Til jul fikk jeg noe jeg har ønsket meg lenge. Det har blitt sånn at alle vi damene i familien har en sånn, dvs mamma, min søster og til slutt altså nå, jeg. Mamma kjøpte sin selv, på en utstilling vi tre hadde vært på sammen. Min søster ønsket seg i lang tid denne sommerfugldamen, eller engelen, og til en bursdag, når hun minst ventet det, kjøpte jeg og mamma den til henne. Med blå nydlelig kjole, og et aldeles vakkert smil. Kunstneren bor i Fredrikstad, jeg bor i Oslo og har verken sertifikat eller bil. Det måtte mye orgaisering til for å få den i hus. Jeg spurte diverse venner, men det var på et tidspunkt hvor det var vanskelig å få ordnet for folk var opptatte når det passet for meg, og motsatt. Til sist fant jeg og min venninne et tidspunkt hvor vi begge kunne dra, og vi laget en dagstur utav det, handlet, gikk på kafe og koste oss på galleriet til Lillian Vedvik.
Natten før vi dro dit, DRØMTE jeg om figuren… Sikkert fordi det var så mye organisering rundt det og fordi det var så viktig for meg at min søster fikk denne gaven akkurat på DENNE bursdagen. Jeg drømte at sommerfugldamen hadde RØD kjole.. Men jeg visste jo at det var blå min søster ønsket seg, presis lik mamma sin. Ellers hadde jeg kun sett brune og hvite som alternativer på utstillingen hennes.Da vi beskte galleriet hennes for å kjøpe denne blå til min søster, måtte jeg fortelle kunstneren om den rare drømmen min..
Etter vi kjøpte den blå fine sommerfugldamen til min søster, har jeg ønsket meg en tilsvarende, men selvsagt i rød.. Den var så flott i drømmen. Men dette er jo fin kunst, og jeg har ikke tenkt at jeg skulle få noe slikt, hvertfall ikke før en 50 års-dag, kanskje.. Men i år var det altså min tur Og også denne gangen fikk kjøpet en liten historie med seg.
Min søster hadde litt før jul prøvd å få noen til å kjøpe med for seg, når de var i Fredrikstad. Problemet var bare at figuren fantes i alle andre farger enn rød, akkurat da. Hun hadde ikke røde igjen. Hun kunne lage en på bestilling, men det var SLETT IKKE sikkert den ble ferdig til julaften. Mest sannsynlig IKKE. Men min søster tenkte, shit au- hun får få den i romjula, – og slo til med bestilling. Julaften på dagen, ringte kunstneren selv, hun hadde gjort den ferdig, “om de kunne komme å hente”. Rett før de gjorde seg klare til å dra, mitt i juleforberedelsene (min søster som hadde julemiddagen også), ringte kunstneren igjen, og kunne få den kjørt til et oppgitt sted. Nevøer og diverse folk i sving, og så et par timer før julemiddagen, var den nydelige sommefugldamen i hus. Hos min søster. Jeg fikk den på julaften av min søster og mamma. HIT, til meg, kommer den i dag. Jeg turte ikke ta den i sekken på bussen på julaften, redd for å knuse den. Så den kommer tilkjørt hit i dag. I går brukte jeg dagen til å vaske og pusse rundt her, for å ønske den velkommen. Jeg pleier jo ikke eie noe SÅ fint
Hun har så yndig vesen, så blid og fin, så vever, og så drømmende. Minner om sommerdagene som ligger foran oss, og da mener jeg både de FAKTISKE sommerdagene, men også de sommerdagene i mer overført betydning