frodith

Har dere hørt om “planking” , “ugling/owling” eller “mooining”?  For dere som ikke vet det så er dette ulike temaer for bilder i naturen. “Planking” = man ligger som en planke ute i naturen, når det blir tatt bilder, gjerne som et tema gjennom en hel tur.” Owling” og “mooning” er i samme sjangeren- bare at her er man utformet som en ugle og  i sistnevnte viser man rumpa, utifra det jeg har hørt… Har visst gått som en farsott rundt omkring på ulike kameraer i de tusen hjem. Vel, kjedelige greier spør du meg.. nei, det er FROGGING som er tingen 😉 Dere vet FROG? Ja, altså “frogging”. Når nevø, søster og jeg slår oss sammen, blir det mye god-frogging både her og der, og sånt må man jo bare bli lattermild av, selv om nesa renner, stemmen kjennes som en fremmed mann sin, og jeg ikke kjenner forskjell på rosiner og en neve fluer, når det sklir ned gjennom halsen ved hotelfrokosten.. Ankom Bergen i dritt-form, men bestemte meg for at det ikke fikk påvirke turen, og det har den forsåvidt ikke gjort heller :-)Vi har kosa oss stort:- Beste søsteren og venninnen i verden, min kjekke og veldig FLOTTE nevø og jeg.

Vi startet opp med litt spider-ing, men fant fort at det var FROGGING som var tingen.

Frogging i flott natur i Bergen. Rett ved der Fløy-banen stopper på toppen. Vi gikk ned igjen. Eller hoppet nærmest 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

The Frogging Sisters

Frogging i høstløv

Frogging ved heisen. Legg merke til  froske-uttrykket 🙂

Baderoms-frogging

Og sist, men ikke minst: Frogging med froggen på ” vil- vite”-senteret  ( teknisk museum) 

Ellers hadde jeg en lengre samtale med denne sjøløven. Stemmen min liknet til forveksling på hans, så vi kunne kommunisere rimelig greit.

“Vil-vite”-senteret var veldig bra, er å anbefale hvis man har tenkt seg til Bergen.

Til slutt en liten do-historie. Til dere som har lest innlegget jeg skrev tidligere, i august: (“Jeg skjønner ikke en dritt”), eller til alle som er irritert på teite do-plasseringer eller annet teit med doer for funksjonshemmede:- På doen i Bergen var det ikke plasseringen av dopapirholderen, men plasseringen av selve doen som var problemet.  Legg merke til at bordet er plassert HELT OPPÅ doen. En rullestol kommer aldri i livet forbi der. Antageligvis ikke en som bare mangler en arm heller, for den saks skyld… Og dessuten var doen låst, så man måtte vel si i fra hvis man villle inn..Hvis du skulle være så uheldig å være funksjonshemmet, og tenkte man fikk heller prøve den ANDRE doen, den for de funksjonsfriske, så var den selvfølgelig plassert i kjelleren som dere ser.. Så dette med doer er en drittal sak.. Må nevnes at betjeningen så veldig rart på meg der jeg lusket rundt med kameraet og blitset 😀 Men litt må man “risikere” for noen gode bilder..

Snike seg inn her…? Neppe..

Ramle ned her i stedet?? Hm….

Så konklusjonen er: Bergen er en flott plass for frogging, og alt annet morsomt og koselig, men når det gjelder doer, er byen akkurat som andre byer…. De har ikke skjønt en dritt!!

Hørte en skummel dyp stemme på hotelrommet i natt. Helt klart ikke hverken nevøen min eller søsteren… Det var rett før jeg sa: “HVem der” ut i det mørke rommet.. Men oppdaget i tide, at det var min egen stemme.. Dyp og mørk… Pga jeg er FORFERDELIG forkjøla.. Var like grei å stå opp.. Og kjedelig være våken kl 6, uten strot å gjøre, så da ble det litt blogging likevel. Vi har bedrevet mye moro, og et tema for turen har vært Frogging! Dette får dere vite mer om når jeg er hjemme igjen 🙂 Skal på Viten-senteret i dag. Spennende. Minner visstnok litt om Teknisk museum. Jeg har kjøpe med strålende, ny og rød regnfrakk, IGJEN, men denne gangen av mer Olje-hyre typen, tåler regn i massevis, og ikke bare duskregn, som det stort sett ALDRI er, ikke hjemme heller. HA en flott dag alle sammen!

Dette er ikke et innlegg om mat, selv om overskriften kanskje skulle tilsi det. Dette er bare en liten klage fordi jeg er syk.. Når man hele uka sliter med å ikke være syk NOK til å holde seg hjemme fra jobb, så sier det noe om min arbeidsmoral. Jeg kan simpelthen nesten ALDRI væe hjemme. Må nærmest være sykehusinnlagt for å holde meg hjemme, og selv da har jeg problemer (de gangene det har skjedd).  Når klokken bippet forbi 15:00 på fredag, og siste spor av elever var forsvunnet ut skoledøra, så kjente jeg moralen sjekke ut.. Den forkjølelsen som hadde sittet fast i halsen, og verken gitt meg nattefred men heller ikke sykmelding, nærmest kastet seg over meg der jeg lusket ut døra på vei til høstferie.. Er det ikke typisk? Når man skal ha ferie. Tett i pappen, føler meg noe liknende en sylteagurk, som sitter fast i et sylteagurk-glass, med lokk. Lydene er hule, og jeg svømmer rundt i noe grums.. SNYLTE, SYLTE- forkjøla.. 

Ligger som en kald syltelabb på sofaen og inntar mengder med drikke, prøver å få halsvondten til å bli klar til å hostes litt med.. SNYLTE, SYLTE- forkjøla..

Endelig løsnet noe i hodet (huff, ikke noen viktige deler, tror jeg…). Det var proppen som løsnet, så nå var nesa klar til å bli plaget skikkelig. Men vondt do-papir, med papirlommetørkler, med alt man kommer over som man kan snyte seg i, slik at den (nesa) kan bli rød. Rød som sytetøy.. SNYLTE, SYLTE-forkjøla..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og foran meg ligger en tur til  Bergen. I regn og vind skal jeg stikke nesa foran meg i Bergens gater. Spise snyte, , spasere, snyte, shoppe og  snyte. Eneste trøsten midt i det hele er at min søster, som jeg skal  reise med, også er helt SYLTA 🙂

Etter en hel dag på sofaen (i går), med alle “medisinene”, kjempestor, mørk sjokolade, alene hjemme med “dame-tv”, kom jeg meg en liten tur ut i lufta i dag. Jobbet skikkelig for å legge på plass ansiktet, før jeg gikk ut. Og jeg skal love dere yngre, at det er ikke bare- bare, når man har rundet 40 år. Og jeg bruker ikke mye sminke heller, så det er liksom fuktighetskremen som må gjøre all jobben 😀 Men,men.. Kom meg ut, og fikk noen bilder av fargerik natur, og  et blekt, sykt ansikt. 



 Noen flere som har høstferie, og skal ut å plukke poteter snart 😉 ?  

😉

Ingenting kan måle seg med gode venner. Du vil kanskje protestere nå og si at “jo, kjæreste, barn, familie- det er minst like viktig” . Joda, det er riktig det, men jeg mener at det trenger ikke å være noen motsetning i dette egenttlig. Kjæresten, mannen, søsteren, moren eller barna, kan da være de beste vennene  man har de også, på en måte. Det jeg snakker om er vel egentlig at noen er glad i en, at noen bryr seg om at man har det bra, og viser det. Enten det er kjæresten som smører en brødskive til deg eller stryker deg lett over kinnet, barna som har tatt oppvasken uoppfordret, noen i familien sender deg noen gode ord på sms i hverdagen eller at de vennene du har fått opp igjennom årene gjør en hyggelig ting for deg..Her er altså en liten hyllest til alle gode venner i verden, visualisert med bilder av et par av mine gode venner 🙂

Forrige høst,nærmere jul, hadde jeg forferdelig vondt i ryggen når vår årlige høsttur skulle gå av stabelen. Vi reiser vanligvis en helg til Sverige, hvor vi gasser oss på hotel, og bare kobler av fra alt. I fjor kom jeg nærmest rett fra fysioterapeuten, og inn i bilen på vei til Gøteborg. Hadde fått masse øvelser som jeg måtte gjøre for å få bygget opp nye muskler , som den lange halsen min kunne bære hodet på, på en bedre måte…  En god venn er altså alle de vanlig tingene, som jeg nevnte over: som lytter, som trøster, som bryr seg, som smører en brødskive hvis du er syk, som gråter når du er lei deg, MEN gode venner  er også som disse under her:  de som i solidaritet gjør nakke/rygg-øvlser med deg når som helst, om så måtte være på en kafe på et shoppingsenter (legg merke til damen i bakgrunnen :-D), det er noen å prøve luer med – så man faktisk glemmer ryggen for en liten stund. Eller det er en som” ler fletta av seg” sammen med deg, i en  massasjestol på samme shoppingsenter. Bildene taler for seg selv

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå



Jeg lo så jeg skrek da jeg åpnet disse bildene på mailen min i går morges. Bildene var sendt av en av “aktørene” over, og gjorde dagen min SÅ mye bedre 🙂

Når det blir mørkere ute, og vi vet at husene lukker seg mer og mer inne for vinteren, så er tankene om NOE DER UTE flere og flere. Noen velger stearinlys eller te-lys, noen tar fram god bok og et ullteppe, noen tar fram strikketøyet og lager julegaver 😉 og noen tar fram “syden-katalogene” og titter i dem. (vel, det er vel ikke mange som har en VIRKELIG kataog lenger, det er vel mest surfting på nett). Men poenget er at noen setter seg ned, og finner seg i at nå er det stengt for vinteren!! ALT er stengt på en måte, folk mindre tilgjengelige, vinduene igjen, gardnene for. Bare orkideene som titter ensomme på FEIL side av gardina stakkar, titter ut på gata og den plaskvåte kalde asfalten. Vi MÅ JO bare finne oss i det, at det er sånn. År etter år. Vi jobber i mot, på hver vår måte, men mørkere og mørkere blir det, kaldt blir det, og det er en kjennsgjerning at folk holder seg mer innomhus. Uansett, mange begynner i denne tiden å planlegge turer. Noen planlegger for neste sommer, og mange sydenturer blir nok bestilt. Så kan man gli smertefritt gjennom vinteren, med bakhodet fullt av løfter og solstråler. Andre planlegger også turer for vinteren. Turer som gjør høsten og vinteren mer overkommelige i seg selv. To steder som er flott å dra uansett årstid, er SKottland og Island. Vel, midtvinters kan jeg ikke love dere noe,  men høstturer til disse stedene vil jeg tro er perfekt. Selv har jeg vært på alle stedene på sommerstid, men stedene er så værfylte, at det spiller egentlig ingen rolle om det er sommer eller høst tror jeg. Man opplever tre-fire årstider i løpet av en dag uansett.. Ta for eksempel Island:

Vakre Gullfoss. En biltur unna Reykjavik, stå på platået i blåsten er flott!

Midt i fossen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Eller hva med en liten tur til Den  Blå Lagune, når det plutselig blir sol, samme dag?

Vannet her holder jo ca 40 grader uansett årstid, pga jordvarmen. Godt for kroppen om høsten?

.Eller få et møte med geysirene. Møt Strokkur, den høyeste “aktive” geysiren på Island nå.

Søsteren min har møtt Strokkur i egen høye “person”, over hele seg 😀

Island var så fantastisk som jeg hadde håpet. Det var vær, og det var natur anderledes enn noe annet. Med geysirene, fossene, toppene som “poffet” litt røyk,  veiene uten asfalt, lille, rare Reykjavik, som mest minnet meg om en by i Finnmark. Nydelig var det, gode kaker, morsom kunst på husene, husene som var laget i bølgeblikk, shopping-gata, , alle lupinene, masse kaniner som løp ville i skogen i Reykjavik. Det var bare morsomt, rart, tøft, moderne, gammeldags,spesielt  og koselig. Et sted jeg gjerne drar igjen.

Et annet sted som er verdt et besøk i høst er Skottland. Jeg har vært der to ganger med samboeren. Men altfor korte opphold. I Glasgow, 4 netter. I Edinburgh, 6 netter.  Skottland er som en skattekiste. Man kan dra igjen og igjen, og finne stadig nye perler, og andre fine ting som “glitrer”. Forløpig har jeg  som sagt vært i Glasgow og Edinbrugh. Men det er jo så massevis av steder igjen verdt å se. Flotte grønne skoger, saftige åser med masse gress, gamle slott og enorme mengder med innsjøer. Det er som i et eventyr. Og folka der, trivelige som få, selv om vi ikke skjønner et kvekk av hva de sier… Men vennlige er de helt klart. Det viser de med hele seg 🙂 Som på Island er det mye vær i Skottland. Du er kjapt gjennom 4 årstider, i løpet av en luftetur langs elva som renner gjennom Edinburgh. Regnet sto RETT PÅ oss, hardt og vått, og vi kom plaskvåte hjem til hotellet mer enn en gang. Men det gjorde liksom ingenting, fordi det var så himla koselig der. Friskt, frodig, og herlig. Og plutselig dukker sola opp, for skyene har et herlig tempo.  Det er bare å kjøpe seg verdens fineste regn-jakke, og gode gummistøvler, så er dere klare for dette fantastiske landet.

En tur langs elva Water of Leith i Edinburgh føltes nesten som en tur i regnskogen, rent bortsett fra temperaturen da 😀 Men det var minst like frodig.

Og et frodig dyreliv vil jeg vel si 😉

 
Eller hva med å ta en bil eller busstur til Loch Ness, for å se om man ser monsteret. Man kjører forbi alskens innsjøer på veien, og den lune, trivelige buss-sjåføren var også guide. Han fortalte mange gode historier, både skrøner og rein skjær historie, og på en engelsk-skotsk som var til å forstå. Vi SÅ selvfølgelig Nessie både fra land og til vanns, i den mørke, mørke innsjøen.

Se på alt været dere, det er så herlig. Fra båten som duppet på den skumle innsjøen, så vi skyene i vill fart over himmelen. Man kjenner at man lever liksom, i sånne forhold.

Og blir det for MYE vær, så ta dere en tur inn på Camera Obscura. En herlig opplevelse for voksne OG barn 😉 Vi var jo bare meg og samboeren, men koste oss stort vi.

Så hva sier du? Tar du fram te-lysene og bestiller en sydentur for neste sommer? Eller ble du fristet til å bestille en liten høsttur nå?

En ung jente som har vært innom min blogg, og som jeg har vært innom bloggen til, har laget en konkurranse. Premien som JEG kan vinne,  er en ting som blir gitt til noen andre i et annet land. Måten jeg er med i konkurransen på er å dele innlegget på bloggen min. Jeg er jo som dere vet ganske ny på dette med blogg og på dette med “deling” og “liking” og linking. Men jeg skal nå prøve å linke dere over til hennes side så kan dere se den flotte premien, som er av den idealistiske arten, som kommer noen andre til gode langt borte. Dette er jenta si med tæl og flotte idealer. Ingen rosa-blogg dette nei. Fint om mange, både unge og litt eldre, hadde tenkt på denne måten. Da tror jeg at jeg nå deltar i konkurransen ved å linke der over hit  motionocean-siv.blogspot.com

I et  tidligere innlegg har jeg skrevet  om min stahet mot å ta i bruk nye ting. Ikke skulle jeg ha mobil, og  datamaskinen ville da helt klart “ta over” verden, sa jeg ung og sta på ungdomsskolen. Så det skulle jeg hvertfall ikke ha. Jeg var MOT datamaskiner. Og jeg anskaffet jo min første ganske sent, i 2001 kanskje,  en stasjonær arvemaskin etter samboeren, etter han hadde brukt den i 6-7 år. Skulle hvertfall ikke ha noe ny jeg nei. Holdt fint med den gamle.. Så, som dere vet, har jeg vært sta og  i mot å anskaffe  forskjellige duppeditter og nye ting, mest av stahet, men kanskje også litt fordi jeg er redd for å bli for hekta når jeg setter i gang. For jeg bli velidg hekta når jeg får “foten” for noe.  Tar liksom helt AV..

 Men jeg har noen småting som jeg bare er REDD, og ikke redd for å bli hekta på. Dette er ting som jeg synes jeg burde prøve på, nettopp fordi jeg er redd det. Det er vikig for meg å utfordre meg selv litt, hvertfall litt sånn innimellom. Når jeg har vært lenge i god-sonen og blitt litt treg. Jeg har jo måttet gjennom noen sånne VIL-IKKE -ting tidligere også. Som da jeg sto kilometervis inne i Thailands jungel i nord, og jeg forsto at den “raftingen” vi skulle være med på besto i å STÅ på bambus-flåter nedover strykene. Bambus-flåter som ble laget i timene vi rastet… Da ville jeg virkelig ikke være med på det, men helt umulig å trekke seg, flere kilometer inn i jungelen, når tre franskmenn, en amerikaner, to thailendere og en haug andre, sto forvenntingsfulle og klare. Da var det bare og svelge unna alle sommerfuglene som truet med å komme opp av magesekken, og stille seg opp p flåten…

  Alle liker vi vel å gjøre ting vi er flinke til, og sånn er også jeg. Men vi kan jo kanskje bli flinke til flere ting, eller hvertfall bli komfortabel på å gjør “skumle” ting EN GANG eller to? Så her kommer en bitteliten liste over ting jeg egentlig ønsker jeg kunne tørre å prøve  For noen vil dette framkalle latter kanskje, fordi det er jo bare blåbær for noen… og kan vel neppe sees på som en utfordring… men for meg derimot… En av disse  tingene  er å ri på hest.  (Ikke le så høyt!!)  Som dere ser på bildet under er jeg ikke veldig komfertabel.  Dette er ikke et spill for fotografen. Frykten er hvis jeg rir, at den skal løpe avgårde med meg, kjempfort, og jeg aner jo ikke hvordan jeg skal styre den, få den til å gjøre som jeg vil 😉 Det andre jeg frykter er at den skal bite meg, -kjempehardt! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er jo lærer, og på et leirskoleopphold måtte jeg  LEIE en hest som en av elevene skulle sitte på. Den ble nærmest plassert i hendene på meg, og så gikk hun heste-jenta sin vei. Og der sto jeg igjen, og hadde ikke noe valg, jegmåtte bare leie den. Jeg KLARTE DET, og var fryktelig stolt etterpå. Den bet meg ikke, og jeg tenkte at nå var jeg kurert.. Men da jeg var på Island i fjor merket jeg at jeg var like redd som før. Den ser jo ikke så stor og fryktinngytende ut, men jeg lover deg: DET VAR DEN!! 😉 

Siden jeg nå omtaler denne frykten, har jeg laget et lite nyttårsforsett for meg selv. I løpet av året skal jeg prøve å sitte på en hest.. Den må holdes HARDT av noen andre, i tømmene, men jeg skal sitte oppå. Viktig med nyttårsforsett er at de trenger slett ikke inngåes på nyttårsaften. De kan bestemmes når som helst! Og gjennomføres når som helst. Bare før september om et år, ikke sant? Sånn, det var den bittelille listen 😉 Jeg kan jo ikke gape over for mye heller..

Ute skinner sola, det er rim på bakken, det er løv på bakken, solstrålene glimrer i løvet på trærne og ned på de som ligger slitne på bakken.. Jeg er tidlig våken, med kaffe i koppen og søvn i øynene. Jeg lurer på å dra på jakt.” Kanin”-jakt.. Ja, ikke disse søte små, med neser som rynker seg og værhårene som blafrer, som ser på deg med små uskyldige, redde, runde kaninøyne. Neida, du VET hvilke kaniner jeg snakker om.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På stolen ligger de “kamuflasjefargete klærne” og  “våpnene” ligger klare ved kjøkkenbenken. Men er det ikke litt grums jeg kjenner i halsen,  er den ikke LITT sår? Kanksje den ikke tåler kaninjakt? Jeg vet at kaninene i mitt område er velfødde, store og helt klare til å “skytes”, men med sår hals er det vel neppe sunt å dra på kaninjakt?? Ryggen er litt sliten også, etter mye strikking og heftig tegnspråk-snakking, og den skal vel som fysioterapeuten min har sagt, ikke belastes for mye. “Nei, her får man la kroppen bestemme” tenker jeg, og tar meg en tur UT i naturen i stedet for 😉 

Jammen bra at FORNUFTEN vant, for ute var det nemlig noen som hadde malt verden i fantastiske farger, en stor pensel hadde vært overalt i natt og gjort det hele helt ugjenkjennelig 😉 En kunstutstilling der ute. Vakkert å se på, og godt for ryggen, og jeg har vært lydig og gjort som fysioterapeuten min har sagt. Men EN DAG, om ikke altfor lenge,EN DAG…skal jeg ta på meg utstyret og gå løs på kaninene som har flyttet inn 😉 

Ingenting er finere enn høstens egen utstilling,eller hva synes dere?

På tirsdag når jeg gikk hjemover fra jobb, var det kjempevarmt.. eller dvs kanskje 13-14 grader. Og det kaller vi vel KJEMPEVARMT i september? Eller i juli-august også, for den saks skyld, etter denne sommeren eller? Deilig var det hvertfall, og det var høst hadde jeg hørt.. Men føltes som sommeren. Sola skinte og himmelen var blå. Men SÅ  snek skyene seg sammen. Sakte, sakte, ble det mørkere og PLUTSELIG var det som om noen skrudde av lyset. Det ble HELT mørkt, og HELT kaldt. Og torden, lyn og kraftig regnvær durte og bråkte på utsiden… Noen hadde på en måte skrudd av ovnen også. Og nå er det høst, er det ikke? På ordentlig!? Uansett årstid, uansett grader,  masse koselig skjer eller har jeg i vente 🙂

•   Jeg gikk ” Elvelangs”  på torsdag.. Jeg hadde aldri vært med før, men bestemte meg for å bli med i år. For dere som ikke vet hva det er, så er det tur langs Akerselva, i fakkellys i høstmørket. Det skjedde mye forskjellig underveis.. Sang, teater og akrobatikk.  Jeg gikk, sammen med søsteren min.  Hun har vært med før, og var nærmest veteran. Det var en mørk og koselig opplevelse. Innimellom fakler, høstmørke og sang var det mye fint å titte på

• Vi har anskaffet oss siste sesong av Big Bang Theory. Er så deilig å ha sånne kvelder, med maraton-kikking på denne serien. Mulig jeg har litt problemer med å bli voksen, for jeg elsker fremdeles en del sånne ungdomsgreier. Jeg mener denne serien har herlig, “moden” humor jeg da 😉 
• Bergens-tur i høstferien. Lenge siden jeg har vært der. Skal med søsteren min og nevøen min. Gleder meg masse, ligge på hotel, shoppe, titte på ulike severdigheter, gå på restaurant, KANSKJE treffe en gammel venninne, traske i regnet med nye røde regn-jakka og kose meg med søs og nevø.

      
Røde regnjakka holder litt vann unna..  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• Det er Katie Melua-konsert på Folketeateret i november. Jeg har vært og kjøpt billetter til søsteren min og meg. Vi er “BLOD-FAN”  (he,he) og har vært på to konserter med henne i Langesund, i 2009 og 2010. To skikkelige STALKERS 😉 Det er litt spesielt når hun har konserter på sånne små, fine steder, så man kan ta en ferietur der i samme slengen, det gjorde vi. Men det skal bli hyggelig med en helt vanlig tirsdag kveld, på Folketeateret også.  Musikken hennes gjør meg glad, fordi jeg har hatt noen flotte opplevelser rundt konsertene og jeg synes hun har en flott stemme.

• Skal vel kanskje på en juletur med venninne mine i år også. Sverige er landet og gaver er et stikkord. Tidligere har turene vært lagt til Gøteborg, Uddevalla, Trollhættan og  Karlstad. Et par ganger på vært sted nesten. Det er mye koselig på turene: nissing, turer på morgenkvisten, gode middager, sjoko på rommet, svømming i basseng, masse gaveshopping og litt intern spa-behandling. Det vil si kanksje et vanlig kar-bad eller en ansiktismaske 😀

Har dere noe hyggelig på programmet i månedene som kommer?

(bilde fra Utmarka.net)

Lemen er en urettmessig utskjelt dyregruppe, synes dere ikke? De er små og søte, og er glad i naturen. De får allikevel urettmessig mye TYN etter min oppfatning.. Jeg var på en fjelltur for noen år siden med søsteren min, og da vi kom et lite stykke på veien, var bakken nærmest teppekledd med lemen. Det lå tett i tett med lemen bortover, 20-30 for hver meter, nesten som et teppe altså.. “Det er lemenår!”, hveste folk irriterte rundt omkring. “Pass dere ii naturen, vannet er sikkert forurenset av dyrebasiller” osv.. Og vi trasket i vei, bortover stien… Det var helt “bløtt” på bakken.. Litt ekkelt, men dyrene var i det minste døde.. Man kan tråkke på døde lemen, men du skal ikke tråkke på et lemen i levende live!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og hvor vil jeg så med dette LEMEN-forsvaret? Vel, i går var det jeg som var lemen!! Og jeg var slett ikke død, men veldig mye levende.. Og tråkk ikke på meg DA!!!  Startet med litt slitsom dag på jobb.Vondt i hodet hele dagen. Og til sist skulle jeg avslutte med koselig kafèbesøk med venninna mi. Innom apoteket. Sto allerede  en kø ved kassa som var for de uten resept. En mann hadde tydelig stått der LENGE. Så ut til å ha “stivnet” nærmest. Jeg hørte med han om det hadde vært noen der, som kanskje oppholdt seg på lageret og lette etter noe e. l.  Nei, ingen som hadde snakket med han nei.. Sto en apotekarbeider midt i lokalet, og veiledet noen som skulle kjøpe sminke!! Helvetes sammnblanding av produkter!! Der sto vi med “vondene” våre ved kassa, smertestillende piller, bandasjer og det som verre var, og sikkert 4-5 stykker TYDELIG i kø… og der står hun og selger sminke.  Om han hadde ropt på damen?? Nei, det hadde han ikke gjort, han i køen. Så iltre lille dyret freste opp: ” Er det mulig å få noen til  å ta betalt i kassa her?” Kom en dame ilende til, etter lit jatting med sminke-folket…

Neste sted: kafè. Møte venninne. Bestilte middag. VELDIG sulten! Gledet meg!! Jeg og venninna skravlet i vei, men uten mat og drikke duger helten (les: jeg) ikke… Etter 20 minutter veniting på en forholdsvis enkel rett, begynte kinnene og flagre, som på dyret over… Jeg bort til kassa: “Når kommer maten min?” Det var faktisk HELT UMULIG å si.. De måtte nemlig koke nudler. Og det er tydeligvis et voldsomt prosjekt.. Det var ikke det at 20 minutter er så voldsomt lang tid å vente. Men de hadde ennå ikke BEGYNT på retten (pga nudllene). Og det var mest det at de ikke kunne ANTA en tid den var feridg en gang. Jeg ba de gi meg en tid, TO ganger. Men det skule bare ta “en stund” til. Ikke godt nok for den iltre lile i går… Som jeg har sagt før, er jeg egentlig ganske tålmodig og konfliktsky egentlig til vanlig, Men i går tok jeg visst igjen for alle årene med med nikking og smiling. Jeg liknet en blanding av dyret over, og en ballong som noen slipper opp knuten på. Slik at den fyker hissig rundt i rommet. Jeg lå hvertfalll igjen som en lemen-fell (bjørnefell?) eller en sprekt ballong etterpå….  Jeg kjerftet skikkelig  fra meg og krevde pengene tilbake… Så hva er lærdommen av dette? Ikke tråkk på et levende lemen, da sprekker det!! 😉

i dag er jeg derimot blid igjen 😉