Finnes det bare EN av hver…?

Jeg høres kanskje ut som en skikkelig sytepave, men det er jeg jo IKKE! Du som har kjent meg en stund vet jo at jeg er kjekk og grei, og ganske så positiv egentlig. Men… det er jo ikke fritt for at jeg har NOE å klage på innimellom 😀

Du har vel fått med deg mine små kommentarer og innlegg om leger i “konfirmasjons”-alderen? At alle leger blir yngre og yngre. Ja, det må vel bare ansette yngre og yngre folk, og nå vet jeg hvorfor også!! Vi har tydeligvis så få leger til de ulike feltene at det må ansettes folk rett fra ungdomsskolen… 😀 Går det an?… Nei da.. Tuller! De må jo rekke å ta utdannelsen sin først, så litt over konfirmasjonsalderen er de vel..

MEN.. Et problem er det i alle fall: For få spesialister! Kun en av hver?
Jeg har fått en del timer til ulike spesialister via fastlegen min. Henvisninger til leger som går innunder Helfo-ordningen, slik at det ikke skal bli så dyrt. Men de har jo ikke timer å tilby! Man må vente år og dag. Nevrolog; flere måneder å vente. Mai. Øyelege: flere måneder å vente. Mai der også. 
Og nå har jeg fått et “horn” i panna som skal vekk. Hudlegen var ledig i april en gang. Og det fikk jeg beskjed om i desember liksom!!

Nå vil jeg ikke vente mer!
Nevrologen, som skulle utrede hodepinen droppet jeg. Bestilte selv hos privat. Fikk time et par uker etter. 
Hudlegen som skal fjerne “hornet” dropper jeg også. Betaler selv, og fikk time i morgen privat. Jeg vil ikke vente! 
Så spørsmålet er: Siden vi må vente så lenge.. Finnes det bare EN av hver?

Ille at økonomi skal avgjøre sånt. Jeg KAN gå privat, og er heldig sånn. Andre er ikke like heldige..

 

 

Byvandring

 

Tanken i dag var å ta seg en trimtur. Kle meg godt og fosse oppover veiene ved Alnaelva.. Vel…fosse og fosse fru Blom… Var så glatt at her var det mer kjerring-tripping.. Men det var sol og fint, så jeg kjerring-trippet fornøyd av gårde jeg 😀 Bare ikke oppover Alnaelva. Jeg har ikke planer om å brekke noe som helst i vinter, så jeg snudde ved inngangen til Svartdalsparken og gikk på byvandring i stedet for. 

Jeg er jo glad i Oslo. Vet om mange hyggelige steder å gå. Og av og til går jeg steder jeg IKKE kjenner, og finner noe nytt og spennende. På dagtid er Oslo en trygg og fin by i mine øyne. På kvelds og natterstid vet jeg hvor jeg IKKE bør gå, og holder meg unna de stedene.

 

Tenk å bo her…

 

 

Klosterenga skulpturpark (rett ved fengselet)

 

 

Noe grafitti er ikke bestillingsverk fra kommunen ment å pynte opp byens grå flater, men er god gammeldags grafitti som noen har gjort i nattens mulm og mørke. Og er ganske så flott, i mine øyne. 

 

 

 

Plutselig, langt inne i ingenmannsland, dukket restaurant Kraft opp. Kanskje den må prøves en gang i sommer.

 

 

 

Dette bildet var “festet” til veggen på Kraft.

 

 

Vålerenga kirke er veldig flott.

 

 

Bebyggelsen på Kampen minner om tider som er forbi. Men likevel ikke, siden det bor massevis av folk her. 

Jeg ELSKER den store variasjonen her i byen 🙂

 

 

Folk med “vrangsiden ut”…

 

 

“Those who are hardest to love, need it the most”
Sitat: Sokrates

Sokrates var en filosof med mange velvalgte og kloke ord. Filosofene er jo egentlig kjent for det. Men i mine øyne trenger man ikke nødvendigvis å være filosof for å være klok. Jeg tror man blir klok av å være menneskelig og empatisk. Nå kommer det jo selvfølgelig an på hvordan klokskap man snakker om da… 

 

Ordene over sier jo noe om Sokrates som menneske også. Han var opptatt av at man skulle gjøre bruk av sine egenskaper som menneske best mulig, finne sin plass i samfunnet og leve sitt liv så godt man kan. I hans øyne var det viktig at vi forsto at de menneskene som er mest vanskelig å elske antagelig er de som trenger det mest. 

 

 

For meg ligger sitatet over litt i samme “gata” som: 

” Elsk meg når jeg minst fortjener det, fordi det er da jeg trenger det mest”.

Det handler jo om å være menneske. Om at vi trenger kjærlighet. Men ofte får vi ikke den kjærligheten og oppmerksomheten når vi trenger det mest. Vi får det ofte når vi viser “god-sida”.  Da er folk veldig generøse med kjærligheten sin. Og det er jo ikke så rart kanskje. Det er lett å elske oss da, man trenger ikke bruke SÅ mye energi på å “få det til” liksom. Men når vi har “vrangsiden” synlig. Når vi er i det slitsomme hjørnet, og ikke elsker oss selv nesten en gang, da er det vanskeligere med oppmerksomhet og kjærlighet. Når vi er “needy”, sure, krevende og negative så kreves det litt mer fra omverdenen.  De strever med å gi oss den oppmerksomheten. For hvem liker sånne “sytefanter”. Men det er jo faktisk DA vi trenger det, og burde få den kjærligheten.

 

Det er mange fine sitater i den nye kalenderdagboken min, som får tankene på gli. NESTEN som om jeg skulle være en klok filosof… 😉

 

Føles som…

Det er mye snakk om været for tida. Ikke så rart kanskje. Når det er vinter er vi omtrent like opptatt av været som vi er om sommeren. I det store og hele er vi opptatt av VÆR. Alltid! Ikke det at vi får gjort noe med det. Været altså. Men vi liker å forberede oss. Både fysisk: ha med nok klær/riktige klær til aktiviteter osv, og mentalt. Det blir mindre “vondt” å bli våt hvis man vet at det er det man kan forvente. 

Det er også snakket mye om temperaturens “følelse”.. Eller mer riktig: YR sin følelse og opplevelse av temperaturene. Jeg mener siden de faktisk MELDER disse følelsene: ” Torsdag minus 3- kjennes som minus 5″…  Dette har jeg skrevet om HER, det året jeg var så irritert at jeg kunne “kvæle en snømann”, for jeg synes det er noe vås at det kan meldes en “felles-følelse” av hvordan temperaturer kjennes. 

 

 

Det man derimot KAN si noe om, er hvordan man SELV føler været er. Jeg skal overhode ikke presse noen andre eller overbevise noen andre om at jeg har rett, men i dag er det minus 3 her i Oslo og når jeg var ute var det “vondt” i ansiktet. Så da kan jeg vel si: “Føles som minus 15”. 

Det er rart nå om dagene, fordi det på den ene siden er så PENT vær at jeg kjenner våren litt på innsiden når jeg sitter og ser ut. Snart er det vår! Men så fort jeg er ute i noen minutter så gjør det altså vondt i ansiktet og føles ikke overhode som det vil bli vår NOEN GANG… 

Det “føles som” en snabla kald vinter!

 

 

Skikkelig påfyll!

 

Som du fikk med deg i går så var jeg på Galleri 15 med Mammaen til Lille Supermann. Men vi hadde bestemt oss for å gjøre en hel dag av dette så vi ga oss ikke der. Galleri 15 har jo dessuten stor plass med få verk å se på, så man er rimelig fort ferdig. 

 

 

Etter å ha surfet litt på steiner og kuldegrader gikk vi derfor et lite steinkast opp i veien for Galleri 15. Der ligger Røed gård. Et annet galleri altså. Ingen inngangsbillett, og veldig variert kunst kan man si. Her er det mer SALG som står i sentrum. På Galleri 15 er det mer visning/utstilling får jeg inntrykk av. 

 

 

I kjelleren på Røed gård var det keramikk, tekstiler, foto og malerier. 

 

 

I etasjen over er det bare VELDIG variert. Kan ikke sette merkelapper på alle sjangrene her 😀 

 

Ønsker deg kanskje en ny lampe?

 

 

 

 

 

Eller hva med en ny telefon… Av den gamle sorten… Hm..

 

Vi var i hovedhuset på Røed gård. Og følte oss ferdig da etterpå. Men det er flere hus med mer kunst også, som vi får ta en annen gang.

Anbefaler å ta en tur til Jeløya, og få med deg både Galleri 15 og Røed gård. 

 

Fornemme fruer som har inntatt mer enn bare kulturelle smakebiter

 

Da har fiffen kost seg!
Jeg henviser så klart til mitt litt tullete morgeninnlegg som du SIKKERT har fått med deg: “Fiffen inntar kulturelle smakebiter” 
Vi skulle altså innta kulturelle smakebiter. Og det har vi gjort! Til gagns.

 

 

Galleri 15 i Moss er noe helt eget. Et veldig spesielt gammelt hus, med store vinduer og høyt under taket. Det gjør lyset ganske spesielt. Det har vært mange rare og omstridte utstillinger der Galleri 15 var tidlig ute med å tørre vise kunst der andre ikke torde. Spennende galleri i alle år. 

 

 

 

Kunstneren som hadde sine verk over to etasjer i Galleriet  var Linda Lamignan. Du kan lese mer om hennes tanker rundt verkene sine og temaene for det hun lager HER. Men at hun er en allsidig kunstner er det ingen tvil om. Hun bruker råolje i maleriene, kalabasser (gresskar) til skulpturer og installasjoner og hadde i tillegg videokunst. Krokodillen er et gjennomgående tema.

 

 

For de som har sett tv-programmet om familien Nerdrum, hvor Odd Nerdrum nevner dette med å ikke ha for mange bilder/verk i Galleriet. For mange bilder slår hverandre i hjel på et vis, og ingenting kommer til sin rett. I Galleri 15 er de kjent for å gi mye plass til få ting. Man ser alle verkene godt. De får det fokuset de fortjener i disse flotte rommene. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Naturen på utsiden er som et fint bakteppe.

 

 

Etter å ha sett ferdig måtte vi innta noen EKTE smakebiter. Dette maleriet er ikke laget av Linda Lamignan. Jeg aner ikke hvem som har malt det. Men det har hengt der i alle år, og er i alle fall en illustrasjon over den veldig “berømte” Alby-kringla. Altså gården/huset og Galleri 15 sin kringle. Den har blitt bakt og servert der siden Galleriet åpnet.

 

 

Den er bare himmelsk god, og ble lunsjen vår i dag. Man orker nemlig ikke noe mer enn den. Og knapt nok hele den også 😀

 

 

 

Så var det tid for å leke litt fornemme fruer, før vi gikk utendørs.

 

 

Galleri 15 ligger jo på Jeløya ved Oslofjorden, og man kan dra dit med bil, eller gå til fots helt fra Moss langs vannet. Vi kjørte bil, men måtte så klart en tur ned til vannet og titte litt. 

 

 

En nydelig dag rett og slett!! 
Et “fat” med smakebiter av mer enn bare kultur ja: 
Flott natur, deilig lunsj og som alltid: de veldig gode samtalene med verdens beste Mammaen til Lille Supermann.

 

Hvit, men ikke snø -del 2

Jeg holder meg til dans liksom.. 
Når det gjelder hva som er hvitt men ikke snø, så må det jo for det meste være svaner, ballerina-svaner og andre hvite, uskyldsrene dansere. 
Ser kanskje ikke SÅ uskyldsren ut der hun ligger… men dog.. 

Denne figuren ligger å tøyer ut utenfor Folketeateret. Myk er hun i alle fall, det skal hun ha.. 
Hvit, men ikke snø…

 

 

 

 

Bildene illustrerer stikkordet fra Utifriluft i helgens utfordring: “Hvit- men ikke snø”

 

 

Fiffen inntar kulturelle smakebiter

 

I dag drar min fornemme og kultiverte venninne og jeg for å innta noen kulturelle smakebiter.
Det blir ikke hest og karjol, men en automobil av ypperste klasse.
Gull, paljetter og pels er standardantrekk på denne begivenheten. 
Timene vil tikke hurtig i sjåførens lommeur, mens vi koser oss med fiffen.

 

Kom gjerne innom i eftermiddag for å smake på noen kulturelle smakebiter 😀

 

 

(Ser du hvilket foto som har avbildet meg?)

 

Valentines- date

 

Siden jeg skulle på date i dag så pyntet jeg meg litt da..
Strøk håret tilbake, vippet det litt og tok på gullblusen…

Ble ikke fornøyd, og kjørte vannkjemmet i stedet for 😀

 

Nei da… Tok ikke gullblusen, hadde ikke kjemmet hår.
Men pynte meg det gjorde jeg. Hadde kjole på da jeg skulle treffe min gode kollega. Er jo kjole-fredag så klart.

Kafe-besøket med min kollega var superkoselig!  Jeg fikk litt oppdatering på hva som skjer på jobb, og ellers snakket vi om ganske mye annet også. Vi var på Cultivate, veggis-stamstedet mitt. Jeg pleier vanligvis bare å ta en kaffe eller kake-saker… Men i dag spiste jeg middag. Indisk curry. Deilig.

Tok ikke noe bilder i dag, men dette er kollegaen min som jeg var på fin jobbtur med i september også. Bilde fra den gangen.  

 

 

 

 

Se gjerne også min tolkning av helgeutfordringen: “Hvit, men ikke snø”

 

 

Hvit men ikke snø

“Hvit..men ikke snø..”
Det var stikkordet hos Utifriluft i denne helgens utfordring. Det første jeg kom på var den photo-shooten jeg og Minmatgaleverden hadde i 2018
Vi er alt annet enn elegante. Litt mer “røffe i kantene” begge to. Så denne photo-shooten var også en utfordring. Vi skulle være svaner og ballerinaer i det iskalde vannet ved hytten hennes da jeg var på besøk hos henne en oktober… 

Vi tok oppgaven med fullt alvor som du ser, men vi lo så vi gråt mellom bildene 😀 

 

 

Synkronsvaner

 

 

Elegante?

 

 

Så altså “Hvit- men ikke snø”