Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Har du noen som du vet alltid vil bety mye for deg, uansett hva som skjer?

Ensom hang den der…

Stille…Tvunget til ro…. Ikke et pust…Ikke en bevegelse… Ikke en lyd…

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Lyden av forstummede barnestemmer var intens…

Vibrasjonen fra manglende barneskritt likeså…

Usynlige spor i sanden gjorde ensomheten enda verre…

Ingenting er så ensomt som en huske…alene…

Uten så mye som et vindpust var morgenen der…

Uten selv å puste lå HUN der…I åndeløs spenning lå hun med nesen ut av den lille åpningen i teltduken…og  tittet utover det blanke vannet.. Håret lett fuktig, av morgenens damp på teltduken… soveposen godt trukket opp…. Noen små varmegrader i teltet,  var ikke nok til å holde varmen utenfor soveposen…

Hun tittet forsiktig vekk fra det blanke vannet, lot øynene hvile på han som lå der bare millimetere fra henne….Hun smilte for seg selv…  Han sov…med nesen tittende ut av den store soveposen, og av og til ga han fra seg noen små snork….Noe som fikk henne til å fnise lydløst ned i sin egen sovepose…for ikke å vekke han…

Blikket vendte utover mot vannet igjen. I grålysningen liknet landskapet på et bilde fra Japan. Slik silhuetten fra naturen vistes skarpt mot den stille, klare morgenhimmelen…akkurat slik var de vakre bildene hun hadde på netthinnen…. fra Japan…Slik hun husket dem …fra den sommeren de møttes….der i Japan…

De hadde ankommet dette lille bortgjemte stedet i går kveld.. fortøyd båten, slått opp telt…. Og i skumringen hadde de sittet på bryggekanten, snakket om Japan…. med beina så vidt i berøring med den kalde vannflaten…Løst verdensproblemer… holdt tett om hverandre…fortalt hverandre hemmeligheter… Hun hadde kjent det krible i hele kroppen…Underlig at det føltes slik.. fremdeles…så mange år etter… Hun hadde kjent en indre fred..

Plutselig ble hun revet tilbake til dagen i dag, av et plask der på utsiden av teltduken!  Øynene sveipet  fort over han ved siden av henne…han sov fremdeles… Hun tittet raskt i begge retninger gjennom den så vidt åpnede glidelåsen, og så noe som beveget seg nærmest lydløst gjennom grålysningen… En lang smal  silhuette seg forbi i vannet… mens hun holdt en hånd foran munnen, for ikke å avsløre at hun var der… Brått var hun våken som aldri før…øynene vidåpne, klar til å ta et fast grep i han som lå ved siden av, klar til å finne noe å kaste mot den smale skyggen i vannet der…klar til å rømme ut av det lille ubeskyttede teltet…

Da plutselig fikk hun se….det var en bever som hadde tatt plass bare meter fra henne…..Den pusset pelsen sin, med de små forlabbene, pusset snuten blank og fin…., før den igjen fløt utover med rolige og fredelige svømmetak…. Hun grep tak i den lille notisblokken sin, som lå der ved fotenden…boken  som alltid var med…Den hun noterte livet sitt i… En gang skulle det bli en bok.. Hun noterte noen få ord, med raske hender…. hadde ikke tid til å skrive lenge nå…

Oppildnet av den blanke, fine beveren i vannet… krøp hun raskt men lydløst ut av teltet, løp barbeint i gresset ned mot bryggen som lå der i morgendisen og landet med et plask og et  halvkvalt gledeshyl i det iskalde vannet… 

Noen av de som har lest de siste dagene har fått med seg at jeg og søsteren min har laget et dikt sammen, før jul. Les HER om du ikke har fått det med deg før.

 Det er egentlig ment for barnehagebruk, i språkarbeid, da søsteren min har ansvar for språkarbeid i sin barnehage. Jeg er jo glad i å tegne, så vi har funnet ut at vi sammen kan lage mye moro 😉

Her kommer det siste vi har laget, det ble ferdig  for ikke så lenge siden,  så det er ikke publisert før 😉

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Stille slår vannet innover..

Små krusninger på overflaten…vokser til små skumdotter…. som slår innover den kalde sanden….

Man hører små plask…idet vannet treffer sanden langt der inne…Vannet renner gjennom små steiner og fin sand, før det snur og risler utover igjen mot mål der ute…

Det høres ingen latter….Det høres ingen barnepludring eller plasking med spader og bøtter…Det høres ingen mamma-rop som fortvilet leter etter en liten bortkommen en..

Det høres knapt måkeskrik…så vidt…

En enslig måke- har tatt plass på et berg der ute….i det en annen kommer flytende på den kalde vinden… De skvaldrer litt.. rister lett på fjærene…. og kryper sammen litt der…

på det lille neset… i det en bølge har tatt fatt på sin vei innover….

Vanndråper treffer de små kroppene som sitter der nå…side om side… Og idet det iskalde vannet treffer det to, løfter de seg som avtalt nærmest….lar vingene bre seg ut..

…i en vifteform…og legger seg på den kjølige vinden….Duvende ….lett….letter…opp mot noe der oppe….høyt der oppe…. Noe som lover gull og grønne skoger…bare dagen

får lov å bli litt lenger først…

 Jeg og søsteren min har hatt et lite samarbeidprosjekt de siste dagene. Hun jobber i en barnehage, og hun har spesielt fokus og ekstra ansvar for språkopplæringen i denne barnehagen. Hun har skrevet et lite dikt, for å bruke i barnehagen. Hun fant ingen tegninger på nett som passet til. Og er ikke vant til å tegne selv. Men hva gjør vel det?? Når man har en søster som IVRER etter å få lov å tegne noe morsomt. Så her er vårt lille samarbeidsprosjekt, hennes dikt: “Mitt rare hus” og mine illustrasjoner.

Tekst:                Åshild Jacobsen

Illustrasjoner:    Frodith

I dag da jeg våknet

var dagen MIN..

Himmelen brant,

men verden sov..

Sakte listet jeg meg rundt i stillheten…

…for ikke å vekke noen…

Slik at tiden stoppet opp et øyeblikk…

….og ikke slukket brannen så fort <3

På utsiden av veggene..

Blåser kattungene om kapp med taksteinen fra det gule huset…

Jeg hører værhanen gale…

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Og lurer på om det er den som skal servere meg egg i morgen tidlig…? 😉

Midt i uværet ligger jeg..

I verdens mykeste seng…

Og drømmer om en varm sensommer…

Fri for kattunger i lufta.. 😉

God natt i blåsten- drøm om stille dager ved sjøen <3

Stille…stille… sitter  hun der på benken…. titter utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..

Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde.. 

Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm  klem der hun sitter småhutrende…

Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?

Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se… 

Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet?  Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes? 

Skyene driver vekk…. og  månen titter fram.. Hun smiler…

Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…

Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre  sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…

SItter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…

 (Dette er en historie jeg laget  og la ut tidlig i våres en gang…… Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over her,noen dager i forveien,  og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet?  Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten.  )

Uten så mye som et vindpust var morgenen der…

Uten selv å puste lå HUN der…I åndeløs spenning lå hun med nesen ut av den lille åpningen i teltduken…og  tittet utover det blanke vannet.. Håret lett fuktig, av morgenens damp på teltduken… soveposen godt trukket opp…. Noen små varmegrader i teltet,  var ikke nok til å holde varmen utenfor soveposen…

Hun tittet forsiktig vekk fra det blanke vannet, lot øynene hvile på han som lå der bare millimetere fra henne….Hun smilte for seg selv…  Han sov…med nesen tittende ut av den store soveposen, og av og til ga han fra seg noen små snork….Noe som fikk henne til å fnise lydløst ned i sin egen sovepose…for ikke å vekke han…

Blikket vendte utover mot vannet igjen. I grålysningen liknet landskapet på et bilde fra Japan. Slik silhuetten fra naturen vistes skarpt mot den stille, klare morgenhimmelen…akkurat slik var de vakre bildene hun hadde på netthinnen…. fra Japan…Slik hun husket dem …fra den sommeren de møttes….der i Japan…

De hadde ankommet dette lille bortgjemte stedet i går kveld.. fortøyd båten, slått opp telt…. Og i skumringen hadde de sittet på bryggekanten, snakket om Japan…. med beina så vidt i berøring med den kalde vannflaten…Løst verdensproblemer… holdt tett om hverandre…fortalt hverandre hemmeligheter… Hun hadde kjent det krible i hele kroppen…Underlig at det føltes slik.. fremdeles…så mange år etter… Hun hadde kjent en indre fred..

Plutselig ble hun revet tilbake til dagen i dag, av et plask der på utsiden av teltduken!  Øynene sveipet  fort over han ved siden av henne…han sov fremdeles… Hun tittet raskt i begge retninger gjennom den så vidt åpnede glidelåsen, og så noe som beveget seg nærmest lydløst gjennom grålysningen… En lang smal  silhuette seg forbi i vannet… mens hun holdt en hånd foran munnen, for ikke å avsløre at hun var der… Brått var hun våken som aldri før…øynene vidåpne, klar til å ta et fast grep i han som lå ved siden av, klar til å finne noe å kaste mot den smale skyggen i vannet der…klar til å rømme ut av det lille ubeskyttede teltet…

Da plutselig fikk hun se….det var en bever som hadde tatt plass bare meter fra henne…..Den pusset pelsen sin, med de små forlabbene, pusset snuten blank og fin…., før den igjen fløt utover med rolige og fredelige svømmetak…. Hun grep tak i den lille notisblokken sin, som lå der ved fotenden…boken  som alltid var med…Den hun noterte livet sitt i… En gang skulle det bli en bok.. Hun noterte noen få ord, med raske hender…. hadde ikke tid til å skrive lenge nå…

Oppildnet av den blanke, fine beveren i vannet… krøp hun raskt men lydløst ut av teltet, løp barbeint i gresset ned mot bryggen som lå der i morgendisen og landet med et plask og et  halvkvalt gledeshyl i det iskalde vannet…