Eller gjør det det?
Joda, gikk på skinner helt til Voss.. Er fremdeles noen skinner her, men ingenting til å drive toget framover. Vi skulle bare vente bittellitt, så skulle det komme et lokomotiv å dra oss over et strømløst område. Hvordan det lokomotivet drar aner jeg ikke. Er det damplokomotiv? 😀
Vel.. nå har vi ventet over en time, og skal vente 30 minutter til, minst… Så her er jeg.. På Voss.. På skinner. Men det GÅR ikke på skinner…
I løpet av natta hadde det kommet inn meldinger til meg på blogg, om at jeg burde sjekke Vy igjen, pga det var ny trøbbel i går kveld. Strømbrudd. Dagen før var det godstog som hadde sporet av, og det var mye usikkerhet rundt hvorvidt det ville ta lang tid.
Når jeg la meg i går var alt toppers, så jeg har i alle fall sovet godt 😀
På Vy så det lovende ut. Ingen meldinger om endringer eller fortsatt trøbbel med strømmen. Men man vet aldri, så jeg dro tidlig avgårde til Oslo s. Det beste er å være der det skjer 😀
Det var satt opp spor hvor toget skulle gå. Men skulle det virkelig skje at det gikk? Jeg troppet opp på sporet 30 minutter før. Men minuttene gikk, og ingen tog. Vi måtte da få tid til å komme oss på med alle koffertene!? Spenningen steg..
Vel..klokken 07:55- ish, kom det tøffende. Bergensturen var endelig i gang 😀
Sånn… Da var det bare å spise frokost! 🙂
Jeg har så vidt beveget meg utendørs i dag.. Er liksom FOR varmt ute…
INNE sliter jeg med skikkelig reisefeber, så er ikke stort bedre der 😀
I morgen tidlig reiser jeg til Bergen, for å besøke Kjersti OG for å kose rumpa av meg både på hytta hennes og på hotell. Det blir saker det!
For å komme seg dit er det jo en liten reisevei. Jeg tar toget siden det er så nærme meg. Sparer litt tid på å slippe å reise opp til Gardermoen, innsjekking, sikkerhetssjekk etc. Selv om reisen i seg selv tar litt mer tid med tog. Men jeg LIKER å reise. Liker å kjenne at jeg forflytter meg.
Jeg er klar som et egg, og planene for togdagen er:
Jeg har pakket i hele dag. Lagt i kofferten. Tatt ut ting igjen. Lagt i nye ting. Vært på butikken en liten tur, for å hente inn siste som jeg trengte til turen. Snakk om reisefeber!
Det blir nok en del bildeblogging på Bergensturen 🙂 Gjør deg klar til litt bildespam! 😀
Du ser bra ut- Positivt ladet ord. Man er litt pen
Du ser flott ut- Positivt ladet. Det er LITT luksus i begrepet. En smule “breath-taking”?
Du ser godt ut- Ment vel, men det er noe underliggende fra “gamle dager” om at man er litt rund. Litt mer “tjubby” enn man selv ønsker kanskje. Var vel ment som motsatsen til å se SYK ut, i tidlige tider. Og det ville man IKKE. Folk ble syke og døde. Og når man ikke døde, og begynte å få farge i kinnene, og litt kjøtt på skrotten igjen… da så man GODT ut. Og det var bra. DA… Nå vil man heller se syk ut…
Du ser SYKT bra ut- se over. I våre dager veldig positivt. Sykt blir brukt som VELDIG.
Du ser hot ut- Positivt. Man ser altså så bra ut at folk brenner seg på deg. De tenner, som en fyrstikk mot tennflaten, fordi du altså ser så bra ut at du gjør dem lett antennelige
Er det ikke rart hvordan ganske like adjektiv gir ganske så forskjellig mening?
Og JEG, jeg ser altså GODT ut for tida, og lever egentlig ganske greit med det akkurat nå 😀
Jeg er i alle fall ikke Oslos største. Verken i lengden eller bredden. Selv om jeg er rimelig lang, 177 cm fremdeles.. Og ikke er jeg den bredeste heller, selv om alle sier jeg ser “godt ut” for tida. Sånt ville man i alle fall ikke høre når man var 17-18. Så jammen flaks at jeg er 59, og faktisk synes det er litt hyggelig å se godt ut for akkurat nå 😀
MEN.. nå var det jo ikke DET jeg skulle snakke om..
Jo.. Altså.. Her i Oslo har det vært 30 grader i dag. Jeg orker ikke å være særlig ute når det er SÅ varmt. Så jeg har vært på kafe, air condition, og i butikker. Mye deiligere å svalere.. Fikk tak i meg en gul kjole på Uff, etter mye leting. Litt gult må man ha!
Kjolen var akkurat passe stor den også.. Og kan ikke skryte på seg å være Oslos største.
Men det som sies å være Oslos største er denne grafittien/street-arten:
Det har jo nettopp vært Street-art-festival i Oslo (23.-28. juni). Og dette er en av de som ble “avduket” da. Flott og meningsfull. Jeg hadde fått snoket opp hvor denne lå, i Christian Krogs gate, og skyndte meg av gårde så svetten sprutet. VILLE se den, men ville oppholde meg minst mulig i solen. Den var DIGER!! Du kan jo bare se i forhold til bilen som står der.
Hvor alle andre nye street-arter er hen, etter street-art festivalen skulle jeg gjerne likt å visst. Så hvis noen har en oversikt, så send meg gjerne en link eller et kart 😀
Ruskejente i rosa retro-bluse
Rosa ruskejente… ikke rosaruss
Rotte rir rosa “rampefugl”
Ranke rosa…
Rosa revebjeller ringer
Restaurant-humlen “roer reka” i rosa revir
Og dette stikkordet ROSA, var så klart en del av helgens utfordring hos Utifriluft
Lille, rare Løkka (Grunerløkka) passer meg helt ypperlig må jeg si. Kanskje fordi jeg er litt “rar” selv? Bydelen, og egentlig hele bydelen, slutter aldri å overraske. Og når jeg trodde jeg kjente hver krik og krok her i området, så viser det seg at altså at jeg overhodet ikke gjør det….
Etter å ha vært hos frisøren i dag var jeg HELT klart for stamkafeen min. Jeg suste av gårde, tittet litt i butikkene og det jo ikke lange veien fra meg og til stamkafeen. Men plutselig fikk jeg øye på noe gjennom en åpen port i en bygård. Dette MÅTTE jeg jo se mer på!! ALDRI sett!!
Hva var det?
Et hotell? En bakgård til leiligheter? Catering? Med et sånt inngangsparti? Er ikke det bare et sted man ringer…?
Her var det “Munchske” bilder all over the place….
Og med alle de postkassene så må det jo i alle fall bo NOEN her?
Det var et par bord bak der.. Og det luktet mat ut fra en åpen dør et sted…
Men en kafe? Restaurant? Ikke mange gjestene de fikk plass til ute i alle fall.. Og hvor var i tilfelle INNE?
Jeg må si jeg var omtrent like klok da jeg gikk ut igjen.. Hva i all verden var dette?
Men det er akkurat det som er så herlig her på Løkka. Det er så mye rart her.. Akkurat som meg… 😉
Jeg leste litt på nett, og fant ut at det er en catering. Men i følge noe av “anmelderne” er det også en restaurant/kafe. Fant ikke noe formelt om det. Og jeg skjønner ikke helt hvor det lokalet skulle være. Mye skryt av cateringen da. Og med et så fint inngangsparti må det vel være det? 😀 Har altså eksistert siden 1999, uten at jeg har sett at det eksisterer. Den porten må være mye igjen.. Og det kan den jo… For man skal vel bare ringe… Men igjen.. Hvorfor alle de bildene?? Og postkassene? 😀
Hun sto der, litt i skjul. Gjemt bak noen blader.
Den grønne jakken hennes og de mørke buksene vistes ikke der hun hadde funnet plass bak en tykk trestamme. Luften var frisk og klar, og bladene var i ferd med å skifte farge. Om bare et par uker ville hun lett blitt avslørt der hun sto og gjemte seg.
Hun kjente sitringen i kroppen. Suget i magen. Øynene søkte nedover veien, og stoppet der veien smalnet inn. Mante fram bildet av han som skulle komme slentrende, med lett vind i den rufsete luggen. Det lyse håret blafrende, som manen på en hest. Frakken åpen….Vinden som tok forsiktig tak. Små kast i det myke stoffet.. Bildene var som en film i hodet hennes, kjørt på halv hastighet. Sakte film… Slentrende, duvende, blafrende. Hun trakk kåpen tettere rundt seg, trakk seg enda litt lenger tilbake bak den tykke stammen. Satte seg på huk. Ventet…
Hun kjente små dunk i håndleddet. Klokken som strammet, og ga beskjed om at tiden gikk. Pulsen som trommet lett gjennom huden under der, som viserne på en klokke. Tikk-takk, tikk-takk. Hun kjente hjertet dunke hardt i brystet. Jakkestoffet beveget seg hardt, og hun kunne høre slagene gjennom det alt for tynne stoffet. Var hun i ferd med å avsløre at hun satt der? Ville han høre henne når han kom?
Kom han ikke snart?
Hun tittet på klokken igjen. Ett minutt siden forrige gang hun lot blikket sveipe over tallene. Hun fiklet med knappene i jakken. Åpnet og lukket. Kjente seg alt for varm… Kjente seg alt for kald.. Åpne. Lukke. Åpne. Lukke. Hun trakk hetten ned over pannen. Skjulte nesten øynene.
Hjertet hamret. Pulsen økte. Hun tittet på klokken igjen. Den viste passert. Hun tittet nedover veien igjen. Ingen. Små dråper rant nedover kinnene hennes. Hun skalv. Dråpene fant veier nedover og inn i den halvåpne munnen. Salte dråper. Det regnet ikke. Hun frøs. Hun hikstet.
Kom han ikke?
Da kjente hun plutselig noen som prikket henne lett på skulderen.
(En repost av en liten novelle/tekst jeg skrev på inspirasjon fra et bilde Bunny la ut en gang. Jeg får inspirasjon av bilder, så send meg gjerne noen bilder. Det kan bli noen tekster av dem 🙂 Jeg har skrevet mange tekster på inspirasjon fra bilder )
I dag var det tid for dag med Mammaen til Lille Supermann. Vi hadde planlagt Stolpejakt, men det har skjedd noe med beinet mitt så vi satset på noe annet enn masse tråkking. Rart med denne kroppen. Skjer stadig noen “forandringer” 😀 Kjennes veldig muskulært, så regner med det går over om noen dager. Tåler ikke så mye asfalttråkking lenger. Siden det var meldt 27 grader ute var det for så vidt helt greit å være inne…
Dette ble heller en dag med mye godt og litt flott.. Først en tur på Espresso House. Varm kanelbolle til lunsj!
Etter litt shopping (shampo, t-skjorte og strømpebukse) gikk vi strake veien til Munchmuseet. En stund siden jeg har vært der nå faktisk.
Jeg hadde ennå ikke vært innom “utstillingen” til Kiyoshi Yamamo, så vi tenkte vi skulle bruke dagen på DEN.
I inngangspartiet var det mange bånd med noen mottoer.
Man kunne henge opp et (trakk fra en pose) eller man kunne ta et bånd NED. Det betydde lykke.
Så nå regner vi med Mammaen til Lille Supermann blir veldig lykkelig 🙂
Og HER var utstillingen!
Vi brukte ikke hele dagen på utstillingen, for å si det sånn, men vi gjorde det vi kunne ut av det ene rommet med opphengt stoff og musikk. Ikke alt jeg forstår av kunst…
Fine farger blir man jo glad av uansett..
Siden vi var LITT tidlig ferdig gikk vi innom rommet med Kerstin Bratsch sine bilder. Det er jo også en veldig fargerik og fin utstilling
Og noen av bildene finner man jo sine egne tolkninger av hva man ser.
2. Og hva ser du i dette bildet?
Vi avsluttet med en tur i kafeen på Munchmuseet også. Chiapudding og ?? Ser du hvordan brus jeg har?
Akkurat! Måtte jo prøve den!
Nok en flott dag i den lille landsbyen..
Er det sånn at vi egentlig LIKER å irritere oss litt over andre?
For ikke skulle dette være store sakene? Hvis det er så små ting som irriterer, så er det bortkastet å bruke tid på spør du meg. Og av og til så innbiller vi oss at vi vet og ER best, når ting egentlig ikke har noen fasit..
Jeg mener:
Livet er for kort til å bruke opp på å irritere seg over tull! Spør du meg…
Se gjerne også hva jeg har gjort i dag 🙂
