Jeg opplever nesten daglig noe som gjør at jeg får følelsen av å være med i en tegnefilm… I det siste har jeg jo tredd inn i en verden som for meg ikke akkurat har vært daglig kost, ja …akkurat. Trenings-verdenen.. Det skal ikke stikkes under en stol at det oppstår noen, for meg, helt absurde opplevelser fordi jeg PLUTSELIG har begynt å trene.
Innimellom tror jeg jo liksom at jeg har blitt litt sprekere, selv om jeg ikke har trent mer enn 4-5 uker. Men jeg får stadig en “reality-check” på dette:
- I dag måtte jeg løpe mellom trikk og t-bane, for å skulle ha mulighet til å rekke den banen jeg hadde tenkt. Jeg har aldri påstått at jeg løper FORT. Men jeg løp av gårde det JEG klarer i det minste. En mann kom opp på siden av meg, og hadde det tydeligvis også travelt med å rekke et eller annet. Og i det han løp forbi meg så var han mer eller mindre BORTE. Altså han løp SÅ fort at jeg fikk følelsen av å være med i en tegnefilm. Tenk deg Per Ulv og Bippe Stankelbein der de skyter av gårde, som om de skulle ha hjul.. Jeg har ALDRI sett noen løpe så fort som han!!! På EKTE mener jeg. Svusj- forbi! Svusj- borte! Og jeg drev fremdeles å løp der bak…i håp om å rekke banen… en eller annen gang..
- Jeg var på Body-balance- trening på formiddagen i dag, med min flotte kollega Ingrid. Gruppe-time med en alle tiders trener. Tøying, strekking, balanse, styrke og masse annet gøy. Og igjen altså følelsen av at i den “virkelige verden” er disse øvelsene PLENT UMULIG. Beina skulle strekkes i alle retninger, gå i spagaten, mens man bøyde seg framover og ligge flat med ryggen over gulvet. Tøye -tøye. Jeg satt med beina omtrent rett fram, ikke mye som minnet om spagaten der, mens ryggen var stiv som en stokk og overhode ikke tøyet framover…fordi jeg har et SPETT i ryggen. Jeg sendte undersøkende blikk mot det “slangemennesket” som strakk armer og bein i alle retninger, mens magen touchet gulvet, omtrent som “Mr Fantastic” i animasjonsfilmen: “Fantastic Four”. Altså… i den virkelige verden skal dette ikke gå an… Og GÅR IKKE AN…når det gjelder meg. Jeg ler HØYT og hjertelig av disse situasjonene og I disse situasjonene. Det er jo urkomisk spør du meg. At det kan være SÅ forskjell på folk..
- Styrke-treningen bare understreker det hele: Jeg som har mer enn nok med å stå med spredte bein, mens jeg setter meg ned på huk og opp igjen. Kun med min egen kropp som “vekten”. Ved siden av meg stod en mann som liknet “Hulken” og gjorde det samme. Bortsett fra at han hadde en stang med sikkert 80 kg vekt på hver side, som han holdt, mens han satte seg på huk og reiste seg opp igjen…. Som om det skulle være den enkleste sak i verden.. Hørte knapt han pustet…
En dag skal jeg også bli en sånn tegneserie-figur: Bippe Stankelbein, Mr Fantastic eller Hulken… Spiller ingen rolle HVEM… Men jeg trenger litt lenger tid en 4-5 uker tydeligvis.. 
29 kommentarer
Du holder det gående… steintøff er du og er sikker på du merker det på « alt» når du trener så iherdig! Men han som løp forbi deg i slik rasende fart. Kanskje han ikke var «ekte»…
Syns du er veldig flink, da…og jeg har stor tro på at du kan bli hvem du vil av dem, om du bare tar tida til hjelp
Jeg har full tro på at du kan bli Bippe Stankelbein, og legge Per Ulv bak deg etter hvert. Nå er det en stund siden jeg har trent, men jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver
Ha en fortsatt fin tirsdag 
Du fikk meg til å le. Jeg regner med at jeg er som deg i disse situasjonene:)
Herlighet som du står på. Flink er du. Men husk vi er skapt forskjellig. Noen vil aldri klare spagaten uten å bli skadet eller bøye ryggen som en tøyelig mark. Men du har humor og fikser nok snart det meste med en latter! Juhu, for sprekingen. Klem
Ja, en god latter forlenger jo også
Jeg har syklet og blitt forbiGÅTT av en på rulleski!!! Og jeg var ikke mer enn ca halvveis på sykkelturen…Helt sikkert tegnefilm og fake news og hele pakka, i alle fall hadde det vært en genial scene i en film… eller ikke
Rulleski er jo også hjul, sp den kan jeg skjønne
Tenker at vi er svæææært mange som kan kjenne oss igjen her.
Kanskje det kunne vært laget en tegneserie med figurer som er sånn som oss?
Veldig glad når jeg hører folk kjenner seg igjen
Men du er igang og det går nok stadig framover med både kondis og styrke.
De du nevner der har sikkert holdt på med trening i flere år! Stå på! 
Ja, garantert holdt på lenger enn meg i alle fall
Hihi, du er helt herlig altså! Ikke så snill i karakteristikkene av deg sjøl, men tøff til å trene! Klem <3
Ja, blitt en “råtass” på trening
Jeg tror du har merket endringer allerede
Du klarer mer
Nå må jeg komme meg igang på Aktivsenteret igjen snart
Jeg synes det er gøy dette jeg. Både den komiske delen, men også det å GÅ for å trene. Selve treningen altså. Liker det litt merker jeg
Tror kanskje du har det MORSOMMERE på trening enn de superspreke. Tror i hvert fall at du ler mer…Viktig å se det komiske…i det meste…
Ja, jeg ler mer enn noen på trening. Greit å se litt komisk på ting
Hellige måne jeg lo da han løp forbi deg… men dog bedre å være i «tegnefilm» enn i den «Twilight Zone/Matrix»-greia vi befant oss i et par år. Ihvertfall jeg da.
Ja, det var altså helt MERKELIG å se han løp forbi, han løp fortere enn Usain Bolt gjorde. HELT sikker. Aldri sett maken!! Glad for å spre litt glede
Kjempeherlig blogginnlegg, og herlig å lese
Kan kjenne igjen dette ja.
Ønsker deg en kjempefin søndag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Moro å høre at folk kjenner seg igjen, jeg er ikke alene liksom
Det kan hende at 4-5 uker er for lite til å forvente for mye av seg selv, ja… Hihi, men det viktigste er å konkurrere med seg selv
Ja, det er nok litt lite tid
Og joda, jeg konkurrerer med meg selv, jeg må stort sett blåse i de andre… Hvis ikke hadde jeg gått hjem… Men litt moro er det jo 
Det er jo viktig at det er moro også
Som å se meg på treningsleiren
Godt å høre noen kjenner seg igjen
Sjølironien er det ingenting i veien med
. Gjetter det blir langt fler enn meg som leser dette med et gjenkjennende flir 
Neida, har helt klart oversikt over manglene mine
Og ser humoren i dem 
Håper noen kjenner seg igjen ja 