I dag var temaet LIKHET. Jeg hadde et innlegg om dette i fjor, og dette sier mye om mine tanker rundt LIKHET, eller hvordan jeg ser på det å være LIK…
Så i dag har jeg tillatt meg å poste hele innlegget om igjen, med tekst, bilder OG tegninger. Jeg har mange nye lesere, og jeg går derfor for FULL gjenbruk på dette temaet…
HVOR LIK SKAL MAN VÆRE LIKSOM??
I verden rundt oss er det viktig på mange måter å innordne seg noen regler.. Det er de fleste over en viss alder enig om.. Hvis ikke ville samfunnet bli fullstendig anarki, noe som jeg har liten tro på ville fungere over lengre tid. Så en viss LIKHET er nødvendig på mange måter..
Alle er enig om at det er greit at disse er ganske like:
Det er nok en økonomisk grunn til at disse er støpt i samme form…
Det samme gjelder nok for dissse recycling-kassene:
…Det er vel en funksjonell grunn til at disse er laget HELT like…
…og en praktisk grunn til at disse garderobe-stativene i Operaen er prikk like..
Det ville nok vært både upraktisk og lite plass-besparende om alle disse sykkelstativene hadde hver sin form…
….selv om det hadde vært mye mer fargerikt og gjort verden litt mer morsom…
Men jeg FORSTÅR at store deler av verden må se sånn ut, ganske så grå og LIK….så kan heller fargeklattene være noen hyggelige innslag innimellom.
MEN når det er sagt….. hvor godt liker vi å se bilder som DETTE??:
(google)
Hvor menneskene er blitt en MASSE, uten for mye indviduelt særpreg… og som kun står under EN stor, sterk MAKT?
(google)
..eller dette? Hvor hverdagsmenneske blir presset inn i en form, for nærmest å se HELT like ut..
Mange liker tanken på at hver og en av oss er unike, at vi har noe eget, og noe ekstra å tilføye her i verden….at vi er inviduelle personer, med egne meninger og egne særtrekk, som er en berikelse for folk rundt oss. Og det stemmer nok også. Vi ER jo unike, egne selvstedige personligheter, som beriker hverandres liv. Hvertfall er det sånn JEG ser det….
Samtidig skal vi altså ha en form for likhet, følge noen regler for at det hele skal gå rundt. Og mange av oss liker også dette med å være lik noen, værre en del av en gruppe..
Enten den er SÅNN….
eller SLIK:
Så spørsmålet blir liksom bare:
Hvor lik skal man være liksom, uten å miste sin selvstendighet og EGEN identitet?
