og den kan bli eventyrlig nok den. Det blir hva man gjør det til.

Ta fatt i dagen idag, og rist liv i den, så skal du se den vil skinne <3

 

#lørdan #fri #helg #lunsj #lykke #hverdagslykke #småting #lørdag

 

Jeg fikk 3 herlige møter med Kjersti når hun var i Oslo. Hun er sprudlende, blid, leken, ærlig, lun, søkende, snill, kreativ og en masse masse mer. Det er rett og slett bare veldig morsomt, og veldig koselig å være sammen med henne. Og du som kjenner henne litt fra før her inne, vet at hun kan finne på en del sprell… Så ville du trodd meg om jeg sa hun hadde farget håret i dag….?

..til skinnende BLÅTT!! Kledelig spør du meg <3

Men sannheten er at det var mer lilla-rosa…. 

Eller tror du det bare er tull og tøys?? Og at hun fremdeles har sin klare røde farge?

Vel…Slik så hun ut i dag, og det kler henne aller aller best <3 Og i  morgen blir Oslo by en Kjersti fattigere, og Bergen kan bare begynne å glede seg igjen til at hun kommer tilbake. Men hvis jeg får litt tid på meg, så KANSKJE jeg får henne til å flytte over hit 😉

 

Farger du håret?

Har du prøvd en skarp farge noen gang?

 

#hårfarge #kjersti #minmatgaleverdenno #foto #fotoredigering #vennskap #bloggvenn #kafetreff

Ja, er det ikke sånn da…? At man går inn porten til dette livet….

Og der foran oss ligger den lange veien.

Den er ikke oppgått, vi må gå selv, lage våre egne spor…
Og det er ikke så lett alltid, det er ingen av oss som har gjort dette FØR…
så vi må nå bare prøve oss fram alle sammen..
Men det er ingen som kan gå VÅRE skritt… De kan vi bare selv gå..

Og i mitt hode… så ligger verden og livet FORAN oss…
Også etter man har levd noen år…
Skrittene skal tas, og man skal framover… 

 

Noen ganger kan det vel føles som om det går litt rundt for oss…
At skrittene er litt tunge å ta… og at man nærmest kan bli litt svimmel
før man kommer dit man skal…

 

 

 

Andre ganger føles det såre enkelt… man kommer lett til målet.
Det er ikke så mange skrittene som skal til før man er der man planla..
Og man trenger nesten ikke løfte beina i hele tatt….

 

 

 

Noen ganger er veien ganske rett og enkel, man bykser i vei,
og synes at livet er enkleste sak av verden der man farer framover og oppover
i full fart, nesten uten å tenke seg om…
Og da kan det vel innimellom bli sånn at det er en liten nedoverbakke på andre siden…

For sånn er jo livet, det ligger stort sett foran oss,
men det kan gå litt OPP og litt NED.
Vi tar allikevel fatt igjen, med nesa framover, for det er det beste.

 

 

Andre ganger er livet som en mosekledd trapp i skogen, myk og god…
Man tar av seg og trår barbeint,mens duften av skog kiler i nesa…
Man svinser inn i skogen og livet… med nysgjerrighet og vår-fornemmelse,
mens noen av de beste minnene man har fra den veien man har gått 
er med som bakteppe på veien videre….

 

 

Noen ganger er livet og verden enkel….
Man kan stå nærmest stille… og gjøre ingenting…
Bare la seg rive med… La verden rundt en ta en dit en skal…
Det er NESTEN så veien er klarlagt.., og alt man trenger å gjøre
..er bare delta, å møte opp på et vis…Så ordner det seg…

 

 

Noen ganger er livet VELDIG, VELDIG spennende…
og man vet ikke hvor skrittene fører en hen HELT…
Man VET at det venter noe fint der framme, der oppe,
men man har ikke helt oversikten…
Man må jobbe litt, og føttene må ta høye steg for å komme dit man vil …
men forventningen om det som ligger der OPPE og framme
er nok i massevis til å få en til å sprette avgårde…

I hvertfall er det slik JEG ser det… 🙂 

 

 

(en liten reprise fra 2013, om mitt syn på livet )

 

#veien #livet #tankeromlivet #skritt #utvikling #opplevelser #foto 

 

 

Å være sommerfugl i “sommerland” er godt og fint.. Man kan fly  fri omkring, kjenne seg trygg, møte varme..

 

Men å være sommerfugl i vinterland er en helt annen ting.. Det kan være ugjestmildt, ikke lett å sette seg, skeptiske øyne, kulde som følger…

Å være sommerfugl i vinterland kan være et godt bilde på de vi tar i mot her i landet, og på hvordan vi i enkelte tilfeller møter dem… I hvertfall hvordan DE kan føle det..  

Legger ved en liten reprise på “Sommerfuggel i vinterland”, med Vinnie, og Lilleidunn som tolker den til tegnspråk

 

Småtinnger kan være ganske så tøffe de… Når det gjelder mat så strekker enkelte seg VEELDIG langt som du vet..Og spesielt fuglene på Ullevålseter.  Søndag la vi ut AGN, for å få noen fine bilder… og denne karen bet på “kroken”, hadde oss i sideblikket mens han fikk karret til seg en kjempebit…

 

…før han stakk i lynets fart… 😉

Hvor langt strekker du deg for å få tak i den maten du vil ha? 😉

 

 

#fugler #foto #mat #tur #frykt 

Man er sin egen lykkes smed…

Av og til er livet helt i vater..Ikke spesielt humpete…

Man kan gjøre en del krumspring.

Uten at det får noen konsekvenser…

Man går faktisk rundt, “minding ones own business”… Og det går riktig så bra…

Men plutselig kan det dukke opp folk…som kan trekke en ned…

Livet er ikke lenger rett som en snor. Og man er redd man vil falle av. 

Da gjelder det å holde seg fast..tro på seg selv…

til man finner et slags samarbeid, en løsning…

Som gjør at man kan fungere fint flere i sammen..både to…tre…eller fire… 

uten at noen faller av..

Eller så må man selv ta ansvaret for å finne en annen “blomst”,

en annen hverdag,

et annet sted..

For man er sin egen lykkes smed, man skaper sitt eget liv..

 

Er det ikke slik det kan være mange ganger i livet,

i vennskap-, i arbeids- eller parforhold?

 

 

#lykke #ansvar #livet #hverdagen #skapeselv #vansker 

 

Noe man ser, kan man bare ikke tro…Og når jeg ikke tror det jeg ser, så må jeg finne ut hvordan ting henger sammen… I går ruslet jeg og Kjersti gjennom Karl Johan. Da dukket plutselig disse to opp, som troll-i-eske… Og vi ble forfjamset stående der, med åpen munn og kule-runde øyne…: “Hvordan er DETTE mulig da??

Vi gikk rundt dem på alle kanter, og det var ingen gjennomsiktige SPEIL, eller noe synlig som kunne være “løsningen” på dette. For den underste mannen klarer garantert ikke å holde den øverste mannen bare ved hjelp av en stokk…Og enda mindre tror jeg at den øverste klarer å holde seg oppe..

Vi gikk rundt hele… men klødde meg GANSKE mye i hodet da vi forlot dem også….

 

Hva tror DU er løsningen på dette?

Hvordan får de det til?

Noen forslag?

Tror du på ting du ikke forstår?

 

 

#utrolig #trylleri #karljohan #blogg. #sanser #visuelt #lureri

I går var det tid for påfyll. Litt mer Kjersti-påfyll, for det er viktige greier når hun er i byen. Det gjelder å utnytte dagene, og få det sårt tiltrengte dosen Kjersti-vibber, før hun vips er borte blant  paraplyer og andre støvelbekledde Bergensere igjen.. (for deg som ikke vet: Kjersti er en annen blogger og skriver rpå Minmatgaleverden.no)

Det fine med å være så like som oss Kjersti og jeg er, er at vi liker litt av samme typen “påfyll” også. Kunst og kultur kan være morsomme greier, når man går med andre som liker den slags. Og i går var vi på Astrup Fearnley- museet. Vi tittet litt for oss selv, og laget noen fjase-bilder som seg hør og bør for kunst-interesserte på VÅRT nivå.. MEN: vi fikk også to “omvisninger” , dvs 10 minutters kunstprat med folk som kan om kunstverkene.  Dette var veldig ok faktisk!! Vi fikk en slik prat i den faste utstillingen som er ved museet, og en kunstprat ved Alex Israel- utstillingen. 

Kjersti ved et av bildene i fast-utstillingen.

Noen bilder fant vi ut trengte en dæsj med farger…. 😉 Så da så..

Mye forskjellig i fastutstillingen..

Denne skulpturen av Michael Jackson og Bubbles av Jeff Koons,  har man jo hørt så mye om , og nå har også JEG sett den altså.

 

Så var det klart for Alex Israel, og dette var en spennende utstilling som jeg ikke hadde fått halvparten så mye ut av en gang, om vi ikke hadde fått den lille “forelesningen” fra museums-verten. Utrolig tøft med slik ordning, som gir så stort utbytte.

Legg merke til hvordan Kjersti og jeg “blender inn” med bildene…fargemessig…og ellers? 😉

 

Noen mangler bare armer…andre mangler hodet OGSÅ…

Apropos hoder… Her er Alex Israel sitt! 

 

Det var virkelig en fantastisk flott kunstopplevelse, og Kjersti var så klart en av grunnene til at den ble så bra <3

 

Har du vært på Astrup Fearnley -museet?

Hvordan kunst liker du å se på?

 

 

#kunst #museum #astrupfearnley #alexisrael