Etter en heller begredelig start på det nye året er det duket for en heidundrandes sommer. Nemlig! Det er heldigvis sånn at man ikke kan forutse alt av kjipe ting som skal skje en. Noe bare SKJER liksom, og du må bare henge med så godt du kan. Og forhåpentligvis går det meste over, og forsvinner.
De gode øyeblikkene, både de små du kan se midt i all dritten og de litt større, kan man i stor grad være med å skape selv. Det er min mening.
Så når jeg nå er over det verste med operasjoner og kjip start, så har jeg mange fine dager i vente. Noen er allerede i gang. Sånn i det små. Men noen er av det litt større reise og ferie- slaget. Jeg drar ikke så langt alltid, og blir heller ikke så lenge på hvert sted, men det trenger man helle rikke for å kose seg. I sommermånedene er dette mine planer så langt:
Mye kan sies om byen, og bylivet. Og mange synes sikkert at det å bo i en storby må være et sant helvete. Vel, jeg har jo som du tidligere har lest et veldig godt forhold til den lille byen vår. Ja, jeg mener jo at Oslo er ganske liten, og jeg trives her.
Det er sikkert noen ulemper, og det kunne nok vært deilig med litt natur nærmere der jeg bor.
MEN…så har vi det som jeg ser på som en fordel da, på det stadiet jeg å er i livet: butikker som er åpne på søndager, både klesbutikker og matbutikker. Kafemuligheter på hvert gatehjørne, i tillegg til kulturelle tilbud selvfølgelig
Jeg elsker å sitte på kafe. Drikke latte, kanskje spise noe søtt, og høre på praten fra de andre rundt meg. Noen ganger er den “tyvlyttingen” fin inspirasjon til en novelle eller et dikt.. Og noen ganger er det bare kos å sitte der å høre hav andre bedriver livene sine med..
Jeg kan bli sittende å se på livet på utsiden av vinduet også. Der hører jeg ikke samtalene, men det hindrer meg ikke i å fantasere om hva historiene deres er.
Jepp! Bylivet…Fint liv! 🙂
HER finner du bilder av det siste tunika-settet mitt, hvis det skulle interessere 😀
Du har jo sett disse tunikaene mine MASSSSSE nå. Jeg har jo “bodd i dem” i april og mai, fordi de var perfekte med det at de har luer til. Og jeg må fremdeles ha luer føler jeg, fordi det er litt “rart” oppi hodet der etter operasjonen. Sårskorper som ikke er borte ennå. Hår som har forsvunnet og ikke kommet tilbake. Ja i det hele tatt… Så for meg føles det fint å kunne bruke luer.
Blir jo litt lei av de samme hele tiden, selv om jeg jo har 3. Men jeg satte jo i gang med en hvit en nå nylig da. Tenkte det ville bli veldig sommerlig. Jeg hekler så svetten spruter innimellom, og i går ble den ferdig. Skal ta noen bilder med den PÅ, men de kommer senere i dag. Men HER er den i alle fall 🙂 Får følelsen av Hellas. Det hvite husene med de blå og turkise vinduene. 🙂
Jeg får nesten daglig komplimenter fra ukjente folk på disse tunika-settene når jeg er ute og går,. Det som oftest hekleinteresserte jenter som kommenterer. Skikkelig koselig!
Vel, for å svare på spørsmålet i overskriften. Jeg er vel kanskje ikke noe trendskaper… Jeg er vel kanskje ikke noe stor influenser.. Så antagelig NEI, ingen trendskaper.. Men jeg koser meg med å lage disse settene, og jeg trives med å bruke dem. Synes jeg er fin selv, og det har mest å si. Når noen andre i tillegg synes de er fine, fargerike, inspirerende, så er det jo bare en ekstra liten piff 🙂
Bildene er min tolkning av helge-utfordringen til Utifriluft 🙂 Det er bilder jeg har brukt før, men de passet jo igjen. Kanskje leter jeg opp, og lager en ny tolkning i morgen.
I går ba jeg om noen små utfordringer, HER. Det har kommet inn noen oppgaver som jeg har tatt fatt på. Herlig! Da har jeg litt å holde på med på turene mine: Ta bilder som illustrerer stikkordene/oppgavene/utfordringene jeg får av dere.
Her er de oppgavene som er kommet så langt, og min tolkning. Tidligere oppgaver må du bla deg litt tilbake for å finne. Prøver å legge ut et hver dag.
Oppgaven jeg har tolket i dag er Akerselva, gitt av Pensjonistgunna
Det var liksom litt stusslig å ta bilder av bare elva. Så da var det jo perfekt at det kom et lass med kanopadlere nedover akkurat når jeg sto på bruen ved Blå 🙂
Har du en oppgave til meg? Jeg legger den på listen, og gjennomfører etter som dagene går. Bare legg igjen en oppgave i kommentarfeltet under her, ELLER under DETTE INNLEGGET
I dag har jeg møtt min yngste niese. Hun er ikke lenger noen UNGE hun heller. Hun er faktisk så voksen at hun har fått eget barn nettopp. Vi har alltid hatt fin kontakt, niesen min og jeg. Da hun var 4, da hun var 14 og hele veien oppover egentlig 🙂 Det er ikke så lenge siden jeg så henne sist, men såpass lenge siden at hun da var gravid. Nå er babyen her, og det var første gang jeg så den lille jenta i dag. SKJØNN!! Så jeg ble liksom “bybestemor” igjen, siden jeg ikke er ekte bestemor til noen. Jeg får liksom være litt bestemor til tantebarna mine sine barn 😀 Vi koste oss på Kafe Papegøye i flere timer.
Å havne i et eventyrland høres vitterlig litt fint ut. Fantastisk, fantasifullt, positivt, gøy. Som med Alice i Eventyrland. Spennende liksom. Eventyrland og greier. Men hun ramlet jo litt overraskende og pladask ned i et kaninhull. Og i det hullet var det ikke bare moro akkurat. Livet der nede var til tider ganske så absurd og ikke alltid så lett å forstå. Kanskje kom det av at hun ikke fikk forberedt seg? Kanskje kom det av det ikke ble som hun trodde, rundt hvert nye hjørne der nede..
I dag når jeg var ute og gikk tur var det en katt som prøvde å lokke meg på nye og ville veier.
Kanskje ned i et kaninhull?
Jeg var plutselig inne på en sti jeg ikke hadde gått før, og selv om jeg hørte Akerselva i det fjerne ble jeg litt usikker på hvor jeg var…
Det er ikke all verden å “gå seg vill” i området rundt Akerselva. Men det fikk meg til å tenke på dobbelheten i dette med “Alice i Eventyrland”: Det er ikke alle som ønsker å falle i et kaninhull. Det er ikke alle som liker det uoversiktlige og utfordrende, selv om det er aldri så eventyraktig. Det er ikke alle som liker å gi over kontrollen til en Gal Hattemaker… Noen liker å være Den Gale Hattemakeren selv…
I dag tidlig ba jeg om noen små utfordringer, HER. Det har kommet inn noen oppgaver allerede. Herlig! Da har jeg litt å holde på med på turene mine: Ta bilder som illustrerer stikkordene/oppgavene/utfordringene jeg får av dere.
Her er de oppgavene som er kommet så langt, og min første tolkning.
Oppgaven jeg startet med er: Livsglede, som ble gitt av Skogfruen
Man må vel si at en plante som presser seg ut av en fjellvegg og “velger” å bo der viser sterk leve-vilje, eller livsglede.
Jeg gir meg ikke så lett jeg heller, i asfaltjungelen.
Har du en oppgave til meg? Jeg legger den på listen, og gjennomfører etter som dagene går. Bare legg igjen en oppgave i kommentarfeltet under her, ELLER under DETTE INNLEGGET
Tenk å ØNSKE seg utfordringer da! De fleste vil kanskje helst unngå dem…(“Ååå, huffamei, jeg har så mange utfordringer”) Og ofte vil jeg også helst slippe dem selv.. MEN… når det gjelder FOTO, så er det bare moro med utfordringer.
Og det er altså det jeg ønsker meg: En foto-utfordring:
Jeg ønsker at DU skal gi meg en “oppgave” / en “tittel” jeg kan bryne meg på. I forhold til FOTO altså.
DU gir en oppgave. JEG går ut med kameraet og gjennomfører.
Dette har jeg gjort mange ganger før, og det er kanskje ikke SÅ lenge siden. Men nå trenger jeg altså litt å bryne meg på igjen, og leserne mine pleier å være med på litt sånne aktiviteter.
Når jeg begynner å få inn oppgaver av deg og de andre, så lager jeg en liten liste som jeg følger. Og da kan du følge med på om jeg klarer det også 😀
Jeg gleder meg til å få noen “spenstige” oppgaver. Jeg prøver ALLTID å gjennomføre, selv om jeg kanskje tolker oppgaven på MIN måte for å få det til.
INGEN oppgave er for dum. INGEN oppgave er for vanskelig (jeg løser den på et vis… Prøver i alle fall…)
Så da oppfordrer jeg deg til å komme med en foto-oppgave/en utfordring til meg!! Skriv i kommentarfeltet.
