Tålmodighet sies å være en dyd. “En dyd er en moralsk verdifull egenskap eller et positivt karaktertrekk. Det er en kvalitet som er ansett som god og ønskelig, og som bidrar til å gjøre en person til et godt menneske” (Sitat AI- ved googling). Vel, noen har den dyden, altså tålmodigheten, og er derfor skikkelig gode mennesker. Det er derimot sånn at ALLE kan jo ikke ha den dyden vel… Jeg har jo så hiimla mange andre fine dyder, så litt urettferdig om jeg skulle hatt alle, er det ikke? He-he…
I dag var jeg hos legen min. Han så slik ut som på bildet over den gangen jeg møtte han første gang. Veldig ung og ny, omtrent som de andre jeg har beskrevet her inne noen ganger HER. Han har imidlertid vokst seg til å bli en mann, NESTEN på min alder 😀
Hodepinen er mye sjeldnere til stede nå, heldigvis, og på et helt annet nivå enn den var. Jeg har som tidligere nevnt jobbet mye med å få til bedring. Rent fysisk. Og det har hjulpet. Jeg er jo imidlertid litt spent på hvordan det blir nå framover. Jeg er i gang med å prøve å jobbe litt gradert. Starter med 20%, for så å øke når jeg ser hvordan det går. Sliter ikke med tålmodighet der.
Der hvor tålmodigheten omtrent er helt fraværende for tida er i forhold til panna. Operasjonen, sår, arrvev, bulker osv. Det dukker stadig opp nye ting som jeg lurer på om skal være sånn. Jeg vil helst at alt skal være NESTEN som før, og aller helst i dag. Det er gått 3 måneder siden operasjonen… Og når legen sier at jeg må gi det et år… så får jeg jo nesten mark… ET ÅR!! Han sier at hvis jeg ikke er fornøyd etter et år, så kan man begynne å tenke på om noe må endres. Men saker og ting må få tid til å tilpasse seg. En del vil gå seg til over tid, og noe må man kanskje bare leve med. Men enn så lenge er det bare å VENTE Å SE!
Når noen sier: “Vente å se” er det nesten så jeg plutselig mangler enda en dyd: Sindighet. Frustrasjonsterskelen er utrolig lav når det gjelder den slags. Vente å se du liksom!! Bare 9 måneder igjen… Som et svangerskap å regne.. Kanskje jeg etter endt “graviditet” føder en haug fine dyder: Fornøydhet, tålmodighet, sindighet… Hm… Trillinger der ja…
Er du tålmodig?
Er du sindig når noen ber deg om å inneha dyder du ikke har?
jjeg har lært meg å være tålmodig for jeg har tatt noen opperasjoner og ja først etter ett år ser du om det er vellyket eller ikke ,da jeg oppererte ankelen siste gangen tok det 1,5 år å bli god igjen ,men da ble jeg også skikkelig god igjen :=)
Jeg er ikke flink med ventetiden heller. Kan være tålmodig med andre ting.
Føler med deg der. Min tålmodighet er variabel alt etter hva det handler om. Som du, jobbet jeg også med barn, noen med utfordringer som autisme. Veldig tålmodig iht til barn, personer med utfordringer og denslags. Men i køen i kassa på butikken når noen knoter og knør.. det er en helt annen sak. Ja, nei.. min tålmodighet er veldig variabel 🐰
Heldig du som har hatt samme fastlege så lenge! 🥰 Her slutter de fort vekk, og nå har jeg vikar IGJEN… Jeg vil si jeg er tålmodig, bortsett når jeg har dårlig tid og skal rekke noe. Livredd for å komme for seint, og da bør det helst ikke være biler i veien som kjører for sakte/følger fartsgrensa til punkt og prikke.😅
Ja, nå har han vært en stund. I alle fall 15-20 år samme legen 🙂
Tenker dette ramler litt inn i situasjonsavhengighet, jeg. Sånn jeg leser dette, så er du også litt inne på dét: tålmodig i forhold til jobbsituasjonen, men ikke i ønsket om å se mest mulig ut som seg sjøl.
Jeg viser nok helst ulike trekk situasjonsavhengig. Jeg kan være veldig tålmodig, men ble sittende å tenke litt etter nå. Tror faktisk jeg skal gi tålmodighet i operasjonskø et realt spark bak (alle frister er uansett ute) – og bedrive litt masing i stedet !
Ja, jeg er skikkelig tålmodig i noen sammenhenger. Og det er egentlig ikke det å SE ut som meg selv som er det verste. Føler jeg ser greit ut som meg selv, tilsynelatende. Men det er en del med disse arrene, huden etter operasjonen som gjør at det er så ubevegelig, følelsesløst og samtidig stramt, som gjør at jeg KJENNER det hele tiden. Ubehag. Det er det verste, ubehaget, den ekle følelsen, ikke utseende egentlig. 🙂 Ja, noen ganger skal man IKKE være tålmodig, og faktisk sparke både seg selv og andre i gang, og mase fletta av folk. Jeg har gjort det innimellom i denne prosessen. Maser og graver og får litt fortgang på ting 😀
FØLE seg som seg selv er mye bedre uttrykk, ja. For du SER jo absolutt ut som deg selv 🥰.
Det er ikke så mye som skal til for at jeg kan takle å leve med det. Det er bare noe småtteri som må LITT mer på plass.. Og det håper jeg det blir.. Om en 9 måneders tid 😀
Ikke min sterke side heller, med tålmodighet. Men det går bra med deg og så får man bare øve på de tingene. Klem
Ja, MÅ bare det. Ingen som kan gjøre stort, og ingen som kan vite helt sikkert noe som helst heller.. 😛
Når det gelder slike ting som arr og kropp ja da er jeg flink til å vente å se. Litt vel flink kanskje. Noen ganger burde jeg kanskje tatt tak tidligere. Ikke bare ventet og håpet at ting går over.
I andre situasjoner er jeg utrolig utålmodig og vil helst ha gjort ting NÅ, eller helst i går.
Ja, man skal ikke alltid vente for MYE heller. Og jeg har mast det jeg har følt nødvendig for å ikke LURE for mye på saker og ting. Men enkelte ting kan de nok ikke si helt sikkert, så man må bare vente å se. Så lenge ingenting er FEIL, så får jeg bare prøve å smøre meg med tålmodighet da.. Blæh!