I går møtte jeg en tidligere kollega. Superkoselig! 🙂 Møttes på Cultivate, mitt “annet hjem” 😀
I dag har jeg vært på jobb igjen på besøk. Veldig koselig å se igjen kollegaer og vite at det er sjanse for å få sett de mer regelmessig igjen. Siden hodet er bedre i lengre perioder nå, så satser jeg på å kunne prøve meg mer på jobb igjen fra august. Har fått en liten briefing og er klar mentalt i alle fall.
Lørdag drar jeg til Ringkollen igjen. Hytta til Anna-Lena. Vi skal gå turer og bare kose oss. En overnatting. Det er skikkelig balsam for sjelen. Og kroppen med den 🙂
Og når vi snakker om gode øyeblikk. HER, i dag, ser du et av dem 🙂
Her for en liten stund siden hadde Vibbedille laget noen fine saker. Små nøkkelringer mer anheng. Hun lager jo alt mulig fantastiske greier den jenta, HELE TIDA. Men altså nå hadde hun plukket ut noen bloggere og laget noe til oss. Jeg har ventet i spenning i en ukes tid. Og i dag…
I dag hadde postmannen ENDELIG kommet seg inn den veldig vriene porten her i bygården vår! For i dag var det pakke der!! Jippie! Juhuu!! Jeg er en pakkehund! Og nå visste jeg jo til og med hva det var. Noe veldig veldig fint 🙂
Det er aldri for sent å endre seg litt.. Men hvorfor skulle jeg endre meg da? Jeg har jo vært rimelig fornøyd med den jeg er, og har synes det har vært helt greit å bare være den jeg er. Likevel har jeg jo sett at litt endringskompetanse er ikke dumt å ha. Ha evnen til å endre seg litt. Både når man MÅ.. for å komme videre… f eks på jobb.
Men det er jammen ganske lurt å ha evnen til endre seg litt privat også. Ikke bare fordi man MÅ. Men fordi det ofte kan komme noe positivt ut av det også. Jeg snakker ikke om å “vingle”. Hvis man vet hvem man er inni seg, så beholder man “kjernen” i seg selv. Noen små-endringer derimot kan være av det positive slaget, og bare tilføre noe nytt i den kjernen som er “deg selv”.
Jeg har nok alltid vært sett på som en blid og positiv person. Optimistisk, sosial og jevnt over i godt humør.
Jeg har nok ikke vært sett på en som har piggene ute. MEN…jeg vet selv at jeg ikke har hatt så veldig lett for å komme i kontakt med totalt fremmede folk. Fordi jeg ikke har villet. Kun noen høflige fraser, fordi jeg har lært man skal være snill og grei, men ikke akkurat lagt noe ekstra til for å bli værende i situasjonen. Jeg har ikke sett for meg at det å bli stående i en samtale med totalt fremmede kan gi meg noe, så jeg har forsvunnet fort. Før de fikk se godsiden min. Før jeg fikk se godsiden deres. Før det i hele tatt kunne komme noe positivt ut av det..
Jeg har som tidligere nevnt i et liknende innlegg (HER) endret meg noe de siste månedene.
Når fremmede har tatt kontakt har jeg ikke kun stått der med ryggen til, nikket avmålt og forsvunnet.
Når noen forsiktig har kommet bort og tatt kontakt med meg, med smil om munnen og med spørsmål om disse tunika-settene mine, så har jeg snudd meg, kommet de i møte, fortalt, snakket, åpnet meg litt, blitt stående i lengre samtaler.
Jeg tror nemlig ikke at det bare handler om disse tunika-settene mine som jeg har heklet. De er nok en åpning, for å komme i kontakt, men jeg har også trua på at jeg utstråler noe annet nå enn jeg har gjort tidligere. Blikket mitt og smilet mitt inviterer på en annen måte til å prate litt enn hva som var tilfelle tidligere. Fordi jeg selv ser at en flyktig samtale med et fremmed menneske kan gi meg noe.
I dag møtte jeg en dame på trikken. Hun tok kontakt, og begynte å snakke med meg om tunikaen min. Og ikke nok med det, men hun snakket engelsk! Og jeg hadde en riktig så hyggelig samtale med henne. På engelsk! Det hadde aldri skjedd for noen måneder siden.
Så det er aldri for sent å endre seg litt. Det er aldri for sent å blomstre litt. Både for seg selv og andre 🙂
Jeg har en enge kategori på bloggen min som heter “Alle gode ting er 3”, bare se i kategoriene over her, så vil du finne mange forskjellige av denne varianten. Det er noe med å samle sammen i innlegg saker og ting mang GJØR eller HAR eller LIKER eller….ja du skjønner greia?
Her kommer noen samlinger som jeg ikke har vært gjennom i kategorien før:
Alle gode ting er 3- Røde, søte biler
Jeg fant noen fine biler i Langesund. Alle sto parkert på parkeringen på Langesund Bad 🙂 Ganske forskjellige, men veldig sjarmerende på hver sin måte 🙂 Herlig!
Når man har en grunnstemning inni seg som er ganske høy og god, så skal det faktisk ikke særlig mye til før den blir enda bedre også. Jeg er hjemme igjen. Våknet blid og uthvilt etter mange timers søvn. Det er også noe jeg har jobbet med i det siste. Sove riktig. Og jeg har vært flink, for jeg sover mye bedre 😉
Tenkte at min “daglige” trimtur var best å få unnagjort tidligere enn klokken 12. Ble meldt 26 grader, og det er ikke deilig å trimme i 🤪 Kom meg av gårde i 20 grader.
God skygge ved elva. Kjente humøret bare økte. Ikke noe å være sur for her!
Elv….
Blomster…
Dyreliv…
En ny grafitti som dukket opp etter Street Art- festivalen antar jeg. Ikke sett den før i alle fall..
Jeg må vel si at jeg har flere enn ETT feriested. Men mens noen mennesker skifter feriested fra år til år, stadig higer etter nye plasser, så er jeg litt mer sånn at jeg har lett for å velge mange av de samme plassene igjen og igjen. Og de er vel først da det kalles MITT FERISTED? Ikke hvis man har vært et sted EN gang?
Vel, jeg har jo i helga vært i Langesund, hvor jeg har vært igjen og igjen. Jeg må virkelig si at det er et av mine feriesteder:
Et annet sted jeg har vært mange ganger og som jeg er veldig glad i er Jotunheimen. Jeg har vært gått i alle fall 3 ganger over Beseggen, og kunne nok gått en gang til med rett fottøy, og litt trening i forkant. Jeg har vært på Bitihorn to ganger, og også det er noe jeg gjerne gjør igjen. Begge deler i Jotunheimen altså. Det ligger flere steder der jeg har gått, og gjerne går igjen. Så hele området Jotunheimen er litt favorittsteder for meg.
Bitihorn: Sommer over. Høst under. Snøen kommer tidlig
På vei opp til eggen på Beseggen i 2012
I tillegg er jo Bergen et sted jeg drar igjen og igjen, men der er nok ikke stedet det som trekker mest, men Kjersti. Det er alltid så kos å ha noen dager med henne hvert år, så jeg drar gladelig over fjellet for å tilbringe noen dager med henne. Så altså, siste feriested: Kjersti 😀
Og dette var så klart mitt innlegg i Margrethe sin helgeutfordring, hvor stikkordet denne gangen var MITT FERIESTED
Startet dagen med en frisk morgentur i herlig terreng. Oppover og nedover, trim for rumpe og kondis. Passe temperatur, og lur måte å starte dagen på 🙂
Frodig og flott, sjø og skog.
Fornøyde jenter.
NOEN driver stadig med snikfotografering av fotografen 😀
Rakk så vidt å spise lunsj før vi skulle spise middag. Godt vi var litt mette etter lunsj, for det tok tid å finne ut av hvordan vi åpnet det vi skulle spise fra 😀 Men indisk curry smakte perfekt i alle fall.
Det kom mer og mer folk på restauranten. Alle skulle spise før konserten, og det er ikke SÅ mange restauranter å velge i….
Så desserten lot vente på seg både vel og lenge. Og når den endelig kom var sjokoladfondanten blitt en muffins, og vi hadde fått en kaffe gratis..
Så var det klart for musikk….
CC Cowboys
Vi var så kule at vi selvfølgelig ble fotografert av næravisen eller noe i den duren. Vanskelig å si hvor bilde havner, for musikken var høy, og han kunne ikke tegnspråk. Var altså vanskelig å få med seg hvilket blad han kom fra..
Reiste tidlig i går. Tog først, for å bli hentet av min aller første bestevenn. Så bil resten. Destinasjonen var Langesund.
Vi bor på gamle ærverdige Langesund Bad. Et sted med mye historie.
Fint ute i området rundt der. Vi bor i det hvite store huset rett bak meg der.
Og fint inne der.
Vi gikk en tur ned til det lille sentrumet da vi kom fram. Tittet litt på livet, i butikker og spiste på en av byens restauranter.
Pizza første dagen. Kylling curry pizza. Nam! 🙂
Da vi kom tilbake slappet vi av på terassen på hotellet. Tok noe leskende i varmen. Jeg drakk cola zero, men det blir på langt nær så dekorativt på bilder 😀
En deilig kveld på terassen, før vi gikk oss en skikkelig kveldstur og sovnet med et brak i 11.30-tida 😀 I dag blir det mer tur i området, gallerier, hagekonsert, mat, før hovedkonserten i kveld. Litt regn på morgenen, men det skal lette.
Som du ser har det vennskapet holdt lenge. Vi har ikke daglig kontakt. Men chatter litt her og der innimellom. Og prøver å få til et treff hver sommer i alle fall. Det er ikke kvantiteten som definerer et vennskap, men kvaliteten i de treffene man har. Og det er alltid koselig når vi er sammen. Skravla går og det kjennes trygt og godt.
I fjor bestemte vi oss for at i år skulle vi dra på en liten tur sammen. Det har vi ikke vært på siden vi var 13 og 14 år. Da var vi på hyttetur sammen med søsteren hennes som var 15. Må si foreldrene våre ikke var veldig skvetne av seg. Vi fikk nemlig lov å dra på tur året før også, da hun var 12 og jeg 13. Telttur.
I år skal vi ikke bo verken i telt eller hytte. Vi skal på hotellovernatting i Langesund. Der har jeg vært mange ganger. Og igjen, dette er noe som hjelper godt på hodepinen min. Være ved sjø, i naturen, gå turer, være i bevegelse OG slappe av. I tillegg skal vi spise ute, og gå på en konsert på Writghtegården.
Gleder meg. Siden det er 20 års grense på konserten, og det i tillegg er ganske trangt i kofferten, så får Salt, Pepper og Molte være hjemme å passe på Hr Frodith. 😂De får heller være med til Bergen senere i sommer.
He-he… Her er det vel så tydelig at jeg ikke trenger å “innrømme” det? Men når det er sagt: Ganske gøy å se hvordan man blir med sånne snap-filter. NOEN kjenner jeg meg veldig igjen i, og synes jeg likner litt. Med andre filter er det vanskelig å se noen likheter.
Hvilken synes du jeg likner mest på, hvis du ser bort fra at ALLE ser ut som en yngre utgave?
