Hva er en “bra nok” gave?
Har du et svar?
Dette er litt i gaten “Hva er å være SNILL?”
Er det den som GJØR hendelsen som “bestemmer” hva som er snilt? Eller er det den som mottar?
Ikke alltid det samsvarer skjønner du. Noen ganger kan man mene snilt, men det blir ikke oppfattet sånn.. Les HER.
Så her har vi litt samme opplegget.. Eller i den “gata” i det minste.
For er det ikke nok at man finner en gave man har LYST å gi bort?
Må den som mottar synes det er “akkurat det jeg ønsket meg”?
Når ble det sånn at gaver er noe man “bestiller”, sånn mer eller mindre?
Eller er det ikke sånn?
Mange sliter med “høye skuldre” fordi gaven de har kjøpt mulig ikke er “ønskegaven” for mottakeren… De tror i alle fall ikke selv at det er det..
Da tenker jeg: Vi bør bare gi det vi har lyst til. Eller kanskje droppe å gi gaver et år…?
Jepp…litt Grinchen i dag også kanskje? 😀 He-he…
Hihi….litt… men jeg er enig – jeg gir bort ting jeg har lyst til – og kanskje er det innafor ei ønskeliste fra mottakeren sånn ca….! Eller så er det overraskelse! Klem <3
Ikke så enkelt dette med gaver alltid….
En gave skal vel ikke være en bestilling. Det der har jeg aldri forstått. Jeg er glad for ønskelister og julegavetips. Men det er langt fra sikkert jeg plukker noe fra lista.
Elsker selv å bli overrasket når jeg åpner en gave, ikke vite hva zen inneholder på forhånd.
Ikke enkelt det der. Nå har vi heldigvis manøvrert oss ut av gave-styret. Sender penger til sønnene, så får de ordne videre. 🤗 En avtale alle er fornøyd med.
Klokt å tenke over. Jeg mener at de «kravstore» må fortelles tidlig på året at julegaver fra meg er noe de ikke ante de ønsket seg og at jeg bestemmer prisen og ferdig med det. De som ikke godtar det kan bare la være. Jeg husker en gave jeg fikk av en nabojente. En pose hjemmelagde karameller. For en glede. Hun hadde ikke stort med penger, men ga av hjertet.
Godt spørsmål:-)