“På innsida bor det en “gal jentunge” som nekter å bli stengt inne”
(Sitat: Frodith)
Jeg er en barnlig sjel. Eller barnslig.. Elsker tull og fjas, kler meg helt sikkert på en måte “gamle damer” ikke burde, og oppfører meg som en gal jentunge til tider. Men hvorfor ikke egentlig?
Hvem er det som bestemmer hva som er rett og riktig?
Hva er rett oppførsel tilhørende en jente på snart 60?
Når burde man slutte å farge håret og gå kledd i strømpebukser og shorts vinterstid?
Er aldersgrensen for å “leke med tøyrotter” egentlig passert for lengst?
Er det på tide med foldeskjørt, terrylensbukser og perlekjeder NÅ?
Bør en jente passert 50 kalle seg dame, og begynne å blogge om seriøse temaer som krig og fred og sånt?
Burde jeg som lærer være et forbilde i et og alt, gå i demonstrasjonstog for de “rette sakene” og skrive leserinnlegg som virkelig “betyr noe”?
Eller er det faktisk sånn at noen trenger at denne gale jentungen er akkurat sånn som hun er?
(JEG trenger det…)

































