I dag var det fredag igjen da 🙂 Jeg pyntet meg med den lengste tunikaen da jeg dro på Rikshospitalet i dag. Var jo kjolefredag. Visste ikke om jeg hadde SÅ mye å feire, men kjolefredag er kjolefredag, uansett.. Og så skulle det vise seg at fredag er som den pleier å være: En favorittdag. For i dag kom i alle fall første lille positive beskjed fra sykehuset, når jeg var der og skiftet: Prøven som ble sendt laben var kommet i går: og viste Ikke mer rest-kreft igjen i panna! Da ble det en ekstra god grunn til å feire. Vet ikke ennå når neste operasjon for å “lappe meg sammen” blir, men første melding var den viktigste for meg 🙂
Så det ble en liten ekstra “schwung” over dagen, så jeg burde jo egentlig kjøpt meg en ny kjole for å feire litt, en med litt ekstra svingmuligheter. Så kan jeg danse meg gjennom våren etter hvert..
MEN… Jeg lurer på om jeg ikke trenger å hekle meg en tunika til i vårfarger… En grønn har jeg jo ikke…🤭
Tok meg en tur på stamstedet etterpå, for kose meg litt, blogge litt og kjenne på den gode fredagsfølelsen igjen 🙂
I enhver “shitty” dag er det noe som er bra. I går var en dag som ikke var så topp akkurat, men den inneholdt noe fint den også, så som i dag. Her er dagens og gårsdagens små, men fine ting, som satte en ekstra piff på dagen:
I går traff jeg igjen tegnspråkbrukeren/den døve damen som jeg traff første gang den dagen jeg skulle operere. Skikkelig koselig, vi skravlet igjen mellom besøk inne hos legene.
Var på kafe med venninnen min i går.
Fikk kompliment for hekla-luen min på trikken. Koselig!
I løpet av sommer og høsten heklet jeg ikke mindre enn 4 tunikaer, der 3 av dem har luer til i samme farge. Jeg begynner å lure på om jeg var litt forutseende. For når det skulle bli som det ble med dette såret i panna, og at jeg må fly rundt med digre bandasjer på hodet, så var det jo jammen flaks at jeg har så mange luer 😉
Dagens snutelufting har bestått i det som stort sett dagene går med til nå en liten periode: sårstell og skift av hodebandasje hver dag. Det ble ikke sånn som de hadde håpet på første forsøk, så etter hvert skal de i gang med forsøk nummer 2. I mens er det bandasjer og lue som gjelder…
Tålmodighet er noe faenskap når man ikke har det. I den fasen jeg er nå, med dette operasjons-greiene er liksom DET det eneste som nytter. Jeg må VENTE, fordi det ikke er kommet svar på prøver ennå og jeg må VENTE fordi huden gror sakte.
Jeg har hørt uttrykket om å være tålmodig og at ting er omtrent like moro som å sitte å SE på at maling tørker. Vel…. dette er omtrent det samme.. Sitte å se på at hud gror… Bortsett at jeg overhode ikke ser på den!!! Huden…Det slipper jeg heldigvis nå, for det er daglige besøk på sykehuset.
Men du skjønner greia!!? Mye tålmodighet, og mye som må overlates til andre. Jeg mangler ikke bare tålmodighet… Jeg er også en stor kontroll-frik til vanlig. Trenger oversikt og planer langt fram over i tid. Her er det NULL akkurat nå. Som sagt tidligere: Man må ta en dag av gangen…. Kan NOEN gi meg litt tålmodighet intravenøst PLEASE!!
I helgens utfordring har Margrethe lagt ut tema/stikkord, bokstaven R. Alle som har kjent meg en stund vet jo at jeg har et spesielt forhold til rotter. Både de “snille” og de mer “slemme”. Jeg har til og med måttet bo med to stykker over lengre tid. Da snakker jeg om de uten “puls”, men som så absolutt er levende.
En levende rotte prøvde å bosette seg i leiligheten vår, men etter en uke med masse feller, fikk vi tatt den, og JEG kunne flyttet hjem igjen…
Her følger R som i rotter, av det mer morsomme slaget, både med og uten puls….
Jeg har som du vet dratt en liten tur til søsters. En liten miini-ferie 🙂 Her koser jeg meg virkelig. Blir her til tirsdag i alle fall. Alltid koselig med mini-ferie..
Det er ikke til å stikke under en stol at det ikke er spesielt moro å gå ut sånn som jeg ser ut i dag. Siste runde på sykehuset gjorde at jeg fikk en diger bandasje på hodet. Det er egentlig en bagatell, hvordan man ser ut midt i alt dette, det er mer for å illustrere hvordan forandringen er.
MEN.. jeg var fast bestemt på i dag tidlig, at uansett bekymringer skal jeg finne de fine øyeblikkene i dagen i dag også. Og bare på noen få timer har jeg klart å finne i alle fall 3:
Sola skinner, og da jeg var ute for å kjøpe meg en kaffe latte, så blomstret noen av trærne så vakkert her ute.
En dame ga meg et hyggelig kompliment for jakken jeg hadde på meg. Meg som føler at alt handler om hodet og panna for tida, takket pent og sa at det var veldig hyggelig å høre fordi jeg føler alt handler om her sa jeg og pekte på bandasjen. “Det la jeg ikke merke til en gang”, sa hun. Kjempekoselig.
Jeg fikk en god bedring-melding fra en jeg ikke hører så ofte fra
Så altså: “Shitty” dager har mange gode øyeblikk 🙂
Jeg har ofte skrevet om å leve i nuet. Kjenne på gledene ved hver dag, i stedet for å rette fokuset mot alt som er trist og negativt. Opp gjennom årene har jeg blitt ganske flink til dette. Har trent meg lenge.
Men hva om livet tar en vending, så det er overvekt av kjipe ting som skjer? Hva da? Jeg har jo vært forskånet mot de helt store traumatiske tingene, og har vært fryktelig takknemlig for det så klart. Det er jo enklere å sette fokus på positive ting i hverdagen hvis de består mest av det. Positivt mener jeg.
Det er da dette med fokuset på nuet blir enda viktigere. Alle NU-ene som kommer på rekke og rad i løpet av en dag. Eller EN dag av gangen. Min mor, som forresten var en av de klokeste jeg vet, sa ofte de siste årene hun levde: “Vi får ta en dag av gangen”. Det er noe med det. Det KAN skje mye der framme. Ingen kjenner morgendagen, selv om vi tror vi har rimelig god peil Ingen VET hva som skjer der framme…
Så derfor er de små skrittene her og nå, i dag, ganske så essensielle. De HAR vi. Akkurat nå.
Det er litt tungt akkurat nå, ting har ikke akkurat gått “min vei” i det siste, men jeg sier som min kloke mor: “Vi får ta en dag av gangen”..
(arkivbilde)
Jeg skal bruke min dag på å prøve å skape noen gode øyeblikk…
Siden jeg var litt i eventyr-modus tidligere i dag, tenkte jeg det var på tide at jeg fortalte eventyr. Jeg har jo gjort et opptak med Salt og Pepper og Sukker, tidligere, i Corona-perioden. Vi laget dette i sammenheng med fjernundervisningen for elever i deltidsopplæringen, så etter eventyret følger noen spørsmål. DU trenger ikke å svare på disse altså 😀
Men et lite gjensyn med Salt, Pepper og eventyret om De Tre Bukkene Bruse er vel bare koselig. Du kan jo eventyret fra før, og kanskje lærer du deg noen tegn i tillegg.
Kos deg med eventyret. Og for klargjøringens skyld, Jeg snakker både for trollet og for de tre rotten-tottene 🙂
