Jeg trekker på smilebåndet bare jeg tenker på det…
Grytidlig en torsdag morgen i august. Fremdeles litt mørkt ute. Halvfullt på banen. Stille satt vi der alle sammen. I hver vår verden. Jeg fremdeles litt irritert over så vanskelig det skulle være å få kjøpt en dagsbillet denne morgenen. Hadde nettopp løpt fra kiosk til kiosk, for å få tak i billett, før jeg dumpet ned på et sete som var vendt MOTSATT av kjøreretningen. Rart hvor avhengig man blir av at ting går “på skinner” sånn om morgenen.. Alle syslet vi med hver våre morgensysler på banen. Noen leste avisen, noen strikket, mange skrev sms eller pratet i telefonen. Rett overfor meg, litt på skrå, satt det en veldig “ordentlig” mann, da mener jeg fin i tøyet og med livet “på stell”.Han var kanskje 50 år. Han satt helt rolig og pent, med beina i kors, og hadde musikk på øret. Akkurat lavt nok til at han ikke forstyrret noen. Han hadde pene og nypussede,svarte sko, svart bukse med press, pent, organisert hår, hvit ,nystrøket skjorte og Ole-Brum slips. Ole-Brum slips!!! Hører dere? Man må jo bare smile. Det er god humor i mine øyne 😀 Han er nok neppe så FIIN og “ordentlig” som jeg i utgangspunktet tenkte, men har antagelig en stor porsjon humor og selvironi også. Jeg smilte godt i skjegget der jeg satt, brummet litt da jeg gikk av banen og hadde faktisk fått en ganske så fornøyelig start på dagen 🙂
Dette høres ut som et dystert eventyr. Og det har sommeren vært også, har den ikke? Et dystert eventyr… Er det ikke det vi har klaget over.? Regnet som har sildret nedover vinduene, dag ut og dag inn, og har gjort dagene nærmest uutholdelige? Vel, været har vel vært litt rart, men vi kan da ikke la det stoppe oss, kan vi vel? Og når vi tenker etter, så var det vel NOEN solgløtt, mellom alle skurene? Selv har jeg hatt en sommer med ny rød regnkåpe, på nydelige Senja. Fjellene der,mange og takkette, laget en flott ramme, og vi enset knapt den gale himmelen som konstant truet med regnskyll og andre lumskheter. Hva gjør det vel om tærne er litt våte, når verden ser ut som her?
Eller hva med de dagene jeg hadde i Bremen, da gatene ble blankskurte av alt regnvannet i Oslo. Har jeg glemt dem? Neida. Husker godt 26 grader i en av de flotte parkene i Bremen. Jeg og søster shoppet den ene solkjolen etter den andre, for at de hvite, vinterbleke beina skulle få kose seg. Problemet var ikke solmangel , den uka, men mangel på plass i Ryanair-sized- koffert, som kun skulle inneholde 10 kg hjemover igjen også.. Kjolene ble flere og flere, men lettere og lettere, og i et hotelrom i Bremen er ligger det etterlatt en haug med “gamle” bukser og sko som sikkert kunne tålt en høst til..
Bremen
Sånn midtveis i ferien da alle lå på kne, og ba til værgudene om at NÅ, NÅ måtte solen vise seg, nå KUNNE det ikke bli verre, DA åpnet himmelen alle slusene sine, og vi hørte igjen om flommer som ødela både her og der, i Norge også. Men har dere glemt at sola skinte INNIMELLOM? Man kunne starte en løpetur optimistisk, med tørre fine sko, i lett trav (les: gange) oppover mot Ullevålseter under en blå himmeø faktisk, snu der oppe, etter å ha fått roet hval-pusten, og løpe i lett trav (les: jogge) nedover i styrtregnet. Med hår som rant, og løpebuksene klistret til kroppen, tok vi oss faktisk en is i SOLSTEKEN ved kiosken på Sognsvann da vi kom fram. Så var dette virkelig sommeren da sola forsvant??
Alle gode eventyr har en ende, ja for dette er da et GODT eventyr, og ikke et dystert et som vi først så ut til å tenke. Og alle eventyr slutter med SNIPP, SNAPP, SNUTE, og SNUTEN på dette eventyret er Beseggen. Der var det sommer der. Hva gjorde det at det var bare 5 grader i lufta, når jeg kunne gå der med verdens beste venninne, nærmest alene i stillheten i 4 timer, på et vanligvis godt besøkt fjell. Ingenting smaker som brødskive med salami, når man på skjelvende bein får satt seg ved foten av selve eggen. Da smaker det egentlig sol av alt, uansett hvordan vær det er, om dere skjønner hva jeg mener?
Så for min del har sommeren bestått av mye god sol, både inne og ute. Javisst har det regnet en del, og mulig vi alle må en tur til syden i løpet av høsten for å HOLDE fram til neste sommer. Men dette har hvertfall ikke vært den sommeren solen forsvant, man måtte bare lete litt etter den 😉
Overskriften skulle vel tilsi at jeg er en 6 år gammel jentunge,eller mor til et barn som snart tar fatt på sin første skoledag. Men neida, her sitter en langt eldre “jentunge”, med masse sommerfugler i magen.. Og årsaken er opprettelsen av denne bloggen. Litt skummelt er det å begi seg inn på noe slikt. Mest på grunn av de tekniske tingene, som jeg ikke skjønner filla av ennå, men også fordi jeg ikke vet hva det vil si å HA en blogg. Men siden jeg har lest blogger en stund, har fått behov for å lage lengre og lengre kommentarer i andres blogger, så har jeg innsett at jeg kanskje har et behov for å komme med noe mer på egenhånd. Så nå har jeg altså tatt mine første skritt inn skoleporten i dag: Med gul ransel, som foreløpig inneholder litt for tunge og vanskelige bøker og med LITT bankende hjerte gleder jeg meg til å treffe de andre i “klassen”.
