Jeg tenkte at denne tegnspråktolkede sangen trengte en liten reprise. Den har jeg bare vist en gang før..
Det er samme jenta som tegn-tolker sangen “Mitt Lille Land”, .Lilleidun, som har en helt spesiell tilstedeværelse når hun tolker disse sangene. Hun formidler essensen så vakkert og riktig.
Og sangen Halvdan Sivertsen skrev handler jo om å være “sommerfugl” i et vinterland…om å være fremmed et sted hvor man føler seg anderledes… om å komme ny, være litt på siden…og kanskje ikke vite HELT om man vil bli godtatt, passe inn… Den handler om at omgivelsene kan virke kalde, spesielt for en med litt forsiktige vinger…
Etter å har presentert en liten raring på bloggen i dag tidlig, en som jeg har gått og tenkt litt på…så ble vi enig om, noen av oss, at han umulig kunne være Den Stygge Andungen. Han var alt for fin i fargene, pen og særegen, og med sin HELT egen stil.. Han er rett og slett bare litt anderledes, og det er noe vi liker her på blogg
Her er han igjen, og hvis noen vet navnet på denne anden, altså ande-typen, (Flaggermusvinger.blogg.no?…) så vil jeg gjerne vite hva den heter Han drev bare rundt for seg selv…
Med kamera rundt halsen, og sjokolade i sekken fartet vi Østensjøvannet rundt, på jakt etter Guffen.. Men som du vet er han en lat gårds-gutt…Og han hadde nok sovnet bak låven tiil bestemor i går.. For i går var det noen Ung-svaner som hadde overtatt festplassen oppe ved Østensjøvannet.. Altså Guffens slektninger…men ikke nærmeste familien
Ungsvanene (tror det er det) holdt ball der oppe… De danset, og buktet seg, sprutet med vingene, dukket, reiste seg, felte fjær og gjorde ALT en amatør-fotograf kan ønske seg av en DIGER fugl…
Jeg og søsteren min spiste Islands Dramur-sjokolade, satt med kamera klart HELE tiden, og PLUTSELIG begynte de dansingen igjen…Og man skjønner til slutt NÅR i seansen de vil “slå opp” vingene sine… Man kjenner etterhvert rytmen..Man må ha god tid, og kose seg med det…Man må ha litt Sverre M Fjellstad-gener i blodet…
All ventingen er SÅ verdt det, når man plutselig får fanget noe man selv føler er blinkskudd. Her er gårsdagens fangst…
Tenker Guffen blir misunnelig, når han skjønner at han ikke blir kjendis likevel… Man blir ikke kjendis av å ligge på en haug bak bestemors låve og drive dank…;-)
Når høsten kommer sånn helt på ordentlig, så ønsker vi vel at den skal bli fargerik og fin. At en liten kunstner skal ha malt den i de fargene vi liker best…
Og blir den så grå som her…Så forsikre deg om at du har en rød regnfrakk hengende i skapet
Skulle du våkne en dag i høst…og verden var blitt helt anderledes enn du husker…og ønsker… så snu i døra, gå inn igjen…lukk døra igjen.. og gå og hent de andre “brillene”.
Og prøv igjen etter en liten stund… Ting der ute kan ha endret seg med andre “briller”…
Noen ganger er verden bare litt rar,og slett ikke som vi vil… Kanskje må vi bare godta at den ser litt feil ut enkelte dager….Og godta den grønne regnjakka akkurat DEN dagen…
Her underst er utgangsbildet Og slik veden var mot meg den dagen i Strømstad, i fjor høst
Jeg fikk en ide :.-) Lastet inn en ny FONT til lap-topen, og lurer nå på om du klarer å se hva det står under her?
Det er jo ikke sånn at tegnspråk-brukere SKRIVER på tegnspråk da, og når de snakker med tegn til daglig så er det et tegn for et ord stort sett, og ikke MYE bruk av bokstavering. Mest i forhold til navn og sånt. Men litt artig er det jo å kunne alfabetet, for det brukes jo innimellom tegnene, og hva er vel bedre enn å lære seg alfabetet på en litt artig måte?
Du som har kjent meg en stund her på bloggen vet jo at jeg er over middels opptatt av skygger, at jeg har hatt egen Peter Pan -utstilling i galleriet mitt, Galleri Frodith, og at jeg stadig jakter på nye skygger…Enten sittende fast på meg selv….eller på andre.. Men når det nå lir litt utpå høsten… da har Peter lett for å fly å gjemme seg.. Han drar med seg skyggen sin inn i regnet, vasker den litt, og gjør den klar til neste år…
Så…da er spørsmålet… Er han på vei inn med vasken for høsten… Er det siste gang vi ser han fly på en stund, med skyggen så fint flagrende…?
Jeg er skikkelig i tegnspråkmodus om dagen, og vil gjerne at alle skal være så heldig som meg å oppleve dette flottet språket. Mye som blir laget og lagt ut på you tube, av tegnspråk er på langt nær godt nok, kvalitetsmessig. Men NOE er det absolutt høy kvalitet på, og det er disse jeg anbefaler her
Så her kommer en reprise for noen og en første gangs-opplevelse for andre. Det er Mitt Lille Land, skrevet av Ole Paus opprinnelig, her sunget av Maria Mena, og tegn-tolket av Idunn
Vel har sommeren vært verdens beste, og jeg har elsket å sprette omkring, fra stein til stein i fjæra eller fra knaus til knaus i skogen…Jeg har elsket å flagre i florlette sommerkjoler i blå, blå himmel, små-svett og solbrent med stadig noen sommerfugler flyvende foran meg… Jeg har storkost meg med ferie, besøk på nye steder, late dager med samboeren i den overopphetede blokka, besøk hos familie, venner og noen bloggvenner..
Men jaggu meg har jeg tenkt å fortsette sprettingen utover høsten jeg altså… Jeg gleder meg til denne årstiden jeg…
Jeg gleder meg til å sprette rundt i skogen, i regnfrakk og ny-heklet lue… Til å knipse bilder av en eventyr-verden i de vakreste farger…en verden ikke lik noen andres.. Til å spise hjemmelaget niste-pakke på en benk, eller en åpen seter i skogen…. Til å bli våt…og komme hjem å ta på tørt for så å sette seg foran tv og se på serier en sløv høst-søndag…
Jeg gleder meg til det regner skikkelig, og jeg har verdens fineste paraply…og skal ut i rød regnfrakk…for å ta bilder av vannet som spruter fra asfalten… Jeg gleder meg til å kjefte høyt og gæli på bilene som spruter meg ned…For i år har jeg nemlig blitt flink til å skrike høyt, til folk som gjør meg urett… Jeg gleder meg til høsten jeg…
Som du skjønner: Prosjekt: “Ta høsten tilbake” er igang
(Dette er utgangsbildet altså 
)
