Ute venter verden
Med lyden av forsiktige skritt i potetmel
Ikke vekke han som ligger i portrommet
Kanskje har han influensa og trenger litt ekstra søvn

Det hvite teppet har trukket nesten opp på trappeavsatsen
der han ligger
Hun bøyer seg forsiktig ned
Legger et par lapper i koppen ved hans side
Ingen klirrende mynt
Som vekker den sovende kroppen
Det er jul

Ute venter verden
Med lyden av skrikende halser
Utålmodige, slitne, misfornøyde
Det hvite teppet på utsiden er blitt skittent
Forsiktige spor i potetmel er blitt klampende, trampende bein i slush
Dører som åpnes og lukkes
Kassaapparater som åpnes og lukkes
Høye lyder av klirrende mynt 
Som truer med å sprenge trommehinnen
Til den slumrende kroppen på trappeavsatsen
Det er jul

Jul er så mangt.
Veldig forskjellig fra menneske til menneske.
Jeg håper alle, på hver sin måte, får en fin tid framover