Nok en dag på min virtuelle lille hverdagslige “catwalk”. Liker godt å pynte meg, til hverdag og fest. Fant ut jeg skulle ha dette konseptet en liten stund, rosa-blogger eller ei. Startet på søndag HER. Du fikk med deg at jeg var på shopping på mandag kanskje?
Denne Marius-kjolen var en av klærne jeg fant. 300 kr. Helt grei med en tights under. Tror ikke den er i ull, for det hadde jeg ikke klart å ha på. En hverdagskjole. Og DET trengte jeg jo!! 😀
Nok en dag på min virtuelle lille hverdagslige “catwalk”. Liker godt å pynte meg, til hverdag og fest. Fant ut jeg skulle ha dette konseptet en liten stund, rosa-blogger eller ei. Startet på søndag HER. Du fikk med deg at jeg var på shopping på mandag kanskje. Var innom en bruktbutikk på Kolbotn. Jeg har nå så mye brukte klær i skapet mitt at jeg NESTEN må begynne å selge litt igjen. Eller gi bort. I alle fall rydde litt. Noe er jo mer egnet for sommerbruk. Jeg har fri fredag…kanskje en liten ryddeøkt..
Dårlige inne-bilder, men klærne ser ikke fullt så “blury” ut som “modellen” 😀 Og man kan se de fine små detaljene i toppen: legg bak og et blondestykke øverst, i tillegg til to lag utenpå hverandre som du kan se nederst. Ikke verst for 80 kr
Har du kjøpt deg noe nytt i det siste? Kjøper du brukte klær eller nye klær, eller lager du kanskje dine egne?
Det er godt å føle seg på topp, føle at man mestrer saker og ting. Det er godt å kjenne på at man er en som får til ting, at man er godt likt, at man kanskje er en andre ser opp til. Men betyr det at får å oppnå dette må tråkke på andre? Betyr det at man må rakke ned på eller snakke bak ryggen på folk for “å komme seg dit opp”? Av og til kan det virke sånn at det er lettere å gi folk kritikk enn å gi dem ros. Av og til kan det virke som at enkelte trenger å snakke ned andre for å framheve seg selv.
Vi går vel alle i den fella innimellom, noen mer enn andre kanskje, men likevel.. Det burde ikke være sånn. Man bør kunne snakke positivt om seg selv, (for det mener jeg man skal), uten å snakke andre ned.
Man bør kunne klare å føle seg på topp, uten at det ligger en sti av personer som er blitt tråkket på, på veien bak en…
Siden jeg var syk i går, orket jeg ikke så mye annet enn å ta bildet… Så litt forsinket. Jess! Her kommer jeg igjen! Vandrende på min hverdagslige “catwalk”. Liker godt å pynte meg, til hverdag og fest. Fant ut jeg skulle ha dette konseptet en liten stund, rosa-blogger eller ei. Startet på søndag HER. Var jo på miniferie hos søsters fra søndag til mandag, og var innom noen butikker. Så da ble det litt brukt og litt nytt.
Dette var buksen jeg kjøpte, på Sjarm og Sjel. Merket heter Red Button. Aldri hatt noe av det merket før. Buksen var skikkelig mye og vid og deilig å ha på seg 🙂 Blusen er kjøpt tidligere i sommer, på Bik Bok. Myk den også.. Jeg orker ikke stramme klær lenger. Kun korte perioder 😀
Jeg var jo på mini-ferie hos søsters fra søndag til mandag. Vi hadde en plan for morgenkvisten mandag, og jeg gledet meg skikkelig 🙂 For å få litt ferie-følelsen dro vi på hotell for å spise frokost der. Eller egentlig var det omvendt, frokostplanen var litt av grunnen til at jeg dro til søsters… Men samme det vel.. En liten happening og litt luksus uansett. Men veldig dyrt var det ikke, 110 kr pr pers. Siden søsters er medlem får vi to for en frokost, på mandagene.. Så flaks at jeg har fri på mandagene et par-tre uker til 😀
Ganske fint hotell. Pyntet til jul var det også 🙂
Skikkelig deilig var det 🙂 Egg, bacon, godt brød, frukt, fisk, god kaffe. Og bare det å gjøre noe sånt i hverdagen var skikkelig stas 🙂
Etter å ha spilt litt yatzy hos søsters dro vil på Kolbotn Torg, og shoppet litt. Gjenbruk for det meste: En topp i en av de høstfargene jeg har fått dilla på. 80 kr. Marius-kjole til 300 kr.
I tillegg kjøpte jeg en bukse på Sjarm og Sjel. Ikke gjenbruk. Men jeg trengte en ny bukse. Deilig stretch, og med strikk i livet.
Det var mini-ferien sin det tenker jeg!! I dag har det vært jobb igjen, men jeg er ikke i form så gikk tidlig hjem.
Det hele handler om at noen skjønner hvem du er, ser din verdi og gir deg det du trenger for å blomstre.
Jeg gjør alt jeg kan i mitt yrke for å se hver enkelt elev. Jeg tror jeg lykkes i de fleste tilfellene. Jeg føler meg SETT i jobben min for tiden. Jeg føler meg sett i privatlivet også. Det siste året, med alt trøbbelet jeg har vært igjennom, har åpnet øynene mine litt mer også. JEG ser litt mer av hva som skjer rundt meg. Jeg legger også merke til at folk SER meg. Man må være litt våken, både for å gi og å ta i mot 🙂
Jess! Her kommer jeg igjen! Vandrende på min hverdagslige “catwalk”. Liker godt å pynte meg, til hverdag og fest. Fant ut jeg skulle ha dette konseptet en liten stund, rosa-blogger eller ei. Startet i går, HER.
Rimelig likt antrekket fra i går, men annet skjørt og annen lue. Skjørtet har søsters sydd 🙂
Jeg har prøvd å si til alle som gidder å høre på at det ikke er jul i november. JEG tror på det jeg sier. For meg er det ikke jul før i alle fall uken før julaften.
En som IKKE skjønner helt at det ikke er jul ennå er Timian. Det hjelper lite at jeg sier at det ikke er jul, når hele byen er kledd med pakker og lys, all maten i butikkene heter noe med jul foran, log han i Markveien på Løkka står og spiller panfløyte til playback og synger julesanger av full hals: “Felize navidad! Felize navidad”, og avslutter seansen med: “God jul, og et riktig godt nytt år”….
Da er det ikke bare -bare å forklare en 4 år gammel rottentott at det bare er november, og ingen ekte julegaver i sikte på MINST en måned 😀
Synes du det er greit med julestart i oktober, november?
“På innsida bor det en “gal jentunge” som nekter å bli stengt inne” (Sitat: Frodith)
Jeg er en barnlig sjel. Eller barnslig.. Elsker tull og fjas, kler meg helt sikkert på en måte “gamle damer” ikke burde, og oppfører meg som en gal jentunge til tider. Men hvorfor ikke egentlig? Hvem er det som bestemmer hva som er rett og riktig? Hva er rett oppførsel tilhørende en jente på snart 60?
Når burde man slutte å farge håret og gå kledd i strømpebukser og shorts vinterstid?
Er aldersgrensen for å “leke med tøyrotter” egentlig passert for lengst?
Er det på tide med foldeskjørt, terrylensbukser og perlekjeder NÅ? Bør en jente passert 50 kalle seg dame, og begynne å blogge om seriøse temaer som krig og fred og sånt? Burde jeg som lærer være et forbilde i et og alt, gå i demonstrasjonstog for de “rette sakene” og skrive leserinnlegg som virkelig “betyr noe”?
Eller er det faktisk sånn at noen trenger at denne gale jentungen er akkurat sånn som hun er? (JEG trenger det…)
