Dagens plan er å ta med meg tryllestaven, et smil, muligens noen blomster, litt hemmelige saker og så forsøke å skape litt magi på min vei Siste oppgave i Magiskliv sin utfordring er i mine hender. Spennende å se hvordan den blir… Lørdagen er nemlig en perfekt dag for å skape magi. Ha en magisk dag du <3
To ting har på et vis vært en slags magiske øyeblikk for meg i året som gikk. Mulig jeg burde nevnt masse mer, men det er disse to tingene som dukket opp da jeg satt her og kjente etter, av forskjellige årsaker.
-Det å fylle 50 år, en hel uke i Cinque Terre, som forresten var et aldeles magisk område faktisk. Og å bli feiret av søsters en hel dag, med på kaffe på senga, med tale og med tur i en av de små fine byene. Hele denne turen til Cinque Terre gjorde noe med meg, en stille indre glede en hel uke igjennom. Ren avslapping, glede og kos en uke i strekk. Helt magisk rett og slett <3
2) Det andre magiske øyeblikket var det faktisk Fruensvilje som sto for. Det at et menneske som faktisk aldri har møtt meg, og ikke kjenner meg annet enn på blogg, hadde fått søsteren sin til å male et par bilder i et STIL hun visste jeg ville like og så sende til meg, Det rørte meg VELDIG. Jeg har hvert fall ikke opplevd noe liknende før, og det var magi for meg da jeg mottok de flotte bildene i posten og fikk vite hvordan de var kommet i stand. I helgen skal jeg også få kjøpt rammer til dem <3
Magiske øyeblikk kan det bli mange av, hvis man bare teller på riktige måten. Men magi trengs ikke måles i antall. Akkurat nå gleder jeg meg bare til ETT digert magisk øyeblikk:
Når er det man endrer status? Sånn inni sitt eget hode liksom…?
Jeg vet at andre kan synes at man er en “kjerring” , når hårrullene spretter for eksempel….Eller at noen kan oppfatte deg som en baby, når du står og øser deg opp over et eller annet, og nærmest tramper i beina….
Men nå tenker jeg mer på ens egen oppfatning om seg selv… Når er det DU begynte å tenke på deg selv som DAME?? Når slutter man å tenke på seg selv som JENTE..? Eller GJØR man det… Vil jeg for alltid tenke på og omtale meg selv som JENTE?
Fra å være liten Frodith, har jeg jo blitt både noen cm høyere og bredere , og helt klart noen år eldre… Så på dette bildet er jeg jo klart en JENTE…. Men siden jeg vokste til har det alltid vært sånn at jeg har hatt litt problemer med å tenke på meg selv som DAME… Det er liksom de andre som er DET…
De over 20 år….var det en stund….Siden ble det de over 30 år…
Nå er jeg over 40 år…og over 50 også faktisk… Og jeg kan gå med på at jeg kan være litt “damete” innemellom…, men verken kjerring eller gammel…Og jeg er fremdeles ikke HELT komfortabel med å si: Jeg er en DAME i 50-årene…HEH…JEG?? Jeg er jo bare ungsauen….og må vel fremdeles betraktes som en JENTE?? Eller?
Dette har ikke noe med modenhet eller lekenhet å gjøre. For jeg er leken når jeg vil, og moden når det trengs…Det er mer en greie om hva man KJENNER seg som
Hva omtaler du deg som? Dame? Jente? Kvinne?
Og for deg som er gutt/mann….hva omtaler du deg som?
(Dette er en liten reprise av et innlegg skrev i fjor. Jeg er stadig oppi samtaler om dette temaet, så for meg er det fremdeles like gjeldende.. Er fremdeles JENTE jeg.. )
Noen mennesker SNIKER seg inn under huden på en. De tar deg kanskje ikke med HØYLYDT storm, og sveiper beina vekk under deg…Nei.. de kommer faktisk ganske rolig og stille, med noe udefinerbart sjarmerende over seg…og så tar de plass under huden på deg og i hjertet ditt. Sånn er Sivmargret.abcblogg.no Hun skriver de stilleste og roligste innleggene jeg vet, om livet sitt rett og slett. Med koselig “stemme” forteller hun om sykkelturer, strikking, besøk av familie og andre koselige ting. Med alvor tar hun oss nær seg når hun sørger.
Siv er lun, mild, rolig, varm og snill. Det er jeg SIKKER på, uten å ha møtt henne. Hun klarer å formidle med skrift hvem hun er, så jeg fint kan se det for meg… For hun er nemlig den eneste jeg kjenner som “kommer seg unna med” null bilder på mange av innleggene… Man senser GODT hvor hun vil uansett
Og i dag har denne flotte damen bursdag!!
Jeg klarte å hoste opp et par bilder av henne,fra hennes blogg
Jeg anbefaler et varmt møte med fineste Siv,
om du tar turen inn og titter på bloggen hennes, leser litt og hilser på.
Gratulerer med dagen Siv!! Du er helt spesiell. På din stille og rolige måte kaprer du plass hos hver og en av oss. Jeg håper du får en nydelig dag med pensjonisten, og gjerne et par barnebarn <3
Her er kaken, spis og kos deg , den er litt tørr, men sunn så klart
Bursdagsklemmer fra Frodith <3
Kjenner du Siv? Har du feiret bursdag på blogg? Når har DU bursdag?
Det at jeg er litt “ilter” om dagen, kunne skaffet deg en premie her hos meg, HVIS du hadde vært innom meg før kl 07:00 og levert svarene dine Mitt spørsmål i går var : Hvilke to stikkord er felles for bildene under?
Og hvis du hadde svart noe sånt som : Sint/rasende og rødhåret ELLER sint/rasende og Frodith/DEG så ble du med i trekningen. Og av de 3 jeg godkjente ble vinneren av en liten overraskelse -premie:
Hun står der med armene bredt ut, åpen, favnende, rede til å gi hele verden en klem. Som en bjørnemor, med verdens største bamseklem på lur. Slik kjenner jeg henne. Hun er verdens sterkeste bjørnemor, og sloss slik bare en bamsemamma kan for sine barn. For at verden skal forstå, og lære og ikke fordømme. Slik kjenner jeg henne også. For livet med 3 barn med ulike diagnoser har nok gjort at hun har måttet finne fram styrken til en bjørn, selv om kroppen og hjernen forlengst er for sliten. Hun kjemper tappert hver dag, og elsker bjørne-barna høyere enn noen kan ane.
Jeg kjenner ikke Fru Frydefull så veldig godt, men nok til at jeg har sett at hun er et vakkert menneske med det største hjertet noen kan ha. Og i dag har hun bursdag, og det må feires! I heimen ble hun feiret med overraskelsefest i helgen, men her i blogg-blokka blir det i dag
Gratulerer med dagen Fru Frydefull <3 Håper du får en dag i fred og ro, med snille barn og friske barn. Håper du har energi som en Duracell-kanin i dag, slik at du kan kose deg litt ekstra med hva du måtte ønske <3