Jeg er syk i dag. Jeg skulle lekt Lucia-tog med Salt og Pepper i barnehagen på jobben min, men det ble det ikke noe av siden jeg ligger her under dyna.  MEN jeg gjorde heldigvis klart i går denne lille reprisen på en historie jeg skrev her på bloggen et tidligere år. Så jeg får trøste meg med den. Det er en liten reprise som jeg synes fortjener å bli luftet faktisk vært år. Så syk eller ikke: ut på lufta skal den. Og her er historien, som vi kan kalle:

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Den gang  Frodithen endelig fikk være Lucia-jente

NOEN har alltid hatt lyst å være Lucia -jente.
NOEN har alltid vært flere hoder for lang, hatt feil hårfarge og absolutt ikke sett gulle-god og yndig nok ut til å bli plukket ut til den oppgaven.
NOEN har hvert år vært den litt store og bomsete som gikk bakerst med med brunt hår, mens den lille gul-hårete prinsessen gikk foran i år IGJEN med rosa strømpebukse og Lucia-krone.  Og den NOEN kunne lett ha vært meg…

Men i år skulle det endelig bli MIN tur…. 50 år for sent kanskje men dog.. For når Salt og Pepper sto i døra der og tittet opp på meg, var jeg ikke sen  å be…

På et VIPS hadde jeg funnet fram Lucia-skjorter, tredd på dem Lucia-terne- hatter og stukket et par kakelys i nevene på dem. Og SÅ var vi klare.
For når man har hatt en hemmelig drøm i alle år om EN gang å få lov å være Lucia-jenta, så har man så klart Lucia -klær på lur i tilfelle anledningen skulle by seg..

“Svart senker natten seg…..i stall og stue….”  Lyden av yndige rotte-stemmer kan i noens ører være på linje med sølvguttenes stemmer. Og vi begynte så fint ut… Pepper først ….så fulgte Salt.. Og til slutt meg..

Men så kom jeg på: JEG skulle jo være først!! Jeg var jo Lucia-jenta… Så jeg bukserte meg framover. Med små museskritt, for at ingen skulle merke “feilen ” som var blitt gjort. Litt spill for “kameraet” er på sin plass i sånne situasjoner.

“….Solen har gått sin vei, Pepper spiser fluer”….. Noen hadde ikke øvd på Lucia-sangen og var i ferd med å sabotere det hele.. Og den NOEN var hvert fall ikke meg!

“Inn i vårt mørke hus, stiger “en diger mus”….Saaaaanta Luuuusiiiia, Saaaanta Luuusia” Salt pep som besatt, og Sølvgutt-stemmen var byttet ut med en forhekset paddes…

Man kunne nærmest se når forvandlingen startet. Og før jeg fikk sukk for meg hadde hun klart å passere Pepper, og siktet seg inn mot plassen MIN!!! Med en skrikende stemme som avledningsmanøver håpet hun på å snike seg umerket fram til førsteplassen..

Men da skal jeg love deg at jeg reagerte. Da jeg kjente de små klørne krafse mot leggen min, og hun var i ferd med å GÅ FORBI meg, for å få bli Lucia-jenta i år IGJEN, DA var det nesten som en refleks i kroppen på meg gitt. Jeg bråsnudde!!!

Og med mye oppsamlet Lucia-skuffelse i kroppen, fra flere år bakover, dultet jeg foten i kroppen på Salt. “Nei Salt!! Nå får det JAMMEN være nok!! Du får ikke ødelegge dette!! Nå er det JEG som  er Lucia”

Hun lå der og sprellet. Vridde og vred på seg. Og det var slett ikke nødvendig, for jeg sparket ikke SÅ hardt. Det var mest et spill for kameraet. Hun var redd for ikke å få nok oppmerksomhet… Eh…Kremt….

Alle vet jo at de som ikke kan oppføre seg, må gå sist. Så i resten av sangen måtte Salt gå sist…

“Natten er mørk og stum….Med ett det suser …I alle tyste rom…som vingene bruser…Se på hver terskel står…Hvitkledd med lys i hår…Saaaaaanta Lussssiiiiiiiiaaaaa…Saaantaaa Luusiia”

Sånn var det ja.. Sånn var det den gangen Frodithen ENDELIG fikk være Lucia. “

Håper du satte pris på reprisen 😉

#lucia