“Ensomhet er ikke å være alene. Det er å ikke ha noen å lengte til.”
(Sitat: Barbara Ring)
Hvis man er alene, er man ensom da?
Hvis man er ensom, er man alene da?
Dette er spørsmål jeg har stilt meg mang en gang.
Betyr det nødvendigvis at man er ensom, fordi man er alene en del?
Er det ikke faktisk sånn at man i mange sammenhenger faktisk kan være mer ensom når man sitter midt i en flokk med folk, kanskje uten å føle tilhørighet?
Er ikke ensomheten bare en mental ting, noe vi selv lager oss? Og har det overhode noe å si med antallet folk som omgir en?
Noen ganger er det veldig godt å sitte mukkens alene å la tankene vandre.
Andre ganger kan man sitte midt i en overfylt forsamling å tenke tanker som ikke er gode overhode. Uten at det hjelper det spøtt om alle de folka omgir en…
Er det ikke sånn at å kjenne litt på ALENEHETEN er godt innimellom, for å kjenne at savner de man er glad i ?
Hadde man ikke hatt noen å savne, da hadde man muligens vært litt ensom…
Disse tankene dukket opp da jeg så denne mannen.. Jeg velger å tro han koste seg..
#foto #tanker #refleksjoner #ensomhet