I dag har jeg vært OMTRENT som en zombie… Jeg våknet tidlig som vanlig. Men til vanlig er jeg jo da VÅKEN når jeg våkner. Nå våknet jeg, men hodet var ikke skrudd på overhode…Flere kopper kaffe senere og jeg var like zombie. Kroppen og hjernen funket ikke liksom…
Jeg dro meg ned på Sats uansett. Håpet i det lengste at jeg våknet litt der… Og hodet ville fungere igjen. Kvikne til og begynne kvitringen som jeg vanligvis gjør etter litt trening…
Men nei…. der jeg til vanlig ser sånn ut, full av adrenalin og våkne smil etter en treningsøkt:
Så jeg i dag sånn ut… TUNGT!!
Ryggen lut, magen fram og en geip som ikke liknet annet enn en trøtt sjiraff… Skulle det ikke være MULIG å våkne litt!!
Men….så ringte Anna-Lena, og etter trening gikk vi 8 km rundt omkring i byen. Snakk om å være sprek.. I alle fall kroppen..
Kan ikke si at hjernen har våknet ENNÅ!! Jeg går litt rundt omkring på autopilot. Du kan på en måte se det i øynene mine, at det mangler litt spruten… Selv om jeg i det minste ble litt blidere etter hvert 😀
Smilet på plass…men fullstendig tåkete og sovende blikk… 😀 Som en som har fått hjernen sin “spist”..
Det var ikke sånn at jeg så på Yr i går, og sendte melding til venninnen min om at: “NEI…. vi får ta den turen en annen gang.. Det skal regne hele dagen!”
Nei det var mer tvert om: “Det er meldt regn hele dagen, men vi har regntøy. Så vi sees klokken 10”
Det var ikke sånn at jeg sto og glodde mismodig ut vinduet i dag morges…. så det sildre ned og tenkte at: “Hm… det var da voldsomt… Kanskje LITT i meste laget…?”
Nei… det var ikke sånn det var… For været får ikke bestemme. Og YR får ikke bestemme..
Det var mer sånn: “Jeg har arvet en veldig fin regnbukse av søsteren min. Den blir fin å ha i dag. Jeg har goretex-sko som ikke har fått gått noe særlig i det siste… Jeg har veldig mye ull-klær, skal de bare ligge i skuffen der å råtne…?”
Etterfulgt av: “Håret mitt blir veldig fint i sånn regnvær, korketrekkerne nærmest SPRETTER fram”.
Og den største gulroten av dem alle: “Det er mega-lenge siden vi har vært på Ullevålseter, jeg har nistepakke med egg, og jeg har dadler som tur-godt. Dette blir stas!!”
Ja, akkurat sånn var det…
Og siden vi gikk 13 km til sammen, og BARE skravlet og koste oss, så har jeg faktisk ikke tatt mer enn TO bilder på turen. Det betyr bare at jeg har hatt en snabla fin tur. Og jeg har ikke stort mer å melde. Opphold det meste av turen. Litt lett regn på nedoverturen. Litt skogsvei. Litt sti. Og masse bruk av muskler og pust. Og som i går, finnes ikke bedre påfyll og lading av batterier enn å være med de beste vennene 🙂 Jammen er jeg heldig!!
I dag har jeg feiret høsten bittelitt. Det ble en liten kombinasjon: Kjole-lørdag og høstlørdag. Nå har jeg gått i skjørt nesten hver dag siste uka. Deilig! Før gikk jeg ofte i kjole og skjørt. Nå har jeg liksom “manglet” noen kjoler i det siste, og det har blitt mer tights, shorts osv. Ganske sjelden jeg går i vanlig bukser faktisk..
I dag fant jeg fram gullskjørtet og høstfargene. Jeg har vært i sentrum med Mammaen til Lille Supermann og kost meg 🙂
Vi var på en kafe som heter Spor av Nord. En hyggelig kafe, med spesielt interiør. Det var VELDIG mye folk der i dag, og overalt i byen egentlig. Markedsdager overalt. Suksesskake, kaffe og de beste samtalene med flotte Kristin <3
Vi er skjønt enig om at vi er hverandres gode “batteri” 😀 Lading med A+++++ i løpet av få timer. Påfyll og energi rett i skallen, på et VIPS! Sånn skal det gjøres! Umiddelbar effekt!
Bloggen er nok en av de største hobbyene mine. En jeg gjør daglig. Bloggen har i tillegg vært med på å utvikle de andre hobbyene jeg har nå. Noen hadde jeg nok FØR jeg fikk blogg også, men noen hobbyer har blitt mer dyrket FORDI jeg har blogg. Jeg har et sted å legge ut noe av det jeg liker å holde på med, og det har derfor blitt enda mer gøy å holde på med 🙂
Så hvilke hobbyer har jeg da? For det er jo ikke EN. Jo her er noen av dem:
Digital tegning – Paint er mitt tegneredskap da
Hekling- Hovedsakelig klær for tiden
Foto – Illustrasjoner til blogg. Men også bare visuelt vakre motiver for “kunsten” i seg selv
Livet er ikke noe statisk. Rett fram. Uten humper. Uten svinger. Uten fjell og daler. Neida… her svinger det i alle retninger. Litt opp og litt ned. Litt hit og litt dit. Selv om det noen ganger kan virke som det bare går EN vei, så er ikke det tilfelle. På et eller annet tidspunkt snur det og går andre veien. Og noen ganger gjør det det faktisk fortere enn du aner, om du ser deg litt rundt.
Pendelen svinger. Akkurat nå svinger den veldig den veien jeg håpte for en liten stund siden: Hodet er bedre enn det var. Jeg er i jobb igjen. Jeg får komme tilbake i mitt tempo. Opplevelsen av at jeg er verdifull på mange områder på jobb, kommer stadig oftere fram i pannebrasken. Og når vi snakker om panne: Det kjennes som jeg jeg har fått litt mer følelser i den opererte pannen, der det tidligere var helt følelsesløst.
Jeg har mer energi. Sover bedre. Sovner tidlig og våkner tidlig, og er klar for å trene kl 7.
Jeg feirer både “kjole-torsdag” og “kjole-fredag” i pur glede over at pendelen svinger slik jeg ønsker.
Og da jeg satt på stamkafeen min i dag tikket det inn en melding om at jeg er satt opp på time på sykehuset i oktober. Kontroll. Det ble jeg skikkelig glad for. Å få spørre om de siste tingene jeg lurer på hos noen som kan dette skikkelig godt er gull verdt.
Pendelen svinger. Og jeg akter å holde meg på DENNE siden så lenge jeg kan 🙂
Ikke det at jeg er Ghandi akkurat…. Men det er nå sånn mener jeg, at ser man folk som har funnet ut lure ting, så er det jo ikke bedre enn å leve litt etter deres ord…
I mine øyne er det nemlig også sånn: Klart det finnes drittsekker, både her og der…Men det blir ikke færre, om VI blir drittsekker også!! Det viser seg jo bare igjen og igjen her i verden…at det hjelper NULL og NIKS å skulle “skyte folk snille”… Man kan ikke filleriste folk til å bli empatiske og sympatiske..
Det eneste som noen gang har hjulpet bittelitt på “slemme” folk, er faktisk å snakke med dem. Høre på hva de tenker. Spørre hvorfor de er så sinna, hvorfor de slår…
Og i litt sånn overført betydning så tror jeg dette gjelder både “gutten i gata”, “bølla på skolen” eller i litt større sammenhenger med land og politikk. Vi får ikke fred ved å SKYTE alle de “slemme”. Det avler bare mer hat…
Så her er mitt lille motto eller ordtak, som jeg laget for en stund siden:
Kall meg gjerne naiv. Jeg er nemlig heller det enn “slem”…
(En liten repost på et innlegg jeg har skrevet for lenge siden og publisert før. Mange hendelser siste tiden viser at ingenting er endret ennå. Folk prøver fremdeles å skyte folk snille… Men jeg lever enda i troen på at det vil fungere bedre med kjærlighet og ord)
Her har det “haglet” med gleder denne uken. Jeg er sikker på de kunne “gått under radaren” for noen og enhver. Også meg. Så det gjelder å være oppmerksom. Man må sette riktig lys på de små hverdagslighetene så skal jeg love de blir fine gledesøyeblikk og gull verdt en ellers muligens tilsynelatende hverdag. Så hva har utmerket seg litt denne uken av boost-øyeblikk?
Jeg har i mange år “oppfordret” folk til feire fredagen litt 😀 Eller… det er JEG som feirer fredagen, med å pynte meg litt og gå i skjørt eller kjole på fredagene. Fredagene er jo en absolutt favoritt-dag spør du meg, med en blank helg liggende ren og pen foran seg. Og siden man VET det, allerede fra fredag morgen, så er dagene på jobb også verdens beste. Forventningenes dag. Gode forventninger om hva som skal skje.
Det er jo ikke sånn at jeg har ment at andre bør gjøre det samme, men jeg har argumentert rimelig godt for hvorfor jeg koser meg litt ekstra på fredagene, hvorfor jeg fant opp “kjolefredagen” og hvorfor jeg mener at fredag er en knall-dag som bør feires. Så jeg tenkte at kanskje det smittet over litt på andre. Og det har det gjort. Jeg vet om noen som feirer “kjolefredag” på jobb, og også her på blogg. Og noen sier det er fordi det har smittet fra meg. Jeg velger å tro dem 😀
Men NÅ… jeg jobber foreløpig ikke på fredager, siden jeg er sykmeldt. Men fredager er jo fremdeles fredager, så dagen bør fremdeles feires så klart. Nå er det imidlertid sånn at torsdagene har blitt fredag da…i mitt tilfelle. Og det må jeg gjøre noe med. Så i dag har det vært “fredag”, og plutselig så jeg mitt snitt til å feire “kjoletorsdag”. Det ble ikke KJOLE, men skjørt med tunika over. Men MENINGEN bak og innholdet i dagen har vært som kjolefredagen: -Jeg feiret at det snart var helg. Min helg!
Av og til tråkker du på meg Kanskje uten at du vet det Men når du ser ned Og setter foten der du tror du skal Så treffer du av av og til meg
Mulig at du ikke vet det Mulig at du ikke mente det sånn
Men sånn er det altså Du treffer meg også
I mange sammenhenger her i livet må vi stå for våre egne følelser SELV: Ord som: “Du får meg til å føle sånn og sånn…” er egentlig beskyldninger som ikke alltid stemmer. Ingen menneske kan STYRE dine følelser. Våre egne følelser dukker opp inni oss, og det er opp til oss selv hvordan vi takler dem, behandler dem, minimerer dem og til og med får de til å forsvinne. MEN… og det er et lite men: Vi lever jo ikke i et vakuum. Og der faktisk sånn at det folk rundt oss gjør og sier KAN spille inn på hvordan noen reaksjoner og følelser settes i gang. Som i diktet over her. Noen sier noe, gjør noe, uttrykker noe som kanskje ikke er ment for meg, eller overhode ikke er ment på DEN måten….. Men likevel kan det treffe, og man kan føle seg bitteliten og tråkket på, uansett om man er 177 cm på strømpelesten…
Alle bør tenke litt over hvordan man snakker til folk… Men det er så klart ens eget ansvar å takle det som kommer…
(Ingen har sagt at jeg ikke er grei, det er mer en snakkemåte for dette med “pekingen”)
