Av og til er man som en “skygge av seg selv”….
Ryggen lut 
Kroppen tung
Selv håret henger flatt og livløst…

Bæreposene i hendene
Sekken på ryggen
Som lastet med stein…

Man ønsker å heve hendene
Høyt over hodet
Løfte poser som om de var fulle av fjær
Vrikke på rumpa i sambatakt
Sprette på gresshoppevis bortover solfylt asfalt

Men av og til
er det bare ikke mulig… Og det er greit det også…

Senere kanskje…

Senere skal jeg nok sprette litt
Senere skal jeg løfte høyt
Senere skal jeg vrikke på rumpa i sambatakt..

Jeg skal bare hvile meg litt først