Venter du jeg skal komme med fasiten?
Kan godt gjøre det jeg altså, men lykke handler vel om hvordan man kjenner det inni seg. Så om JEG har funnet lykken, er det sikkert ikke den “oppskriften” fungerer for andre..
Da jeg var “liten”, altså så liten en STOR unge kan være, var lykken i livet å dra på Café. Få en bolle, en brus eller en kopp kakao. Det handlet ikke alltid om det man spiste, selv om det selvfølgelig var en bonus. Det handlet mer om selve opplevelsen. Være “utpå”, se folk som kom og gikk, lytte, se, tenke.
Jeg er ikke “liten” lenger, men lykken er fremdeles å gå på Café. Som før handler det ikke nødvendigvis om chiapuddingen, kaffen eller what-ever… Det handler om å være utpå. Det handler om å sitte å titte på verden. Enten sammen med noen, eller alene.
Lykken for meg trenger ikke å være de spektakulære opplevelsene som du skjønner. Lykken for meg ligger i å glede seg over de små tingene. Glede seg over det man har, i stedet for å sørge over det jeg IKKE har..
Lykken for meg er kafé, en kaffekopp og en chiapudding, mens jeg sitter og blogger om alt og ingenting… OG det viktige i livet.
Les gjerne min lille betraktning: Blogging-flaut eller tøft
#lykke
Og det er orntlig god lykke!
Stas det, husker hver tirsdag da vi bodde på landet! Da kjøpte bestefar brød + boller og skolebrød til oss…
Det var lykke det!
Så skjønner godt din historie …Klem..
Deilig å sitte slik og slappe av innimellom. Jeg husker det var stor stas å komme til byen, og da fikk jeg som regel grønn kuleis (pistasj) på kjøpesenteret.