Her kommer enda et dikt i kategorien “våren er offisielt åpnet”. Du har kanskje lest “Lyden av vår” tidligere i dag. Her får du “Synet av vår”. Det også skrevet for noen år siden:
Jeg pleier å “åpne våren” med noen dikt jeg har skrevet tidligere. Og her kommer et av dem. For hestehoven er funnet, og nå er våren offisielt åpnet for min del 😀
Jeg føler jeg ser litt sliten ut om dagen, men jeg har det egentlig ganske bra. Jeg har begynt på forebyggende medisiner mot hodepinen, og de gjør meg utrolig trøtt. Men bortsett fra det har jeg det ganske så bra. Livet er slett ikke verst 🙂
Jeg er litt på jobb hver dag. Gjør det jeg orker, og går hjem når jeg kjenner det er nok. Det man før kalte aktiv sykmelding. Og akkurat nå er det perfekt. Har jeg vondt i hodet så blir jeg hjemme. Er jeg i grei form så går jeg noen timer på jobb, og går hjem FØR jeg får vondt i hodet. Det er deilig å være litt tilbake på jobb, kjenne at jeg kan bidra der med det jeg er god på. En deilig følelse.
Samtidig får jeg meg nesten en daglig tur på 4-5 km. Været er flott og litt trening og trim UTE er det beste nå.
Etter tur kommer belønningen. En tur på kafe så klart 🙂
Etter jobb i dag traff jeg Mette. Siden jeg bare hadde halv dag på jobb, tok jeg luven av den lille hodepinen som var. Og etter en liten avslapping i kafeen på Munchmuseet gikk vi like godt innom en ny utstilling som var der. Det FIKK jeg energi av. For en herlig utstilling!
Så mye herlige farger og former!! Her kunne vi gått i timevis og snakket om det vi så. Man kan tolke alt mulig ut av det vi så. Og det var kunstnerens tanke også. Vi snakket og så, snakket og så. Og jeg skal helt klart dit igjen på denne utstillingen. Spennende! Og jeg gikk derfra både “mett” OG “sulten på mer” 😀
Jeg tror jeg likte ALLE bildene til denne kunstneren. De var så fulle av energi. Så herlig badet i farger. Fyrverkeri!
Det var kjempekoselig å treffe Mette igjen. Vi har kjent hverandre lenge nå, (møttes kanskje første gang i 2016...) og vi sees flere ganger i året faktisk. Mette har familie her i byen, så vi får mulighet til å treffes rett som det er. Dette ga meg skikkelig påfyll.
Nå er jeg klar for morgendagen med et smil om munnen 🙂
Ingenting er som en dose hverdagslykke. Og i dag har jeg fått min lille dose, helt klart. Jeg har jo gått med hodet ned og rumpa i været nå i ukesvis for å finne hestehov. Men det så en stund ut til at de var utryddet! Jeg har lett overalt, og funnet mange fine gule ting, men ikke hørt eller sett snurten av en hestehov.
I dag da jeg var på vei fra jobb til fots, så sto den plutselig der. En enslig liten vakker tass. Med gule luggen og smilte til meg. Jeg har gått samme vei i alle fall 5-6 ganger nå siste par ukene, og det har VIRKELIG ikke vært noen hestehov der. Men i dag var det plutselig ikke bare EN skjønte jeg, men mange. De har poppet opp i løpet av helgen, garantert 😀 Lykke!!
Her er gårsdagens lille fangst av vakker vår: Blå himmel, bar bakke, grønne blader og solen som skinner gjennom kronblader og lagger skygger. Et lite insekt som har funnet veien inn i en av dem for å kose seg. Jeg lå på alle fire og tok bilder. Bryr meg nada niks om folk som kommer forbi. Jeg er jo på jakt. Glad det finnes folk som planter litt her i byen, så jeg også får noe å fotografere, når hestehovene uteblir 😀
Ja, kanskje er det akkurat det vi bør… Gjøre som Baloo i Jungelboken, leve livet som det faller seg, og ikke bekymre oss for mye. Danse en liten dans, vrikke på rumpa om den er liten som Mowglis eller stor som Baloos, og bare kjenne hvor sorgløst det kan være:
Ta livet som det faller seg,
Ja, ta det som det faller seg.
Gi blaffen i bekymringer og strev!
For alt du trenger finner du
I skog-naturen’s pølsebu’
Så ta det som det faller seg og le!
Denne plakaten over her hadde noen klistret på en vegg jeg gikk forbi i dag. Jeg smilte umiddelbart. Kom til å tenke på den scenen i Jungelboken hvor Baloo og Mowgli danser side om side etter den melodien. Jeg elsker den scenen! 🙂
Jeg satte meg i salen en gang til i dag… Galopperte oppover gatene, for å finne riktig jordsmonn. Leire. La nærmest ørene ned mot bakken for å lytte etter hovene til hestene. Ja…altså hestehovens…. Men stille som i graven… Ikke så mye som et lite vrinsk en gang.. Og i alle fall ingen gul man å spore i grøftekantene…
Jeg ser rimelig kvikk og grei ut, synes du ikke. Ser ut som jeg har litt futt i meg, ikke sant? Sannheten er at jeg på dette bildet kommer fra trening og er egentlig HELT GÅEN, og så vidt klarte å gå… Jeg blir altså SKIKKELIG sliten av treningen for tida. Litt av årsaken er nok at jeg ikke er der ofte NOK.. En gang i uka, er ikke nok til å kjenne særlig framgang. Bare holder meg ca på samme nivå. og det er ikke å kimse av det heller.
Her også, ser sprek ut. Og litt mer futt var det nok her, det var jo FØR trening. Men kl er 8 og jeg er ikke SÅ full av piff som jeg prøver å gi inntrykk av 😀
Avsluttet en fin søndags formiddag med en kjapp kaffe på kafe.
Og snakket med Ladyaugust på telefon. Det var skikkelig lenge siden så det var fint å høre stemmen hennes igjen 🙂
Nå blir det dusj og mulig litt mer snutelufting. Sola er her og jakten på hestehov fortsetter 😀
