Av og til
sitter jeg i den mentale vinduskarmen min
med beina trukket godt oppunder meg og hodet på knærne
og ser på regnet som pjusker så fint på de røde paraplyene der nede
Gjennom fine små elver på fantasiens vindusrute
ser jeg folk som løper hånd-i-hånd der nede
mens de roper i skrekkblandet fryd over skyllet som plutselig kom
I virkelighetens verden
sitter jeg langt inne i stua med beina trukket oppunder meg
Og hører verden og regnet på utsiden
Hører bilene som fosser forbi
At regnet treffer fortauskanten og de som haster avgårde
I virkelighetens verden
sitter jeg i en tidlig morgentime og gleder meg over regnet der ute
Gleder meg over å kunne trekke beina godt oppunder meg
Gleder meg over kaffelukten som treffer nesen
Gleder meg over brødblingsene som roper i skrekkblandet fryd
fordi jeg skal komme å spise dem
Gleder meg over å kunne bruke dagen til å GLEDE MEG
(en liten re-post over et i disse dager velkjent tema…)
Bra skrevet og det er viktig at man setter pris på de små ting.
Ja, ikke sant
Ja. gleden over de helt små ting, som at man kan glede seg.
Ja, det er en fin liten ting
Fint å lese når regnet bøtter ned hos meg!
Uff da, har bøttet her også
Så godt skrevet! Viktig å glede seg over slikt også, for plutselig kan man ikke gjøre ting som man tar som en selvfølge idag.
Ikke sant, selvfølgelighetene vet du ..
Det er en flott GLEDE i dagen det – eller rettere sagt MANGE gleder å glede seg over!
Ja, det er det
Jeg har hatt en fin dag i regnværet, på det helt hverdagslige og deilige planet 