Jeg har som kjent hatt en Peter Pan-utstilling her inne på blogg, i Galleri Frodith, og der fikk jeg inn mange fine bilder fra alle mulige bloggere. Og det ble selvfølgelig kåret en vinner og sånn..Men jeg liker jo å ta mine egne skyggebilder, av bygninger og av mennesker som avgir skygge.. eller ting som speiler seg i vannet. Mye spennende innen Peter Pans verden… For en avkastning av noe gir spennende effekter,om det er skygger, eller rett og slett et speilbilde 🙂
Du som har kjent meg en stund her inne vet at jeg, når jeg gikk på folkehøyskole, startet en egen Svane-hals-klubb… hvor jeg selvfølgelig var sjefen, selve dronningen… 😉 Og hva skulle så formålet med en sånn klubb være, tenker du kanskje..? Ikke det kvidder!!! Ikke annet formål enn Å HA LANG HALS! Og der ledet jeg klart… og siden det var jeg som startet klubben,fikk jeg selvfølgelig være sjefen også. Reglene var at man måtte SE litt svanete ut innimellom, gjøre litt svanebevegelser på en elegant måte fra tid til annen, og selvfølgelig ha en VISS lengde. Målt fra halsgropen og opp til rett under haka. Ca 12 cm var minstemålet…
Som du sikkert skjønner ligger dette til familien litt, det å ha lang hals… og min søster var jo et naturlig medlem av klubben. Og stort sett de eneste gangene vi slet litt med disse halsene, var jo hver gang vi skulle til frisøren.. Der ALLE sliter litt med disse frisør-vaskene, der sliter folk i “Svanhals-klubben” LITT ekstra..
Vel, jeg hadde ikke tenkt så mye på dette med “Svanhals-klubben” på årevis, da jeg i høst gjorde en operasjon, fjernet skjoldbrukskjertelen, og med et snitt i halsen føltes halsen flere cm kortere…. og jeg følte meg mer lik en AND i ukesvis… Og rett etter operasjonen føltes jeg mest slik
Som om noen hadde tatt tak, vridd, og fjernet noen cm…
… og DETTE var jo ikke særlig SVANEHALS-sjef å snakke om…
Så jeg har gått med en liten følelse n i høst, av å ikke kunne kreve sjefs-titelen mer… Vel….Nå har jo halsen bare blitt bedre og bedre utover høsten, og jeg har såklart strukket den litt innimellom for å passe på å ikke FORBLI en and…. og ….
….I går skjønte jeg at jeg var dronningen igjen… For på vår foto-safari var det ikke særlig VI som jaktet på foto-objektene en liten periode der… men nesten foto-objektene som jaktet på oss.. En herlig gjeng med svaner diltet etter oss, så fort vi nærmest oss… så oss rett inn i øynene og begynte å klatre opp på land..
Nå har det seg sånn at selv om jeg er sjefen for Svanehals-klubben, så er jeg faktisk ganske REDD andre svaner… bortsett fra søsteren min da… Så jeg stakk avgårde i full fart.. Men vi fikk noen flotte bilder likevel 😉 Litt fra avstand
Vel, dette er de to sjefs-svanene da… helt ufarlige selvfølgelig… 😉
Nydelige omgivelser hvor svanene hadde sitt tilholdssted..
De var liksom helt klare for OSS
“Hey Sister! “….
…og her var det vel vi begynte å løpe… 😉
Prøve å gjemme seg bak et tre….
Det var HER jeg skjønte at jeg var en av dem igjen, de så liksom RETT på meg.. Strakte halsen… JEG gjorde liksom et sving med MIN også.. og da lot de oss være i fred.. Jeg hadde igjen fått tilbake “tronen”… jeg var sjefen for svanehalsklubben 😉
I dag sto jeg opp med sola, eller faktisk før… For å dra på foto-safari.. Og jakte på fine foto-motiv, er også en jakt på himmlene, og det gode lyset.. Noen kaller det Sky-hunters også… Vel,det er oss det.. sky-hunters…;-)
Vel, vi fant mye fin himmel vi, mye fint lys og mange fine ting som ville vise seg fram..Vi var faktsik ute i 6-7 timer, jaktet og “skjøt”,og vi var ute til det ikke var noe mer lys igjen nesten.. Og solnedgangen er symbolet på meg og min dag:-)
Jeg var helt “høy” på frisk luft og herlige farger og lys, da jeg kom inn døra her, man blir litt høyt oppe når dagen viser seg på sitt beste…så går solen ned og legger seg.. og det gjør snart jeg også. Trøtt og fornøyd etter dagens foto-safari <3
Ja… da er jeg på vei igjen… Og det høres nok fryktlig eksotisk ut… som om jeg er på vei til Zanzibar eller noe feiende flott…? Foto-safari liksom.. Ja, det er det vi kaller det, jeg og søsteren min, når vi farer avgårde med NESTEN kun et mål for øye: Å ta fine bilder..
Så, vi skal altså ikke til noe fjerne, sydlige strøk, med tigre som lurer i buskene eller papegøyer som skvaldrer i det fjerne… Neida, vi satser på det nære vi.. det være seg en sjø som skummer… et isflak i oppbrudd… (men selv det ville jo nesten være litt eksotisk nå…)… en nedrimet roseknopp… en gjørmete skogssti… I det hele tatt, naturen rundt oss, men sett gjennom linsene våre… Fordi det er så fryktelig gøy..
Vi leter etter motiver, og titter på dem i fugleperspektiv:
eller i froskeperspektiv..
Og det er så utorlig givende 🙂 Og jeg har gledet meg til denne planlagte turen i dagsvis… For når man drar sammen med verdens beste søster, som også er en av de beste venninnene mine, og med en sjokolade eller to i sekken, i tillegge til varmt tøy og kamera… ja, da kunne nesten ikke livet vært stort bedre 🙂 Under her er bilder fra noen tidligere turer:
Nå som 2013 nærmer seg slutten, og et nytt år dukker snart opp der i tåkedottene etter siste kinaputtene og fyrvekeriet, er det litt gøy å se tilbake på året som gikk… her inne og litt på utsiden.. Jeg tenker på livet på bloggen, i Bloggistan eller Blogglandia som noen kaller det. Hva skjedde? Jeg snakker bare for meg selv -og her er noe av deg jeg gjorde, det blir en slags liten reprise.
Jeg tegnet forskjellige folk, ofte i sammenheng med bursdagene deres, hvor jeg har pleid å ha bursdagsinnlegg… men jeg tegnet også en del til blogganbefalinger jeg har hatt, og her er noen av tegningene:
Jeg har hatt diverse utstillinger i Galleri Frodith:
Foto-utstillinger og andre bilde-utstillinger
Skrik – Utstilling ( i anledning Edward Munchs 150 års jubileum)
Da vant Lady August, med disse bildene
Peter-Pan- utstilling (i anledning feiring av skygger i og det å ikke bli helt voksen 😉 )
Da vant Gubbelure- mannen til Wotka.blogg.no- med dette bildet 🙂
Høstutstillingen ( i anledning feiring av høsten- og fordi man må HA en høstutstillng her inne)
Da vant Ideatroll.blogg.no
Jeg sendte tøyrotta mi: Vaniljeogpepper, rundt til 11 bloggere på rotte-sommerferie i sommer- og hun ble vedlig godt mottatt her og der 😀
Vaniljeogpepeper hos Flaggermusvinger.blogg.no
Jeg har hatt påskenøtter
Og nå nylig Julekalender- med Vaniljeogpepper og Høne-Pøne Von Bentasil.
Men det som har vært det morsomste av alt er jo at jeg har truffet flere av bloggerne jeg har blitt litt godt kjent med her inne 🙂 Jeg har fått en bloggsøster, som jeg har truffet flere ganger, og nå senest rett før jul:
Verdens beste blogg-søster: Ladyaugust.blogg.no- blogg søster og venn på utsiden <3
Jeg møtte verdens beste Kjerstisandnes.blogg.no i sommer her i Oslo, og det blir ikke siste gangen heller skal jeg love deg 🙂
Jeg møtte verdens beste Engla, fra Englas.blogg.no, nå rett før jul-og vi fant tonen som bare det vi også 🙂
Og innimellom alt dette har jeg jo hatt noen andre litt mer hverdagslige blogginnlegg 😉
Dette var livet på blogg- i året som gikk, jeg er spent på hva som kommer i det nye året 🙂
Ingen kunne vel kjede seg som OSS som vokste opp på 70-tallet… Vi som knapt var vant med TV… og det som fantes av tv-programmer var i såfall for det meste forbeholdt voksne..og man måtte være minst 12 år før man fikk lov å se på Derrick liksom.. Så vi vokste opp med evnen til å KJEDE oss.. Ikke det at vi LIKTE å kjede oss, så vi fikk fort en slutt på det egentlig hvis det satte inn for alvor…. Litt SKIKKELIG kjeding, noen timinuttere på en gressplen i 8-9-års-alderen skapte stor kreativitet. Vi oppfant LUSKINGEN, som sikkert haugevis av andre 8-åringer gjorde akkurat på samme alderen, og vi var så kreative at vi satte en stor pappeske MIDT på gressplenen, og lusket inne derifra… Hellig overbevist om at ingen ville skjønne vi var inni der..
Vi sendte brev til Donald Duck &Co, Norge, og ba om Super-nøtter, da vi kjente behovet for å lære å fly fra garasjetaket… og skjønte at det ikke gikk uten supernøtter… i et øyeblikk av kjedsomhet og kreativ tenking..
Med tiden har vi lært oss til å ALDRI kjede oss nesten.. Kanskje mest av alt vi voksne… vi har programmert det meste av tiden vår etter arbeidstid. Men også mange av barn som vokser opp i dag har også så mange bundne aktiviteter at de ikke rekker å kjede seg… Går vi glipp av noe, når vi ikke kjeder oss litt innimellom? … Jeg har ikke noe fasit-svar,jeg bare funderer litt.. Og jeg ser at når jeg blir sittende å kjede meg litt, som jeg faktisk får sjansen til i jula… ja da kommer det mye rare tanker.. og en del kreative ideer..
Vet ikke om det er så fryktelig kreativt, men nå vokser det hvertfall fram en heklet tunika, fra sofakroken her snart 🙂 Jeg gir meg ikke.. Den blir forhåpentlig noe liknende denne… men man vet aldri fordi jeg hekler på frihånd 🙂
Sett forfra, og fra siden… skal altså ha hette… hvis jeg får til..
Tenker han Nerdrum tar kontakt snart jeg.. Og krever en egen en 😉 Disse er litt inspirert av Odd Nerdrums med hjelmliknende plagg, jeg , og som du har sett før, har jeg noen som har “ører” også, som Pluto.. Men her er altså siste tilskuddet, ferdig heklet i dag.
Vi kan vel alle føle oss litt som en sommerfugl i et vinterland innimellom. At man er bittelitt svak og skjør i enkelte faser i livet, ikke passer inn i det miljøet man er plassert i kanskje, leter litt etter sin plass eller føler at samfunnet og verden er litt for kald for oss noen ganger. Å være sommerfugl betyr at man kan flakse videre, til et varmere sted,men vi må bruke vingene selv. vi må ville de….Men ingen kan, verken sommerfugler eller andre, klare seg uten at andres hjelp fra tid til annen. Og VI er også disse ANDRE som skal hjelpe. VI er også vinterlandet, som bør gjøre vårt for at alle skal trives og ha det bra 🙂 Det er verdt å tenke over… ikke bare til jul, selv om det er en periode hvor det er viktig… men faktisk hver dag og hele tiden… Vi ER dette vinterlandet hver dag. Og det vil alltid være noen sommerfugler rundt forbi… en dag deg… en annen dag meg…
“Somerfuggel i vinterland” er en sang skrevet av Halvdan Sivertsen i 1987. Den er om toleranse og kjærlighet for hverandre, og går aldri ut på dato. Den nye utgaven med Halvdan Sivertsen og Vinni Saugstad, ble framført på minnemarkeringen 22. juli 2012.
Jeg vil igjen gi deg en litt anderledes opplevelse av hva sang kan være, for en som ikke hører. Tegnspråkpoesi er vakkert i seg selv, uten musikk, men her med musikk og tekst kan det bygge en bro, slik at folk som hører kan få et lite innblikk inn i deler av de døves verden <3 Nyt det 🙂
Idunn, som har oversatt sangene: “Mitt lille land” (som jeg la ut i går- HER) OG “Sommerfuggel i vinterland”, har egen blogg og den kan du finne her:
Husker du den vakre sangen, skrevet av Ole Paus, sunget av Maria Mena, den sangen som ble spilt mye i forbindelse med de tragiske som skjedde 22. juli? Jeg kunne sagt og skrevet mye rundt det.. Men jeg vil egentlig vise dere hvor vakker denne sangen også er på tegnspråk, det vakreste språket i verden. Det er tegnspråkpoesi, som bilder på hele sangen,og ikke ord for ord med tilhørende tegn.. For å forklare noe av det du ser. Len deg tilbake,og se det som en liten film med bilder, se hvordan hendene beveger seg til ordene og tonene, så vil du få en ny og anderledes opplevelse. Et lite blikk inn i en døv verden.. Kanskje en inspirasjon,til noe som ikke har med tegnspråk å gjøre, men noe som er vakkert. Hårene reiser seg på armene mine når jeg hører og ser denne videoen. Vakkert både med og uten musikken 🙂 Et lite land for oss alle 🙂
Nå er all løpingen og stresset over… nå er lyden av de utrolig høye maskinene skrudd av..Følelseen av å være kjørt gjennom en vaskemaskin, veldig, veldig fort er ferdig..Folk på kjøpesentrene har fått øyne i normal-størrelse igjen…. og er ikke lenger vidåpne og fulle av galskap…og verden har på en måte LAGT seg igjen… Og det er dette som er den beste tiden i jula synes jeg.. Jeg er utrolig dårlig på stress-situasjoner egentlig.. Jeg har bestemt meg for å prøve å gå saktere, prøve å senke skuldrene, prøve å si nei til ting , eller å gjøre ting litt mer som passer meg og hodet mitt.. Men jeg er utrolig dårlig på det altså..hvert år..
Verden kjører sitt eget løp, sånn i ukene før jul.. nesten som det der forbanna vaskemaskin-monsteret jeg snakket om på lille-julaften… og man blir nesten tvunget inn der… fylt full av vann eller annet rart, og kastet rundt og rundt i noen uker.. til man er blitt helt tommelumsk i hodet, kroppen kjennes mørbanket… Og ingen slår av knappen og slipper deg ut døra… før vaske-programmet er HELT slutt liksom… Og du vet hvordan det går med sommerfugler i vann og såpe virvlende rundt…
Oslo by kan være toppen av masethet i stress-tider, JEG kan være toppen av stresset i sånne mase-tider som advent er…selv om jeg VET jeg ikke skal bli det…Man ønsker innimellom at noen andre kan bare skru ned tempoet for en…skru av denne maskinen man blir suget inn i… skru ned lyden på den ENORME høytaleren som følger etter deg på gata.. Fordi innimellom er det HIMLA vanskelig å gjøre det selv…
Men NÅ, nå er vaskeprogrammet ferdg… og maskinen stoppet av seg selv.etter noen heseblesende runder med sentrifugen der på slutten.. Nå er vi alle tatt ut, tørket og brettet sammen fint.. Vi ligger pent i en skuff eller hylle. eller ganske enkelt på sofaen…… litt sånn på vent… Stille og deilig. Maskinen er slått av.. Og det skal gå en stund før vi skal inn i den maskinen igjen, hvertfall den som bråker SÅ fælt, og går SÅ fort rundt.. Så nå ligger vi her litt forventningsfulle til hva som nå skal skje… Ligger og nyter lyden av ingenting en liten periode, med beina i været, helt slappe å gode… før verden igjen tar full sats, og noen finner ut at de skal ta deg i bruk igjen.. 😉
Hvordan takler du stress-ukene før jul?
Er du flink til å takle stress?
Har du klart å skru ned tempoet nå, og finne roen?
