Det kommer an på hvordan man ser på det…

 

Det med hvordan man ser på saker og ting er helt essensielt. Jeg snakker om synsvinkler.. Så vel tanker og meninger som rent fysiske ting. 

Innholdet kan bli helt forskjellig ut fra hvordan vinkel du ser det i fra. 

Ta noe rent fysisk. Denne damen har du sett før. 100-tusenvis av folk har tatt bilder av denne skulpturen, som om de skulle ha oppdaget noe helt nytt. Som om de har vært på oppdagelsesferd og kommet over noe ingen andre har sett før. Samtidig blir vi litt sånn, når vi ser andre har tatt bilder av det: 

 

“Å ja… Der er DEN igjen! Der er HUN ute og går liksom Whatˋs new? Jada, hun ER stor!”

 

 

Men ser du hvordan innholdet i skulpturen kan formidle noe annet, hvis vi velger å se henne fra en litt annen vinkel? Velger å legge fokuset på noe spesielt?

 

 

Blir hun forfulgt? Er det derfor hun “langer ut” så veldig når hun går?

 

 

 

 

Har hun dårlig tid? Er det DERFOR hun går med så faste og lange skritt?

 

 

 

Er hun egentlig litt overlegen? Med hodet hevet over alle andre og med nesa i sky?

 

Av og til ser jeg på saker og ting på en litt annen måte enn andre gjør. Også på det mentale planet. Det gjør sikkert du også. Vi er jo alle unike, med våre egne måter å se tanker og ting på. Det finnes ingen fasit, (så vidt jeg vet 😀 ) så derfor bør vi kanskje være åpne for at ens egen vinkel ikke nødvendigvis er den rette? 

 

 

Nå gjelder det å få fart på flodhestene før sola tar kverken på dem..

 

 

Vel… nå er ikke planen å jogge, selv om sammenlikningen med flodhesten mest gjelder når det er snakk om jogging…  Men akkurat nå for tiden er selv gå-skrittene tunge som flodhester. Det er nok varmen som tar knekken på gaselle-tendensene som jeg er så kjent for 😀 (*ler hysterisk)

Jeg kunne jo gå inn på et “svalt” treningssenter, å gjøre litt styrkeøvelser i stedet for? Vel, saken er den at jeg er så støl etter forrige økt at jeg ikke får på meg treningsbuksen… 

 

 

LITT slett unnskyldning kanskje… Men jeg tenker at det er bedre å vente EN dag til. Og det er jo ikke sånn at jeg tenker å sluntre unna ALT som heter bevegelse likevel. Jeg skal jo GÅ sier jeg.. Om enn litt tungt. 

Så her gjelder det å komme seg ut før sola våkner noe særlig. Det gjelder å få fart på flodhestene, før sola oppdager at de er ute.. Det gjelder å komme i gang før sola tar kverken på dem. Så.. klar for en liten morgentur snart 😉 

 

 

Ikke alle rotter er like sjarmerende…

 

Når det gjelder rotter er det egentlig bare ETT unntak når det gjelder hvem som kan “godtas”… Jeg mener… De fleste rotter ER fæle, altså bortsett fra Salt og Pepper. Hvis du er ny her inne på bloggen min, kan du lese deg opp under kategorien Salt og Pepper hvis du søker SØØØØTE rotter.

Men altså: I dag har jeg vært på Langøyene sammen med Karidansen. Skikkelig koselig <3 Tidlig ute ved båtene, 09:30, for å unngå verste folkemengden på båten. Jeg har ikke vært der ute på Langøyene på sikkert 5-6 år, og det er jo blitt veldig forandret. Alltid fint med en liten båttur før man er framme.

 

 

Det var blitt litt fancy der ute, kunst og greier. Og større og bedre do og kiosk, i tillegg til adgang for rullestolbrukere.

 

 

 

 

 

Vi pilte avgårde for å få en plass i skyggen. Jeg MÅ ha skygge!! Både på grunn av at jeg svetter i hjel i sola, men også litt på grunn av at jeg ikke har lyst å eksponere hodet og panna så mye for solen ennå etter operasjonen.

 

 

 

Vi fant en fin plass i nærheten av et tre som kastet skygge, og ikke så langt fra noen busker. Koste oss med bad, mat og skravling. Da jeg plutselig fikk øye på noe i sidesynet. Noe som beveget seg i nærheten av teppe til de som hadde plass litt nærmere buskene.. Noe svart. Med bein!!

Så jeg riktig!!? Var det et dyr??
En kanin?…. På Gressholmen har de mange “fastboende” kaniner. nemlig..  Men Langøyene?
Jeg fikk følelsen av at denne ikke hoppet, men PILTE… Og alle vet hvem som piler!!? Ikke sant?

Jeg forhørte meg med barna som satt på teppe rett i nærheten:

“Hva VAAAR det??” sa jeg lettere “gira”
“En rotte”, sa ungen med slapp stemme. Ikke gira overhodet…

Mammaen til barna kunne fortelle at det er mange rotter på Langøyene, jordrotter dette da..

Nå vet mange av mine lesere at det for noen år siden kom en rotte i leiligheten vår, gjennom rørene. Og jeg var “rotteflyktning” i noen uker før den ble fanget av Rentokil. Så jeg har NULL toleranse for andre rotter enn Salt og Pepper. Brunrotter, jordrotter eller what ever!! Så i dag var det bare å pakke sammen sakene, og flykte ned på stranda. 

 

På stranda var det null og niks skygge, så jeg tok i bruk paraplyen. Det var med vilje at den var med. Jeg har vært forutseende, for det mangler skygge både her og der 😛 Men altså, jaget av en rotte… Rotteflyktning..igjen 😛

 

 

 

Vet-T-shirt-party…

Ja… dere får bare tro meg på mitt ord!

 

Det startet ut så sømmelig og fredelig i dag. Sola skinte og temperaturen lå på 27 grader. Altså en helt “normal” dag her i byen for tida. 

 

 

Gjennom asfalterte varme gater er det også mye flott å se 🙂

 

 

Målet i dag var klart: Gåturen skulle gå til Rodeløkken kafe. Den ligger ikke på Rodeløkka, men på Bygdøy. Så fram og tilbake fra Aker Brygge ville turen bli ca 6,5 km. 

 

 

Fargerik input finner jeg over alt..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne svanen brydde seg døyten om t-skjorter, så det å bli våt var greit som bare det.

 

 

 

 

Det er et område når man er nesten helt ute ved Rodeløkken kafe, som ikke er bare asfalt, fine bilder og svaner, men ganske så grønt og fint til og med 🙂 

 

 

Jeg var varm som en stekovn, og begynte å bli rød som en tomat. Det er noe med å ha gått på asfalten i 27 grader, selv om det er langs havnepromenaden…

 

 

 

 

Jeg kom meg fram til Rodeløkken kafe, og fikk så vidt tisset og kjøpt meg en brus før jeg skjønte at jeg måtte forte meg. Det var plutselig komme noen voldsomt “skumle” skyer. Jeg helte i meg brusen på EN slurk, og sprintet av gårde tilbake mot byen igjen. Like rød i “mopsen”.. 

 

Jeg ba en stille “bønn” for meg selv om at jeg måtte komme til Aker Brygge før regnet kom. Heh!! Klarte store deler av turen før det skjedde noe særlig, men når det begynte å regne var det ikke noe å få gjort. 

 

 

Det er smått med steder å “gjemme seg” på denne strekningen. Jeg MÅTTE bare bli våt. Så våt som man kan bli!!

 

 

Hvit, tynn bluse er fint i varmen. Det er litt mindre “praktisk” når det striregner. Jeg trådde inn på trikken og liknet en druknet katt, eller et lettere forsoffent kvinnemenneske på vei hjem fra “vet-t-shirt-party”.

 

 

Sminken rant, og bh-en vistes til de grader gjennom blusen. Noen stirret, men ikke så mange… for flesteparten så ut helt likedan 😀

Det ble ikke noe bilder fra “partyet”, men du får bare tro meg på mitt ord. I dag var jeg lite bluferdig på trikken 😉

 

En diger klapp på skulderen

I dag gir jeg meg selv en diger klapp på skulderen. Og ikke bare EN, men TO faktisk! For ikke nok med at jeg har vært flink og kommet i gang med treningen igjen (HER). Neida.. flinkis-tendensene stopper ikke der.. Jeg har nemlig også laget meg salat til lunsj/middag. Snakk om å gro englevinger på en dag da 😀

 

 

Synes jeg var så flink etter trening at det først ble latte og iskald brus på Cultivate. Inne der er det hyggelige folk og deilig air-condition.

 

 

Heklet litt på tunikaen til niesen min sin baby. Koselig å sitte sånn, høre på folk, lage noe som jeg håper blir fint og passelig 😀  og tenke gjennom saker og ting. 

 

 

Så bestemte jeg meg altså for å fortsette sunnhetsregime noen timer til, før kl ble 18. For vi vet jo alle hva som skjer klokken 18 (HER) He-he… 

 

Spinat, løk, tomat, agurk, tunfisk og cashewnøtter. Skikkelig godt..

 

Ja.. og nå er jo klokken blitt over 18… så… 

 

 

Det er aldri for sent å begynne å trene….IGJEN…

Ja, da her jeg begynt IGJEN..
Jeg fikk jo treningsforbud etter operasjonen i panna. All energi kroppen hadde skulle brukes til sår-tilheling og ikke til å restituere slitne muskler. Jeg er ikke helt sikker på NÅR jeg kunne begynne igjen, men siden jeg har hatt noen sår oppi hodet der fremdeles så har jeg latt det være. 

I dag synes jeg imidlertid det var på tide å begynne igjen. De sårene som er igjen får jobbe litt, ved siden av restituering av en støl kropp i morgen. 

 

Jeg klistret på meg mitt mest optimistiske smil, og labbet av gårde i 9-tida. 

 

 

Jeg kunne jo sagt at dette var “blåbær”, selv etter 4 måneder med opphold fra treningen… At jeg hadde faktisk kunnet gå OPP i antall kilo pr manual, fra 8 kg den gangen jeg stoppet i mars-april en gang, til nå 9 kg!

 

 

Men sannheten er at jeg prøvde meg på 7, for jeg VET at muskler er ferskvare. Og det gikk med 7 kg en liten stund. Men så måtte jeg ned i 6 gitt.. for å ikke miste manualene i hodet. 

Og selv med 6 kg… 

 

…var jeg utslitt. 

 

2,5 km rask gange på tredemølla, to beinøvelser og to armøvelser, pluss en mageøvelse. Det var det! Og jeg er kjempefornøyd! Jeg må begynne forsiktig, og bygge meg opp igjen. Det er nemlig aldri for sent å begynne å trene…igjen… og igjen… og igjen… 😀 

 

22. juli- Mitt lille land

 

 

Siden det er 22. juli.
Siden det er en nydelig sang, med Marian Menas stemme.
Siden den er tolket så utrolig vakkert til tegnspråk/visualisert sang.
Siden jeg synes den fortjener å bli sett av så mange som mulig, år etter år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen har det travelt!

Vi kunne jo si det var meg…som har det travelt. Jeg flyr jo ut og inn av dørene her flere ganger om dagen. Er nemlig ikke mulig å være inne så lenge av gangen. Når det koker som verst her i leiligheten er det greit med litt uteluft eller air-condition. Nå har jeg funnet ut hvor det er kjøligst ute på dagtid, hvor skyggen holder seg lengst og hvilke kafeer som har god air-condition. 

Så i ettermiddag måtte jeg så klart ut på en liten tur igjen. Og det var DA jeg fant noen som var skikkelig travle. Og gudskjelov for det. Her i området er det i alle fall IKKE lite bier og humler. Disse plantene var en klar favoritt. 4-5 bier og humler pr blomst omtrent 🙂 

 

 

Fint å se dem på nært hold. Og bildene ble ganske klare også så da er det ekstra gøy. 

 

 

 

 

 

Fant også ny street-art nede på Blå. Denne har kommet i det siste, for jeg vet det var noe annet der før. 

 

 

Den siste her bare liker jeg, så den fikk være med også 😉

 

Elvelangs igjen

Jeg våknet med skallebank igjen i dag. Tror varmen innvirker en del nå. Våkner ofte med hodepine. Den gir seg av og til med litt kaffe. I dag også ble jeg bedre med litt kaffe. Men viktig å få i gang rutinene igjen. Tur langs elva. Fint der i 10 -tida, om enn LITT for varmt. Skal man gå mens det er litt kjøligere så blir det i 6-tida. Det kan jeg for så vidt gjøre, jeg er jo våken da 😀

 

Solbrent fra i går, så startet opp med bluse utenpå i dag til shortsen. Masse folk langs elva. Som badet eller JOGGET!! Gale folk… Farlig nesten, spør du meg.. Når det er nærmere 30 grader. Ja-ja.. de får nå bare holde på 😀

 

Andre holdt på med mer rolige sysler, som å krabbe rundt inni her.. Mer min stil nå om dagen…

 

 

 

Den siste delen av disse bildene var nå kommet, og som man ser kan man ta BUSSEN, gratis, for en tur i all street-arten… som du ser UNDER..

 

 

 

Noen koser seg sola med grus og asfalt… Griser og høner. Ny lekeplass som skal åpnes. Bra, så barna kan få se noen dyr..  😉

 

 

Etter å ha svettet ut noen liter, var det deilig med litt påfyll på Cultivate. Sløvet en times tid der etter mine “daglige” 5,5 km..

 

 

 

Gå også gjerne innom og les: “De fleste er noens advokat”

 

 

De fleste er noens advokat..

 

 

Mange tar rollen som advokat i løpet av livet. Kanskje ikke i en ekte rettsal, men mange av oss har behov for å forsvare noe eller noen innimellom. Noen gjør det skriftlig, noen gjør det muntlig. Noen tar de store diskusjonene både i kommentarfelt i sosiale medier OG “utenfor”, i det virkelige liv.

 

Å være “forsvarsadvokat” krever vel til en viss grad at du tror du kan endre noe. I en rettsal er det ikke alltid påkrevd at man TROR den man forsvarer, men man skal gi et rettferdig forsvar uansett. Slik er vårt demokrati. Alle har krav på et forsvar. 

 

Når det gjelder oss andre, som bare ønsker å forsvare noen fordi vi har tro på at noen trenger at man “skriker” litt for dem, så  må man vel ha tro på at det nytter å ta forsvaret? 
I sosiale medier har jeg nok sjelden vært noen “forsvarsadvokat”. jeg er sjelden noen “aktor” heller. Veldig ofte synes jeg de fleste mennesker virker såpass låst i sin egen oppfatning av saker og ting at jeg ikke ser noe poeng i ta kampen. Ja.. vi har ytringsfrihet, men ikke ytringsplikt. Og i alle fall ikke i sosiale medier. Jeg har skrevet litt om dette før også (Ytringsfrihet eller ytringsplikt)

 

Der jeg imidlertid er en slags “advokat”, er i jobben min. Jeg er barnas advokat. Elevenes advokat. Noen ganger mot meg SELV til og med! 😀 Når ting overhode ikke fungerer i en time, og en elev har en atferd som vi IKKE liker, så tar jeg elevens “parti”. Jeg er deres “advokat”. Jeg leter og undersøker hvorfor ting ble som de ble. Uansett om det er min egen time så forsvarer jeg eleven…. mot meg selv… Det er aldri en elevs feil. Det er vi som pedagoger som skal kunne legge til rette så ALLE kan fungere. Ingen barn gjør ting FOR å være slemme. Det betyr ikke at jeg forsvarer SELVE atferden deres, de blir irettesatt, men jeg fillerister altså meg selv litt også. Fordi det er JEG som i utgangspunktet sitter med ansvaret. 

Det er ikke lett alltid, å argumentere mot seg selv 😀 Men det må til! Jeg har alltid tro på at det hjelper. Og jeg tror det at jeg ser det på denne måten gjør at jeg blir en bedre lærer. Dag for dag. Selv om jeg har vært lærer i 30 år!