Men etter jeg var på cafe, for å belønne meg selv, etter den laaaange vaske-økten i dag, så gikk jeg en liten svipptur i det fine været.
Og du vil ikke tro det! Jeg mener jeg har sikkert gått i den gaten 10 ganger før, i samme ærend. Saumfart hver bit av veggene i bygårdene i Seilduksgata. Sett og sett, både med og uten briller. Sånn virkelig lett etter den lille mannen som skulle befinne seg der. Men uten resultat. Jeg var HELT sikker på at noen måtte ha tatt den. Eller at det var oppgitt feil på kartet over hvor disse små mennene skulle befinne seg. Det er faktisk et par år siden jeg sluttet å lete.
Men i dag var jeg tilfeldigvis nedover Seilduksgata igjen. Og kom på dette med de små mennene til Isac Cordal. Jeg gikk på andre siden av gaten. Og jeg er sikker på jeg har lett der også før.. Men i dag bare skottet jeg opp, litt tilfeldig. Og der sto han!!
Ser du han?
Hva med nå da?
Så belønningen i dag etter husvasken var både en liten mann….
Det er nemlig sånn at hjernen min er i alle fall halvveis på jobb dagen før jeg begynner på jobb. Det skjer i alle ferier, og egentlig alle helger også. Hjernen er skrudd på i forhold til jobbtanker fra tidlig ettermiddag dagen før. Jeg sitter ikke ved tastaturet. Men hjernen er på jobb.
Når man tar med i “regnskapet” at jeg også i alle fall bruker 1 dag på å koble ut hjernen i det jeg går INN i ferie også, så betyr det egentlig at jeg har mye mindre ferie enn de fleste andre. Jeg burde kanskje kreve høyere lønn?!
Om ikke alle har det sånn?
Nei.. det tror jeg ikke. Jeg har jobbet med mange folk jeg, som ikke har vært “skrudd på” før sen morgen den dagen jobber begynner igjen. Og knapt nok da. Så der er man rimelig forskjellige.
Og hvorfor er jeg så PÅSKRUDD da?!
Skulle tro jeg var statsminister eller noe sånt, minst! Nei…si det… Det er bare sånn jeg er “satt sammen”. Hodet lever sitt eget liv noen ganger…
I dag er det sol på utsida. Og EGENTLIG var planen å ta det siste gulvet. Gulvvask. Men når det er SÅ fint vær ute da!! Må jo UT!
Når jeg blir fin, gammel dame… Jeg mener…litt finere og litt eldre enn jeg er nå…så skal jeg ha vaskehjelp. Jeg skal spare noen år, sånn at jeg kan blir en rik, fornem og bortskjemt dame som får huset vasket hver fredag.
Når kroppen skriker og knirker, som om jeg skulle ha gjennomført en treningsøkt, bare jeg har vasket noen gulv… ja da er det jammen så tankene går til vaskehjelp…I alle fall når jeg blir bittelitt eldre og finere… For dette her går ikke når jeg er 70 tror jeg.. 😀 Eller det GÅR kanskje…. men jeg VIL ikke!!
Jeg vil bruke tiden min til å sitte på kafe. Spise en kanelsnurr iført en gammelrosa cardigan og hatt mens jeg blogger om det å bli gammel. Jeg vil titte på livet, og skrive mine små betraktninger, som jeg alltid har gjort. Og ikke stå med hodet nedi en bøtte, bli krokrygget og få vondt… Nei… det vil jeg ikke 🙁
Jeg vil som fornem eldre frue trippe små turer, som ikke tar livet av meg, med en bitteliten “gå-sakte-hund”, som en hver blogger med respekt for seg selv (på over 70) har. Så kan den spretne vaskehjelpen gjøre de oppgavene i huset mitt som absolutt er mye mer egnet for spretne vaskehjelper enn for fine fornemme, eldre fruer.
Ja, sånn skal det bli når jeg blir fin, gammel frue…
Jeg sa jo det! På mårran i dag… Når jeg klagde over at “Livet er for kjipt…eller noe sånn”. For har man ikke mer å klage over enn regn, mørke og litt husvask, så har man jammen ikke noe å klage over… Og det har jeg ikke. Så da såh! Det var altså bare tull.
Joda…jeg har ligget og gnukket på gulvene i noen timer, og det er ikke det festligste i verden. Men jeg gjør det jo ikke SÅ ofte, så det er HELT greit. Innimellom har jeg chattet med Kjersti på Messenger, og klarte til og med å smitte henne med litt vaske- “glede”, så det hele har vært på grensen til hyggelig nesten 😀
Og alle vet jo at når man har vært flink, uansett hvordan flink, så bør man få belønning. Og det fikk jeg.. som du ser… En tur på kafe, med cookie, kaffe latte og cola zero.
Jeg har det ganske så bra egentlig jeg 🙂 Fri i morgen har jeg også.
Noen ganger er livet for kjipt. Regnværet er på innsiden av hodet, så ikke rart det treffer meg i pannebrasken med et smell og gjør at dråpene siler i mengder nedover kinnene.. Noen ganger er det også på utsiden av hodet…regnværet altså, og siden jeg er den mest uheldige i hele verden så regner det selvfølgelig helt fysisk AKKURAT der jeg beveger meg Som om jeg “fortjente” å bli våt liksom…
Noen ganger har verden bestemt seg for å ødelegge for meg. Helt garantert. Og det regner “all over the place”, både inni skallen og utafor vinduet, og det hjelper verken med paraplyer, regntøy eller en diger sjokolade.
I natt har klokken blitt stilt…JIPPIE liksom….My ass! Det er mørkt som i en sekk ute. Og det hadde det vært selv om det ikke regnet. Men regne gjør det så klart. For å ødelegge for meg.
Og siden livet er for kjipt, og NOEN har bestemt seg for å ødelegge dagen min, så kan jeg like godt ødelegge den litt selv. Med ondt skal ondt fordrives…eller noe sånt.. Og våt blir jeg jo uansett på et vis… SÅ nå har jeg bestemt meg for å ta et lite dykk i vaskebøtta også.
Gnure og gni…både her og der. Og riktig velte meg i all elendigheten…
For livet er for kjipt eller noe sånt… Er det ikke? Siden det både regner, er mørkt og huset er skittent. Jeg har det fælt!? Eller? Har forresten litt vondt i en lillefinger også… Sukk!…
Spørs om jeg kan vaske egentlig. Stakkars meg!
(Hvis du skulle være i tvil: Jeg har ingenting å klage over, selv om det er mørkt, det regner og jeg SKAL vaske 😀 )
Siden helgeutfordringen hos Utifriluft sa: Påskekylling, så flakset jeg ut for å finne en morsom en. Og det fant jeg. Selv om det var kun for en liten stund. På noen minutter var den “flydd sin vei”, nei i magen min…Men jeg rakk å knipse den før den stakk, bare en flik av hodet på den som forsvant litt tidlig 😀
Med denne damen: Karidansen. VI koste oss veldig. Og dagens utstilling, som var ny i februar, var “Sylkvasse sting”. Kunstneren er Britta Marakatt-Labba. Litt ukjent for meg, men har visst holdt på i massevis av år. Samisk kunstner og aktivist. Hennes kvasse sting er handler om samisk identitet, men også kampen mot et majoritetssamfunn som ikke alltid har forstått den lille minoriteten.
Og alt dette har hun i hovedsak BRODERT!! Tenk det da. Små små sting, som har blitt store verker! Utrolig.
Tror dette kalt “Kråkene” er min favoritt. Kråkene som man sakte men sikkert ser transformasjonen på, og de er egentlig politiet. Som har vært de som har “stått i veien” og håndhevet det “overmakten” har bestemt. De som de har møtt i demonstrasjonene.
Etterpå gikk vi på Halvorsens Konditori. Et ærverdig og voksent sted, en kafe som har holdt hus her siden 1881. Stengt, Åpnet igjen. Stengt. Pusset opp igjen osv. Jeg har vært her en gang før. I dag var det Karis første tur dit. Og det var en del av julegaven min til henne 🙂
Masse godt å kose seg med der 🙂 Blant vakre lysekroner og koselig interiør.
Som du vet er jeg jo veldig glad i byen min hele året jeg. Men ingenting slår påsken. Når snøen har smeltet, og sola titter innom. Byen er NESTEN tom for folk. De eneste som er her av folk er de som skal på “Infernofestivalen”. Årlige metall-festivalen, som alltid er i påskeferien. Masse morsomme folk som traver rundt i gatene. Og ellers er det INGEN. Og jeg juger ikke en gang.. Ikke noe særlig i alle fall.. 😀
I dag har jeg vært på tur til Ekeberg, med Anna-Lena.
Vi tok en liten tur innom kafeen der oppe. Jeg fikk kommentarer fra de som jobbet der, om at jeg matchet interiøret 😀
Etter kafe-turen der, gikk vi videre til Kampen, hvor vi tok “lunsj”. Vi måtte prøve ut nytt sted som finnes i boken min: Lysløypa Oslo. I dag var vi på Farine. Spiste en aldeles deilig banankake. Og igjen: Billig!! Det er så moro å følge denne boken. Snart skal jeg benytte meg av rabatter på kino og danseforestillinger også 🙂
På veggen på Farine hang en veldig skamfull hund… Eller i det minste så han litt skamfull ut. Eller muligens bare litt “full”?
Kanskje han hadde fått litt for mye å drikke der inne….? 😀
Etter noen koselige timer med Anna-Lena trasket jeg hjem igjen.
Det ble 8-9 km i dag også. Så trimme gjør jeg også i påsken, selv om det er meste utendørs 😉
Livet er ikke en dans på roser. Det er kanskje ikke en dans på løvetann en gang..
Man går kanskje der og surrer i gresset… som muligens har blitt alt for høyt Så høyt at man innimellom ikke finner veien Så høyt at man setter fast de føttene man skulle danse med og blir sveipet over ende så hår, hender og føtter fyker til værs
Det handler ikke om ha få trampet i hjel flest mulig blomster vel? Det handler om danse Med eller uten føtter
Det handler om å reise seg om man faller Legge håret på plass Lytte til musikken inni deg Og ta fatt på en nye svingom
Livet er kanskje ikke en dans på roser – men like fullt en dans. Spør du meg 🙂
