Takknemlighet – det lille batteriet på innsiden

 

Takknemlighet er som et lite “batteri” på innsiden. Det er noe som gir oss en liten BOOST i livet. Det ER der hele tida, men trenger av og til å bli ladet litt, eller at noen slår det på.

 

 

 

Jeg mener: Jeg har mange ting å være takknemlig for hele tiden!
Noen ganger glemmer jeg det litt. Går meg bort i hverdagens stress og mas. Men så kommer jeg på det, og så skrur jeg på batteriet på innsida. Og da kommer jeg på at jeg har masse å glede meg over og være takknemlig for. Og DET er kanskje en av de tingene jeg er MEST takknemlig for: 

 

  • Jeg har evnen til å SNU. Det er jeg veldig takknemlig for. Når livet blir litt FOR utfordrende. Når verden fillerister meg litt…Når “vinteren” kommer med kulde og mørke, om det så er midt på sommeren, så har jeg evnen til å finne lyset og varmen. Inni meg. Jeg har evnen til å dra meg opp etter håret, riste meg i form når piffen liksom har seget ut av ballongen
  • Jeg er takknemlig for at jeg har  og har hatt familie, kjæreste og venner som har vært med og gjort livet mitt til det nærmeste noen kan komme en dans på roser
  • Jeg er takknemlig for at jeg våkner hver morgen, og er i live, og som regel helsikes klar for en ny dag!

 

 

Hverdagsmagi utfordret oss til å sette lyset på 3 ting vi var takknemlig for. Og det har jeg gjort med glede så klart 🙂
Takk for utfordringen! Sånne ting liker jeg <3

 

 

6 kommentarer

    1. Det var en litt gøyal sammenligning du hadde med et «batteri på innsiden» 😃. Faktisk er det en psykologisk teknikk/mental effekt i det.

      Jeg rapper ting jeg kan ha nytte av, uansett opprinnelig formål. Derfor bruker jeg en Rosenkrans. I stedet for en bønn for hver perle, tenker jeg på en ting jeg er takknemlig for. Jeg har gjort det til vane å avslutte hver dag med en runde takknemlighet. Hjernen tvinges over i nye spor – og retter fokus mot det som gjør deg godt ❤️.

      1. Veldig lurt 🙂 Jeg er vokst opp med sånn tankegang tror jeg. Eller i alle fall de siste 20-30 årene. Min mor var et godt forbilde. Lenket til en seng på sykehjemmet de siste årene sine. Men likevel blid, optimistisk og den som muntret opp pleierne der. Jeg har lært meg til å lete etter det positive, for det finnes alltid. Jeg slet litt i 20-årene og gravde meg litt for langt ned i alt som var FÆÆÆLT. Ble jo ikke bedre av det fant jeg ut. Så fra da av ristet jeg av meg dårlige tanker før de TOK OVER. Litt må man ha lov å sutre. Men det er noe med å DYRKE triste tanker som ikke er så sunt 😮

    2. Så gøy at du tok utfordringen! 🙂 Flotte ting å være takknemlig for det du har beskrevet, og et fint innlegg ellers også 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg