Du har vel fått med deg at jeg har vært på “mannejakt” før, ikke sant? Disse små herlige mennene til Isaac Cordal, som er plassert rundt i hele byen. De er egentlig litt triste disse mennene. Grå og deprimerte. Ikke helt fornøyde med livet. Ser ut som en del av “rushen”, stresset, hverdags-kverna.
Men for meg er de altså GULL!! Jeg har jo prøvd å finne alle som er plassert ut. Har hatt et kart. Men noen av de har vært så og si UMULIGE å finne!! Noen har sikkert forsvunnet. Folk har tatt de med seg osv. Men her forrige helg fant jeg plutselig en jeg har lett skikkelig mye etter. En gate jeg har lett opp og ned flerfoldige ganger.
Det samme skjedde i dag. Det er oppgitt en adresse. Og figuren er virkelig ikke der!!! Men siden adressen er litt “rar” og er mer enn PLASS enn en gate, så så jeg bittelitt opp et annet sted enn oppgitt adresse. Også DER da!! Jeg går jo her HVER helg. På vei til trening. Men har aldri slått meg at den kunne være DER!! I dag var det akkurat som den vinket litt til meg: “Se opp da!”.
Og der var den!
Ser du den?
Enn nå da?
Stakkars grå liten hverdagstraver! Men jammen gjorde han meg glad 🙂
Hvis du vill kan du se noen andre små menn HER og HER
Nå var det tydeligvis nok! Ute skinner sola og det snudde på dråpen…
Mårran i dag var nemlig SÅNN! Full av dråper. Det har jo snødd og regnet og ikke vært noe greit overhode sånn værmessig siste dagene. Jeg fant dråper i massevis på min vei til treningssenteret i dag. BY-dråper har sin egen sjarm, spør du meg. De speiler enn annen verden enn de nydelige skogsdråpene til Utifriluft, det er helt klart. Men hver sin sjarm synes jeg 🙂
Etter regn kommer sol. Bakom skyene er himmelen alltid blå.
Jeg er jammen glad jeg tok meg tid til å forevige disse dråpene i dag morges. For nå er de nemlig stukket sin vei, og ingen vil noensinne se dem igjen. Annet enn her på bloggen min 😀
Vinterutgaven er jo så absolutt MEG! Grunnstemningen eller grunnmelodien i meg er bare litt lavere. Det krever litt mer av meg å “høre” den, kjenne den. Jeg er stort sett ganske harmonisk, og fornøyd med livet i sin helhet. Året rundt. Men vinteren “skrur ned lyden” noen hakk altså .
Jeg både føler meg og ser ut som en litt sliten og lavmælt Frodith-utgave på vinteren. Jeg er fremdeles i litt vintermodus. De mest flagrende og fargerike kjolene henger i skapet, og lader opp.
Jeg gleder meg til det kommer noen flere varmegrader og skrur opp lyden min…
Enkelte mennesker er så bevisst andres feil og mangler. De kan snakke høyt om det, bak deres rygg. Eller de kan skrive det med fete typer i kommentarfelt og på Facebook-siden sin, eller på andre måter få ut det de tenker om andre. Veldig få er bevisst at de muligens innehar akkurat de samme egenskapene…
Jeg synes det er trist at vi må rakke ned på andre, for å heve oss selv. Og jeg tror veldig mange av oss gjør det, i en eller annen sammenheng.
Her finner du et innlegg med noe av samme tematikken.
Noen ganger er jeg skikkelig treg og rigid. Kanskje den mest “blodfattige” du kjenner. Pysete, regelbundet og skikkelig vanskelig å snu.
Andre ganger er jeg dronningen av løssluppenhet. Kanskje den mest lekne du kjenner. Fargerik, tøff, frilynt og den som snur på en tiøring og tar livet skikkelig på sparket.
Noen ganger er jeg hun med hårrullene og snurpemunnen. Noen ganger er jeg hun med undercut, rødfarget hår og et skjelmsk smil.
Men sånn er vi vel alle….?
Ingen kameleon- men heller ingen A4
Jeg skrev et dikt om en kameleon i dag tidlig. Det kan du lese her: Kameleon?
Hun sto der, nærmest fargeløs. Med kulrunde øyne og tungespissen hvilende i munnviken. Slengte noen beundrende blikk i den andres retning. Sånn skulle man vært! En sånn som alle likte, og beundret.
“Jøss…hva er det for noe fjas hun babler om nå da!”.… Synes jeg hører kommentarene liksom 😀 Og… Har jeg ikke kjole sier du?
Kjole-fredag handler ikke nødvendigvis om den der kjolen du ser.. Det handler jo i bunn og grunn om at fredagen er en favoritt-dag. Om at fredagen bør nytes og feires allerede fra morgenen av. Om at helgen og alle godsakene ligger der og venter, og SNART skal gripes med hender og bein og alt.. Det handler om at fredagen er litt ekstra lys og lett, også på jobb, akkurat fordi den er…FREDAG ja..
Så kjolen er ikke det viktigste i seg selv. Kjolen er bare pynten den, på utsiden, for å si til folk at: “Hei! Der var det fredag ja. Nå feirer vi litt folkens”.
Så i dag har det altså vært: Mental kjole-fredag. Pynten er på. Jeg har smilt, ledd og jobbet fletta av meg. Og går hjem med et smil. Selv om dagens kjole ikke svinger “utover” nederst 😉
Du har kanskje hørt meg snakke om dette før?… Om at jeg er litt “redd” denne stupinga… At jeg har vært litt lei alle som maser så energisk om dette “å stupe ut i det”. For meg har sånn stuping vært forbundet med mye “frykt” og jeg er ikke sikker på at det er fasiten for ALLE, om hvordan man børe leve livet sitt.
For noen må “Ludvik-metoden” få lov å fungere faktisk. Å skynde seg sakte. Eller å få lov å bli kjent med det der “jævla” stupetårnet, før man slenger seg utfor, for å si det på en annen måte…
Av og til kan det føles som om folk nærmest FORVENTER at jeg skal kaste meg utfor der, og det kjennes ut som om noen står bak der og venter, absolutt ikke tålmodige…Og før jeg har fått sukk for meg….før jeg har fått på meg “svømmebriller”, “redningsvest” eller noe som helst….så kommer noen og dytter meg i rumpa…Altså lenge før jeg er klar… Og da er det ikke verken gøy eller særlig utviklende..
Men det er viktig å tenke at man MÅ ned i vannet der av og til. Selv om man skynder seg sakte. Selv om man må stå der å venne seg til høyden en stund, ytterst på stupebrettet. For når man først har hoppet eller stupt, på eget initiativ, så er det ofte en utrolig god følelse. Når det viser seg at ikke bare kan man STUPE, men man kan svømme ganske bra også faktisk.
Jeg har hatt et “oppdrag” på jobb i det siste. Et sånn oppdrag som jeg kvir litt for. Som jeg gruer litt for. Som jeg i utgangspunktet helst ikke vil gjøre. Men som jeg også vet at jeg KAN. Det vil kreve en del av meg, siden jeg er satt sammen sånn som jeg er. Men jeg vil klare det. Og derfor BØR jeg! Nå er det gjennomført. Og jeg sitter her nå i etterkant med en skikkelig god følelse.
Jeg stupte og jeg svømte, etter å ha stått der på brettet en stund. Men jeg kom opp av vannet med bikinien på, og med et stort smil rundt munnen 😀
I dag startet egentlig dagen litt skyer.. ha jeg snakker om “inni skallen”, og ikke ute på himmelen.. Litt grå skyer hang over hodet. “Skallebanken” var på plass, og det så i det store og hele ut til å kunne bli en skikkelig elendig morgen.
Det kan ha noe med å gjøre at jeg sånn i bunnen egentlig er rimelig fornøyd for tida, for i alle fall forsvant de grå skyene rimelig fort. På Jernbanetorget T-bane-stasjon sto en gjeng ungdommer med en “gettoblaster”? på full styrke. Kl var 06.30 og ut jomet “La det swinge” med Bobbysocks. Jeg smilte for meg selv, og begynte å svinge meg litt. Ungdommene sang av full hals 😀
Satt meg på T-banen. Med vesker, flasker med brus og annet. Flasken med brus “stakk av” ganske fort, ned på gulvet og bortover. Jeg rakk ikke å reagere før flere var involvert og på jakt etter flasken min som rullet lystig av gårde 🙂
Folk er hjelpsomme. Jeg blir glad. Og jeg tror jammen hodepinen er på vei å forsvinne også 🙂
Men etter jeg var på cafe, for å belønne meg selv, etter den laaaange vaske-økten i dag, så gikk jeg en liten svipptur i det fine været.
Og du vil ikke tro det! Jeg mener jeg har sikkert gått i den gaten 10 ganger før, i samme ærend. Saumfart hver bit av veggene i bygårdene i Seilduksgata. Sett og sett, både med og uten briller. Sånn virkelig lett etter den lille mannen som skulle befinne seg der. Men uten resultat. Jeg var HELT sikker på at noen måtte ha tatt den. Eller at det var oppgitt feil på kartet over hvor disse små mennene skulle befinne seg. Det er faktisk et par år siden jeg sluttet å lete.
Men i dag var jeg tilfeldigvis nedover Seilduksgata igjen. Og kom på dette med de små mennene til Isac Cordal. Jeg gikk på andre siden av gaten. Og jeg er sikker på jeg har lett der også før.. Men i dag bare skottet jeg opp, litt tilfeldig. Og der sto han!!
Ser du han?
Hva med nå da?
Så belønningen i dag etter husvasken var både en liten mann….
