Noen ganger oppfatter jeg det som om det forventes at jeg MÅ ytre meg.
I ulike sammenhenger: på jobb, blant venner, på sosiale medier. En tyst, men samtidig kraftig rungende forventning om at man SKAL si sin mening.
Hvor ligger friheten da? Ytrings-FRIHETEN?
Å ha ytringsfrihet er kanskje noe av det viktigste vi har her til lands.
Men tenk litt på dette med friheten. For det å ha frihet til noe betyr jo at man kan velge selv.
Det ligger ikke mye frihet i å bli “presset” til å ytre seg etter min mening.
I enkelte sammenhenger blir man tatt for ikke å HA meninger, og i alle fall ikke egne og gjennomtenkte meninger fordi man ikke sier de høyt. Dette bør man ikke regne med stemmer. At ikke folk har meninger mener jeg. Man bør heller ikke regne det for sikkert at folk raver rundt som sauer etter den berømmelige bjellekua, fordi man har en mening som likner majoritetens. Det er også en frihet: å få lov å mene noe som flertallet mener. Det er ikke bare mindretallsytringer som teller med som egne meninger spør du meg.
Av og til kan det i grenselandet mellom ytringsfrihet og ytringsplikt(?) oppstå noen tanker om at hvis man ikke er høylytt MED en gruppe så er man i MOT den. Jeg har opplevd det i ulke sammenhenger. Å bli feiltolket fordi jeg ikke sa noe. Man skal ikke være så sikker på at man sitter inne med en sannhet som gjelder for alle.
Folk har forskjellige behov for å ytre seg. Noen gjør det i en liten gruppe. Noen gjør det kun skriftlig. Noen gjør det absolutt ikke skriftlig. Noen tramper, skriker og knytter never i demonstrasjonstog. Noen går bakerst og skriker ikke så høyt. Noen stiller seg på en kasse på Speakers Corner. Noen er den som vil holde appellen på Youngstorget før toget går.
Jeg har nok vært gjennom (nesten) alle former for ytringer.
Men viktigst av alt: Jeg valgte det selv! Det er frihet det 🙂
Og den friheten vil jeg fortsette å ha..
I motsetning til mange andre, har jo jeg ansett deg for å være en meningsytrer mer eller mindre fra dag én. Dette fordi jeg opplever at det blir sagt forbannet mye på denne bloggen, bare at det er utformet på en annen, -mer subtil, om du vil, måte enn den direkte måten som karakteriserer den typiske meningsytrer som f.eks Britt, Torjus Dølo, Bunny og meg.
TUSEN TAKK!
Veldig godt innlegg – og jeg er så enig med deg <3 klems
helt enig med deg ,ytringsfriet er å velge det selv
Veldig bra skrivi – og veldig sant! Jeg møter faktisk ofte den der… at siden jeg ikke sier noe, så er jeg enig med majoriteten…! Men – det er ofte ikke sant – det koster bare for mye å si noe…..! Ytringsfrihet – og frihet til å la være å ytre – ja takk! <3
God påminnelse. For alle har meninger, bare ulike uttrykk for dem, og ulik preferanse for hvordan og med hvem de velger å dele dem.
Så sant! Veldig godt skrevet 🤗
Veldig bra innlegg. Dette handler friheten om. Og noen gange ser en flere sider uten å å greie å si den ene er riktig, for det er mange ganger alle disse faktorene. Tror egentlig vi skulle bli flinkere til å forstå motparten, prøve å forstå og vice versa, først da har man et godt grunnlag.
Det er så innmari viktig å kunne bestemme selv når man vil ytre seg, når vi først har muligheten til å ytre oss. Ytringsfrihet er viktig så klart. Men hvis det begynner å bli krav om ytring, blir det ingen frihet. Så sant som det er sagt av deg. Dette hadde jeg ikke tenkt på…..
Nettopp. Man MÅ ikke alltid si sin mening. Det må være greit å si fra når man vil, og greit å la være når man ikke vil ytre seg. ❤️
Du sa det! 👏🏻 Jeg er helt enig med deg. Ytringsfrihet går så absolutt begge veier. Noen velger å skrike høyt – andre går litt stillere i dørene. Og det må være opp til folk selv hva de ønsker å gjøre.