En liten gutt sa en gang: “Det er fluens bestemor”. Han snakket om humlen. 

Og vel er de søte og godslige og likner små, koselige, runde bestemødre der de sitter fint på en blomst, uten å plage noen som helst. 

Jeg er vel en som har vært over middels opptatt av humler en periode. Var med i en “humle-stafett” på blogg en gang. Skrev om humler og sendte “stafett-pinnen” videre. Som et lite humle-kjedebrev nesten..

I årene jeg gikk og trasket bak gressklipperen ute på landet, hos mamsen, var jeg livredd for å “klippe i stykker” en humle-far hvis han ikke forsvant før jeg kom…Av og til måtte jeg nesten gå i bue rundt med gressklipperen…

Jeg synes egentlig det burde ha gått “gjetord” om meg nå, og om hvor grei jeg er…Men jeg tror det må ha stoppet litt et sted, dette ryktet om snille Frodith… For jammen meg var det en i dag som ikke var noen søt “fluenes bestemor”, men nærmere “fandens oldemor”. 

Skikkelig gretten og irritert brant den meg på ryggen!!! Bare fordi jeg skulle slappe av litt på en stol i sola. JEG visste vel ikke at den hadde tenkt det samme som meg…. Så hva har “fluenes bestemor” mot MEG liksom?? Annet enn at jeg kanskje “lente” meg litt på den….

Trengte vel ikke være SÅ sur likevel vel…?

Vel-vel..jeg overlever nok…Har bare en liten “pukkel” på ryggen

#humlestikk #humle