Verden kan være utfordrende for noen og enhver innimellom.
Noen ganger virker det som at verden forventer at du opptrer som en tryllekunstner
Man har fått utdelt to HELT forskjellige puslespill-brikker, både i form og farger…
men alle ser ut til å forvente at man likevel skal lage DET fine bildet ut av det.. Som om man skulle være en tryllekunstner. Prøv det DU da, og se hvor lett det er!!…
Noen ganger virker det som det er LITT for mange baller i luften. Og man har kanskje egentlig ikke lært å sjonglere med to en gang ennå. Tiden er for knapp til å ta i mot alle, for så å få dem opp i luften igjen.
Noen tar i bruk snarveier og dårlige løsninger for å få det til, noe som ender opp i at man kanskje blir liggende langflat på bakken med et hav av baller over seg… Og INGEN applauderer. For man likner verken en sjonglør eller en tryllekunstner med magiske evner…Man likner bare en dårlig klovn…Og hvem vil vel være det?
I dag tidlig tittet jeg ut vinduet, og så en jente på el-sparkesykkel, som hadde mistet en bløtkake hun hadde prøvd å frakte med seg. Den lå på asfalten som en flau påminnelse om for dårlig tid, for lite planlegging, stress og et fortvilet forsøk på å “klare alt”. Trikkesporet var dekket av en kake fylt med stress.
Noen ganger har jeg det også sånn. Hverdagene kan føles uoverkommelige på noen måter. Men jeg driver på, om det er i tung motvind også.
Jeg kan ikke trylle. Jeg er dårlig på å sjonglere. Men etter en del øvelser, og med krav til verden om å få litt mer tid, så klarer jeg som regel å få på plass et par brikker med litt underlig form. Med litt tålmodighet klarer jeg også å sjonglere 3-4 baller, om ikke 10. Med litt tid klarer jeg til og med kanskje kjøre el-sykkel med en bløtkake i hånden.
Så ro ned litt da!! Hvorfor sånn hastverk?
Det er viktig å senke tempoet – da er det lettere å makte det man skal! Synd på bløtkake-jenta…………. <3
Ikke alltid man HAR tid, og KAN senke tempoet. Eller man føler man ikke kan fordi alle andre durer i vei, og man vil jo være like flink…ikke sant..? Men man må ta seg tid.
Det er det viktigste, å skjønne akkurat det. Å roe ned <3
Stakkars jenta med bløtkaka.
Ja, jeg synes synd på henne. Hun skrapte med seg kaka. Tror hun hadde tenkt å bruke den fremdeles. Det var papir under den, som ble med ut på asfalten. Så mulig hun kunne bruke LITT 😮 Jeg var mest redd trikken skulle kjøre på henne.. Men det gikk fint 🙂