frodith

Fokus er viktig, det er helt klart.
Både når det gjelder livet generelt, og når det gjelder foto helt spesielt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det å finne fokus som drar deg opp og frem, i stedet for å ha fokus nedover og innover. Det å ikke ha for stort fokus på ting som ikke fortjener det er noe jeg jobber med hele tiden. Det er jo noen “greier” som gjerne vil opp å “bry meg” innimellom, og som absolutt ikke fortjener noe fokus. “Greier” som bare gjør livet slitsomt og kjipt og som ikke fører noe godt med seg.

Når det gjelder foto er det jo litt samme greia: Noen ting bør få skinne, mens andre ting kan holde seg litt beskjedent i bakgrunnen.

I dag har jeg kosa meg med foto- “studier”:

Se hvordan dette bildet gir bakgrunnen mest fokus, fordi DET er den som framtrer som klarest: Elven bak. Mens tistelen i forgrunnen blir noe som bare ER der…

Mens nesten samme bildet blir noe HELT ANNET, når det er tistelen som får fokuset.

Det samme skjer når man sammenlikner blomsten under her.

Først får elva fokuset. Det er DEN som er viktig..

Men gir jeg fokuset til blomsten, er det DEN som skinner så fint. Den som bokstavelig talt “blomstrer”

Jeg hadde en fin liten tur. Mine 5,5 daglige kilometer… etter turen HIT var unnagjort.

Tålmodighet sies å være en dyd. “En dyd er en moralsk verdifull egenskap eller et positivt karaktertrekk. Det er en kvalitet som er ansett som god og ønskelig, og som bidrar til å gjøre en person til et godt menneske” (Sitat AI- ved googling). Vel, noen har den dyden, altså tålmodigheten, og er derfor skikkelig gode mennesker.  Det er  derimot sånn at ALLE kan jo ikke ha den dyden vel… Jeg har jo så hiimla mange andre fine dyder, så litt urettferdig om jeg skulle hatt alle, er det ikke? He-he…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag var jeg hos legen min. Han så slik ut som på bildet over den gangen jeg møtte han første gang. Veldig ung og ny, omtrent som de andre jeg har beskrevet her inne noen ganger HER. Han har imidlertid vokst seg til å bli en mann, NESTEN på min alder

Hodepinen er mye sjeldnere til stede nå, heldigvis, og på et helt annet nivå enn den var. Jeg har som tidligere nevnt jobbet mye med å få til bedring. Rent fysisk. Og det har hjulpet. Jeg er jo imidlertid litt spent på hvordan det blir nå framover. Jeg er i gang med å prøve å jobbe litt gradert. Starter med 20%, for så å øke når jeg ser hvordan det går. Sliter ikke med tålmodighet der. 

Der hvor tålmodigheten omtrent er helt fraværende for tida er i forhold til panna. Operasjonen, sår, arrvev, bulker osv. Det dukker stadig opp nye ting som jeg lurer på om skal være sånn. Jeg vil helst at alt skal være NESTEN som før, og aller helst i dag. Det er gått 3 måneder siden operasjonen… Og når legen sier at jeg må gi det et år… så får jeg jo nesten mark… ET ÅR!! Han sier at hvis jeg ikke er fornøyd etter et år, så kan man begynne å tenke på om noe må endres. Men saker og ting må få tid til å tilpasse seg. En del vil gå seg til over tid, og noe må man kanskje bare leve med. Men enn så lenge er det bare å VENTE Å SE!

Når noen sier: “Vente å se” er det nesten så jeg plutselig mangler enda en dyd: Sindighet. Frustrasjonsterskelen er utrolig lav når det gjelder den slags. Vente å se du liksom!! Bare 9 måneder igjen… Som et svangerskap å regne.. Kanskje jeg etter endt “graviditet” føder en haug fine dyder: Fornøydhet, tålmodighet, sindighet… Hm… Trillinger der ja…

Er du tålmodig?
Er du sindig når noen ber deg om å inneha dyder du ikke har?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor er det sånn at noen tror de eier fortauet?
Ser de meg ikke? Er jeg så liten og usynlig?
Når par går to sammen, og jeg faktisk er en og ikke har mulighet for å dele meg enda mer for å ikke smelle i murveggen. Det holder ikke med et “unnskyld” da… 

Hvorfor er det sånn at gamle folk bruker så mye plass? 
Selv om de er små og tynne, så veiver de med armene og har trillebager og går så himla sakte, så jeg kommer jo IKKE forbi! Tenker de BARE på seg selv?

Hvorfor er det sånn at ungdommene tror de kan sette i gang festligheter og loppemarkeder i MITT nabolag, uten å gi beskjed? Er ikke det vanlig folkeskikk? Ville de blitt glad om jeg dro med meg alle klærne mine ned, og stilte meg ved siden av dem og solgte? Eller laget skikkelig kjerringparty i bakgården, med Abba på høyttalerne og allsang til langt på natt…. Ville de blitt glade da kanskje?

Hvorfor er det sånn at folk gjør så himla mye gææææærnt og dumt for tida?

Hva? Er det jeg som er sur og irritabel sier du? Hrmf!! Tror jeg ikke noe på…

Når det er sol, er det moro med skyggejakt. Jeg har hatt sikkert 4-5 “Peter Pan- utstillinger” her på bloggen. Det vil si: Skyggeutstillinger. Bloggere og lesere har sendt meg bilder til fotokonkurransen kalt “Peter Pan- utstillingen” (Se i arkivet under Peter Pan utstillingen i Galleri Frodith). Jeg legger ved link til den siste jeg hadde, som var i 2018. Peter Pan-utstillingen 2018

Jeg er ikke i slaget til å sette i gang noen ny foto-konkurranse, men jeg morer meg med å holde på litt selv med disse skyggene. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er gøy nå skyggene viser noe annet enn det den kaster skygge av: 

For eksempel en litt halv-misfornøyd Frodith, og en helt gira og glad skygge… 

Eller en skikkelig blid og flirete Frodith, med en litt streng skygge med armen i siden..

Det er gøy å finne noen omgivelser som kaster skygge også. Fengslet?

Og ta i bruk rekvisitter for å lage litt liv i skyggene..

Fjase-Frodith finner fine figurer
Finværet forærer Frodithen fin fangst
Flate figurer, formet for fornøyelse
Fotomotiv for fjasete Frodith

Noen folk er skikkelig firkanta. Ikke sånn at det er snakk om firkantet kroppsform. Nei.. her er det snakk om når folk ikke er særlig fleksible. De holder seg innafor den oppmålte rammen de har satt seg i hodet er den rette, og viker ikke en tomme. Selv ikke når det kunne vært lurt å se ting fra en annens synsvinkel. Få noen nye perspektiver på ting.

Vel, nå er det mye annet som er firkantet også. Fysisk. Disse går heller ikke utenfor de oppsatte reglene, fordi de må følge reglene skal de funke: Hus, bord, kasser og esker. En firkant er en firkant, og når de ikke er det lenger fungerer de ikke slik de skal..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvis du blir gående rundt å titte etter former ser du plutselig mange av dem overalt. Jeg fant imidlertid ut at jeg ville finne en litt spesiell vinkling. Firkanter som skiller seg ut, som går litt utenfor rammene… Altså, som ikke er “så firkanta” He-he

Dette var så klart en liten tolkning av helgeutfordringen hos Utifriluft. Stikkordet fra henne var som du skjønner:  Firkantet.

Jeg liker å være litt alene. Jeg trives i “aleneheten”. Det er ikke ensomhet, bare selvvalgt “alenehet”. I dag har jeg ikke vært sammen med noen. Alene hjemme, og ingen treff med folk ute. Men det er helt greit og til og med litt deilig innimellom. 

Det regnet vel og lenge etter jeg kom fra treningen i dag (Les HER).
Litt skeptisk, men fant ut etter en liten titt ut vinduet at… ja… 

… her er det bare å komme seg ut! Kan ikke la litt vann stenge meg inne hele dagen… Så jeg gikk like godt ut og …..

….jaktet på vannet. De fine dråpene.. 

Og jaktet på firkanter: Les HER, om Å ikke være så firkanta..

Var innom en kafe. Fine bilder på veggene, men fant ut jeg ville sitte å se på folk på utsiden. 

Kafeen hadde markiser, så jeg satt tørt. 

Surret litt mer rundt i nabolaget, før jeg gikk innadørs og tok litt mer og drikke. Hylleblomst-brus.

En fin liten dag, med litt trening, litt surr og litt gode tanker.

Siden jeg er i gang igjen med treningen får jeg jo noen rare opplevelser og tanker igjen. Nå er jeg liksom litt tilbake på stadiet hvor jeg likner på en fuglunge igjen. Ikke det at jeg var noen Hulken-lookalike da jeg ga meg i april heller, men jeg liknet i det minste mer på en KRAFTIG fugl enn nå. Ja da… jeg er ikke noe tynn, det er ikke det jeg mener, men den “kraftigheten” jeg har nå skyldes alt annet enn trening i alle fall… Så fuglunge-spinkel muskelmessig altså…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er inne i en fase igjen hvor jeg legger merke til de andre rundt meg, hvor mye DE klarer og ikke jeg. Det pleier å gå over, og jeg har fullt fokus på meg selv. Men i starten er jeg litt der… hvor jeg titter litt på hva de andre gjør… Og jeg får vel kanskje kalle dette “starten” igjen…

Det som er litt morsomt å se på er de som i utgangspunktet ikke er SÅ trente. De ser ut til å kompensere for manglende muskler ved å “late som” de har dem.
Hvorfor ellers skal de “sprade” rundt, fram og tilbake, med framskutt hode, som om de hadde “oksenakke”?
Hvorfor skulle de ellers gå med armene LANGT ut fra kroppen som om biceps-musklene hindrer dem i å kunne henge inntil kroppen?
Hvorfor skulle de ellers gå som cowboyer fram og tilbake mellom apparatene, som om alt for kraftige lår hindrer dem i å gå normalt?
Jeg mener… JEG ser ikke disse digre musklene…men de sitter tydeligvis i hodet på dem, for de har en attitude som om de var Mr Strongman noen av disse..

Jeg smiler litt for meg selv på innsiden, og så tenker jeg at kanskje ikke er den som svetter og sliter mest på senteret, verken fysisk eller mentalt..

Vi har vel alle perioder hvor vi sliter litt. Det kan gå litt i bølgedaler, men av og til virker det som om man er forfulgt av problemer og at det liksom ingen ende vil ta. Ofte er det ikke tilfelle, at problemene er “ute etter deg”, men man legger mer merke til trøbbel når man første har oppdaget NOEN. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ble litt inspirert av Avtrykk til å reposte dette innlegget. Det er en påminner til meg selv, hvordan jeg vanligvis sparker i gang meg selv igjen. Men det kan også være til hjelp for andre kanskje. 

Bruker du for mye tid på tullete problemer og bekymringer?

Har du forresten sett hva jeg har laget? Trykk HER så får du se  

Dette var liksom året da tunikaen ble så IN!
Åååå, er det ikke IN sier du? Ikke trendy?

Vel, i min verden har det i alle fall vært verdens mest anvendelige og perfekte plagg dette halvåret. Med hekleluer til ble det unikt og noe helt eget for Frodithen i bygatene. Såpass unikt og eget at folk har lagt merke til det, og jeg har fått masse komplimenter og ros, både i Oslo og i Bergen. Både av eldre og yngre. Både av damer og menn. Det er gøy det!  

Men så var det altså denne minien da. Det er minien til min niese det gjelder. Klart HUN også måtte få en tunika. Satte i gang nylig, med farger min niese liker godt. Disse fargene har niesen min hatt strikka-genser i for mange år siden. Strikket av meg. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tunikaen til minien tok meg vel 2-3 uker, når jeg har hatt god tid. På toget, ti tv-en på kvelden, på hotellrommet osv

Jeg prøvde med ermer på også. Men det ble ikke fint. Så denne blir litt annerledes enn voksen-varianten.

Minien kler godt sånne farger

Jeg kjøpte en liten body til, som kan være fin å ha inni. 

Og VIPS så har hun nesten fått seg noe bunad-liknende også  
Ble veldig fornøyd med resultatet! 

På landet er det godt å være. I dag var ikke været noe særlig å skryte av. Men vi har ikke truffet på noe særlig regn, så da er det helt greit. Det vi derimot traff på var koselige dyr. Bussen til Kolbotn først. Så hentet søsters meg og vi dro rett til Svartskog, som har en flott kafe

Svartskog kolonial.
Det er egentlig mest en kafe, spør du meg. Men du kan kjøpe litt andre småsaker også der. 

Til lunsj ble det suksessterte. Snakk om å bli bortskjemt denne sommeren Nå må jeg til med havrelefse snart … 

Det var frittgående høner og haner også der. Sånne med fine sokker på..

Til slutt kjørte vi til Breivoll og gikk oss en tur. Et fint hytteområde der. 

Og også fint sted for hester der. To fine hester med artig mønster. De hadde fine sokker de også.