Det er nå en gang sånn at tyngdekraften virker. Heldigvis får man vel si, hvis ikke ville vi flakset fritt omkring “oppi der”, uten mål og mening. Men det er jo også sånn at tyngdekraften har sitt og si på det vi ser i speilet hver dag. Neida, kanskje ikke for deg ennå…men bare vent. En dag står du der du også, og ser at det er NOE som har endret seg…eller “forflyttet seg”, for å si det på en annen måte.
Der du før forbannet dine runde eplekinn, er det nå null og niks epler å spore. Eplene har “falt”, og det som stirrer tilbake på deg i speilet nå er en litt tung-øyd hamster. Ja for eplekinnene er ikke det eneste som har “falt”. Øyenlokkene har også seget aldri så lite, og er i ferd med å innskrenke synsfeltet noe… Som man ikke ser dårlig nok fra før liksom…
Da jeg var liten hadde jeg to gamle tanter. De ble kalt “småjentene”. De var langt fra SMÅ. Over 175 cm begge to, og det var mye på den tiden de vokste opp. De var født på begynnelsen av 1900-tallet.
Når jeg ble kjent med dem, var de så klart “eldgamle”. De var ikke mine tanter en gang, men pappa sine. De var i tillegg til den store, skumle høyden også mørke i stemmen, krokete i ryggen og gråhårete. De innhule øynene og nedsunkne “hamsterkinnene” var ikke akkurat formildende. MEN…det som virkelig fikk dem til å se skikkelig skumle ut var det digre “nesegrevet”, som også hadde fått kjenne på tyngdekraften. De store nesene hadde også “falt” litt, og fikk en brekk på seg sånn omtrent midt på. Likheten med to store skumle rovfugler var ikke til å komme fra. Disse tantene var snille som dagen var lang. Men når de kom med de bøyde ryggene, de store nesene, de innsunkne øynene og de raspende stemmene for å ta deg i hånden eller gi deg en klem, så ble man så klart LIVREDD!
Da jeg sto i speilet her om dagen begynte tankene å vandre. Jeg er tante. Jeg er til og med “gammeltante” til flere barn. Jeg så på eplekinnene som var absolutt ikke eplekinn mer. Jeg så på øyenlokkene som absolutt kunne fått seg en strekk. Og jeg la merke til nesen som faktisk OGSÅ har fått kjenne litt på tyngdekraften, selv om den ikke er så diger at det gjør noe.
“Er jeg i ferd med å bli en av disse skumle “fugle-tantene”? En av disse som skremmer livet av småbarna?”
Jeg har ikke noe svar 😉
Fikk bare lyst til å reposte dette innlegget som jeg synes fikk ufortjent lite oppmerksomhet den gangen jeg skrev det 😀
Hihi, her var det også gamle tanter – mamma sine – ugifte søstre, 4 stk…..! Men, de var ikke skumle (eller kanskje den ene littegrann,,,,)! De andre var en tynn og skjør, en rund og blid og en bydame som bodde i Tønsberg…. hahhahahaha…. 🙂 uansett – et herlig innlegg, Frodith! Klem <3
Hehe, ja husker de gamle tantene jeg også, men mine skremte meg ikke så mye. De hadde alltid et lager av kamferdrops eller sjokolade, og så fikk vi bestandig kaker. Det eneste var at det var litt kjedelig med all praten mellom de voksne.😊 Husker de var gamle, minst 70, så er ikke der ennå. 😃
Kjempeherlig skrevet, og jeg forstår det å bli livredd gamle skumle tanter 😊
Du klarer ikke skremme noen, fordi du oser godhet og snillhet 😊
Ønsker deg en kjempefin lørdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Haha. Og huff. «Ikkje tenk på det!» vi er fin som vi er. Men gøy historie 😃
Tror aldr du kan skremme noen…uansett hvor mye som henger 😄🥰
Jeg sa det til mannen i går etter jeg tok en dusj…at nå er denne kroppen synlig i 60 årene 😁🤣
Ja det fostår jeg, å bli livredd slike gamle skumle tanter…. hihihi men gode og snille var de jo
Nei jeg tror ikke du er på vei til å bli slik, gode du 🙂 klems